Krisen kan koste Gjedrem friheten - Ikke en selvfølge at Norges Bank styrer renten

«Dersom renten ikke settes ned tidlig neste uke,

bør regjeringen instruere sentralbanken.»

(Ola Borten Moe, Sp, VG 7. desember).

«Renten er førstelinjeforsvaret i finanskrisen.

Den er allerede satt ned og vil gå ytterligere ned.»

(Jens Stoltenberg, AP, 6. desember, NTB).

«Det er ingen grunn til å vente med å sette ned

styringsrenten.»

(Ulf Leirstein, Frp, NTB 6. desember.)

Norges Bank opplever nå det sterkeste politiske presset siden Svein Gjedrem ble banksjef i 1999. Lederen av Stortingets næringskomité, Ola Borten Moe fra Senterpartiet, er en av flere sentrale politikerne som mener den norske sentralbanken har brukt for lang tid på å justere rentenivået etter at den internasjonale finanskrisen feide inn over landet.

«Gjedrem har vært treg. Han har vært treg med å få renten opp og han er treg med å få den ned. Han har vært mye tregere enn sine kolleger i andre land – brukt lengre tid mellom hvert rentemøte og tatt små skritt. Det er åpenbart at dette utløser en debatt om sentralbankens rolle,» sier Borten Moe. Og debatten vil komme. Flere eksperter Mandag Morgen har snakket med, mener det langt fra er noen selvfølge at en uavhengig sentralbank styrer pengepolitikken.

«I Norge har den uavhengige sentralbanken en kort tradisjon. Det har likevel vært en tendens – både blant økonomer og politikere – til å fremheve dagens system som selvinnlysende,» sier forsker Gunhild J. Ecklund ved Senter for Næringslivshistorie på Handelshøyskolen BI. Hun har skrevet doktorgradsavhandling om pengepolitikken i perioden 1945-1954, da politikerne avskaffet ordningen med en uavhengig sentralbank.

«Jeg har studert Norges Banks rolle og dens uavhengighet i et historisk perspektiv. Rett etter andre verdenskrig var det en utbredt oppfatning at renten var et upresist og lite effektivt styringsmiddel. Dagens finanskrise kan bringe slike tanker opp igjen,» sier Ecklund. Hun ønsker ikke å ta stilling til om dagens system er godt eller dårlig. Poenget er å peke på politiske aspekter som finanskrisen kan føre til.

«Det siste tiåret har rentenivået vært lavt. Systemet med en uavhengig sentralbank er dermed ikke blitt satt på politisk prøve. For folk flest har det egentlig ikke spilt noen rolle hvem som har bestemt rentenivået,» sier Ecklund.

Hovedargumentet for en uavhengig sentralbank er å hindre politikerne i å føre en uansvarlig pengepolitikk. Politikerne skal for eksempel slippe å bli fristet til å kutte renten før et valg. Spørsmålet er hva som vil skje dersom Norges Bank unnlater å kutte renten i takt med andre sentralbanker.

Torsdag er det forventet at sentralbanksjef Svein Gjedrem (se tekstboks) setter ned renten med minst én prosent fra dagens nivå på 4,75 prosent.

Dersom renten ikke går ned, kan det føre til at politikerne griper inn. Når en høy rente begynner å koste arbeidsplasser og folk kjenner smertene av høye utgifter på boliglån, er det ikke fullt så selvinnlysende at en uavhengig sentralbank er best, mener Ecklund. «Finanskrisen har allerede ført til krav om mer politisk styring, og jeg tror det vil bli mer debatt,» sier Ecklund.

Mange av krisene i mellomkrigstiden var knyttet til problemene med å ha en uavhengig sentralbank. Krisene den gang medførte at de fleste – i motsetning til i dag – var enige om at politisk styring var det eneste rette (se figur).

«Jeg er interessert i å få frem en erkjennelse av at den uavhengige sentralbanken er et politisk konstruert system. Det er ikke en naturlov som sier at sentralbanken må være uavhengig. Tvert i mot er det noe vi har valgt,» sier Ecklund.

