Samfunn
Kripos-sjef vil ha pause i politireformen
Kripos-sjef Ketil Haukaas mener det er for mange parallelle omstillingsprosesser i politiet. Han ber om en reformpause slik at nye ting får tid til å sette seg.
Kripossjefen mener at omorganiseringen av de nye politidistriktene må få tid til å sette seg før man begynner med å endre organiseringen av særorganene, skriver Klassekampen.
– Jeg har flere ganger brukt uttrykket "når du skal skifte hjul på bilen, så er det vanskelig å gjøre det i fart, i alle fall når en tar av alle hjulene samtidig", sier Haukaas, som mener dette er en treffende beskrivelse på situasjonen.
Det er utredningen fra Særorganutvalget som får Haukaas til å be om en pust i bakken. I rapporten foreslås det blant annet å legge både Kripos og Økokrim til en ny nasjonal seksjon for bistand og etterforskning. Den nye avdelingen skal også ha ansvaret for etterforskning av datakriminalitet.
Utvalget foreslår også å legge ned både Utrykningspolitiet og Politiets utlendingsenhet, samt omorganisere de forskjellige særorganene. Alt dette kommer på toppen av sammenslåingen av landets politidistrikt.
– Dette er en kjempestor utfordring. Mitt råd er å ikke legge rapporten i en skuff, men gjøre seg ferdig med distriktsstrukturene og få de nye distriktene opp og gå før en gjør noe med særorganene, sier Kripos-sjefen.
Ideelt sett mener han at man burde ha sett på hele politiets organisering med en gang og ikke delt det opp slik som nå. Når det først er gjort på denne måten må endringene få tid til å tre i kraft og sette seg før neste steg tas. Noe som igjen gjør at prosessen vil ta lengre tid.
Nylige artikler
Endringer i regjeringen: Støre på Slottsplassen med de nye statsrådene
Elevene som ikke er med i PISA-tallene
Norge oppretter ambassade i Qatar
Sveriges regjeringsalternativer: Anderssons umulige dilemma
Når ønsket om å jobbe møter behovet for tilrettelegging
Mest leste artikler
Sykmeldt: Slik ber du om tilrettelegging uten å dele diagnose
Tjenende lederskap: selvmotsigelse eller bærekraftig ledelse?
Forbes: Kong Harald V hadde liten konstitusjonell makt. Han ledet likevel
Høyesterett skal avklare «særlig uavhengig stilling» og overtid
Kommuneforskere: Norge mangler politisk vilje til omstilling