Sentralbanker tok feil

Finanskrisen har vist at det er vanskelig for sentralbanker å spå om hvordan situasjonen vil utvikle seg. Det var kjent at verdensøkonomien gikk dårlig etter at man innså problemene i boligmarkedene i slutten av 2007. Likevel var det mange sentralbanker som ventet med å kutte rentene. I en ny rapport fra Bank for International Settlements (BIS), som blant annet skal fremme internasjonalt monetært og finansielt samarbeid mellom verdens sentralbanker, kommer det frem at flere sentralbanker gjorde en stor feil da de ikke umiddelbart satte ned rentene.

Den Europeiske sentralbanken hevet sin rente så sent som i juli 2008, selv om det begynte å bli klart at Eurosonen var på vei mot resesjon.

Norges Bank økte sin rente i juni 2008 med 0,25 prosentpoeng til 5,75 prosent og holdt dette nivået helt frem til 15. oktober.

Et annet problem for sentralbanker som styrer etter inflasjonsmål er at boligprisene ikke har vært regnet med. I perioden etter at dot.com-boblen sprakk i 2001 ble renten satt ned til et rekordlavt nivå av daværende sentralbanksjef i USA, Alan Greenspan, som styrte etter inflasjonsmål. Inflasjonen i USA var lav, blant annet på grunn av at Kina leverte billige forbruksvarer og at det var lite ledig kapasitet i økonomien. En rente helt ned på én prosent i USA førte til en gigantisk lånefest og boligpriser som skjøt i været. Dette bidro til dagens finanskrise.

«En uavhengig sentralbank som handler slik kan påføre økonomien stor skade. Og når skaden er skjedd, må myndighetene gripe inn – altså er ikke sentralbanken lenger selvstendig,» sier professor Steinar Strøm ved Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning.

Han tror at det vil bli stilt spørsmål om hensikten med dagens inflasjonsmål. I tillegg mener han det bør vurderes på nytt hvor uavhengig en sentralbank kan og bør være. «Vi var nok litt for ivrige med å si at en uavhengig sentralbank ville være den beste løsningen på pengepolitiske tiltak. Jeg tror heller ikke det fungerer å bruke renten som et virkemiddel for å styre inflasjonen,» sier Strøm. Han mener ideen om en uavhengig sentralbank er importert fra USA – drevet frem av miljøer i amerikansk makroøkonomi – og representerer en forbigående trend.

«Økonomifaget er preget av moteretninger og alle har en tendens til å gå i flokk. Det skal bare et tilstrekkelig antall økonomer til, så hopper alle,» sier Strøm. Også han tror det blir en ny debatt om sentralbankens rolle dersom arbeidsledigheten stiger. «Mange mener det ville være farlig å slippe politikerne til når det gjelder pengepolitikk. Men politikerne styrer jo allerede finanspolitikken, og de kan i teorien gjøre like mye galt der,» sier Strøm.

Bransjen bekymret

Det politiske presset mot Norges Bank bekymrer økonomene i de største forretningsbankene. På 1950- og 1960-tallet var troen på at politikerne kunne styre pengepolitikken utbredt. Men den økonomiske politikken i Norge førte til stor ustabilitet på 1970- og 1980-tallet. Høy inflasjon ble akseptert fordi man trodde man måtte velge mellom prisstigning og arbeidsledighet.

Etter at sentralbanken igjen ble uavhengig – og Svein Gjedrem tok over som sentralbanksjef i 1999 – har politikerne lagt seg lite opp i hva Norges Bank gjør. I løpet av finanskrisen har situasjonen endret seg:

«Regjeringen har gått mye lenger enn før – og nesten lagt ordene i munnen på Norges Bank. Det tror jeg er litt uheldig. Det har vært med på å nøre opp under hysteriet med å overby hverandre i hvor mye renten skal senkes,» sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets. Han er medlem av den uavhengige ekspertgruppen Norges Bank Watch, som årlig gir ut en rapport der de evaluerer Norges Banks pengepolitikk.

Juel mener det presset som kommer fra politisk hold i disse dager, i seg selv er et godt argument for å ha en selvstendig sentralbank. «Man kan bare gjette hva som hadde skjedd dersom dagens rentepolitikk ble styrt av Finansdepartementet. Det hadde vært aldeles håpløst,» sier Juel.

Det eneste som kan velte dagens ordning er ifølge Juel om Norges Bank gjør en generaltabbe som ville gjort det politisk umulig å opprettholde mandatet. For eksempel hvis Norges Bank tar svært feil i en alvorlig sak, slik at et politisk flertall på Stortinget går inn for å ta tilbake kontrollen. Juel mener at dersom politiske miljøer for ofte går sterkt ut og mener at Norges Bank bør gjøre noe annet enn det gjør, undergraves mandatet banken har. «Over tid vil det kunne føre til krav om at politikken igjen underlegges direkte politisk styring. Både regjering, Storting og Norges Bank har et ansvar for at det ikke utvikler seg slik,» sier Juel.

Seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug i DnB Nor Markets mener også at den uavhengige sentralbanken står i fare for å bli svekket. «Sentralbanken kan nok være uavhengig selv om folk roper på den og den handler – det betyr ikke at den har mistet sin uavhengighet. Men det er en snikende tendens til å legge svært stort press på hva sentralbanken skal gjøre, spesielt i nedgangstider. I praksis er det derfor ikke gitt at Norges Bank forblir grunnleggende selvstendig fremover,» sier Orskaug.

Senterpartiets Ola Borten Moe mener at det blir feil dersom politikere ikke skal kunne uttale seg om hva Norges Bank gjør.

«Selv om sentralbanken er uavhengig, så opererer den ikke i et politisk vakuum. Jeg for min del mener det bør være en uavhengig sentralbank – men jeg hadde ønsket meg en bank som spiller en langt mer proaktiv rolle,» sier Borten Moe.

En diskusjon om rentenivået trenger ifølge Borten Moe ikke å utvikle seg til en diskusjon om sentralbankens uavhengighet. «Det er merkelig om norske politikere ikke skal kunne ha en oppfatning om pengepolitikken – selv om ansvaret ligger hos Norges Bank. Pengepolitikken er tross alt det viktigste virkemiddelet vi har for å få fart på dette landet,» sier han.

Tekstboks

Norges Bank

* Hovedoppgaven til den norske sentralbanken, Norges Bank, er å sikre økonomisk stabilitet ved hjelp av pengepolitiske virkemidler.

* Sentralbanken styrer etter et inflasjonsmål på 2,5 prosent

* De fastsetter styringsrenten som er bankenes rente i Norges Bank

* Regjeringen har mulighet til å instruere sentralbanken, men det vil bli sett på som svært kontroversielt dersom dette skulle skje.

Tekstboks

Politikernes egen Odyssevs

Store Norske har avspist sentralbanksjef Svein Gjedrem med fem fattige linjer i siste utgave. Ikke desto mindre venter hele Norge på hvor hardt den 58-årige rogalendingen kutter i styringsrenten onsdag. Som vanlig kommer det til å skje med Gjedrems sedvanlige, knastørre, avmålte stemme. Hvert ord gjennomtenkt, men alltid med muligheter for flere tolkninger.

Svein Gjedrem er politikernes svar på Odyssevs. For å holde styr på sin egen tilbøyelighet til å ta beslutninger som er populære hos velgerne, har de bundet seg selv til masten ved å overlate pengepolitikken til Norges Bank. Sammen med handlingsregelen fungerer Norges Banks frie stilling som en garantist for politisk edruelighet.

Svein Gjedrem er født og oppvokst på Finnøy i Rogaland, hvor faren var meieribestyrer. Som det sømmer seg en ung mann fra matematikeren Niels Henrik Abels hjembygd, ble Gjedrem tidlig interessert i matematikk. Men han hadde en sterk interesse til. Han ville spille fotball. Mye fotball, og Oslo var på den tid byen hvor de to interessene kunne kombineres best. Fotballinteresserte vil huske ham både fra Viking og Lyn. Uten å nøle kaster han seg fortsatt ut i en fotballdiskusjon på kort varsel. Han er dessuten kunstinteressert og har derfor samlet alle de fire verkene som Norges Bank eier av Kjell Pahr-Iversen (rogalending han også, selvsagt) på sitt sjefskontor i Hermod Skånlands godt bortgjemte praktbygg under Akershus-murene i Oslos gamle sentrum.

Ferdig som sosialøkonom fikk Svein Gjedrem sin første jobb som konsulent i kredittpolitisk avdeling i Norges Bank i 1975. Deretter steg han kvikt i gradene i Finansdepartementet og rakk i tillegg et kort opphold i EU-kommisjonen før han ble finansråd i Finansdepartementet. 1. januar 1999 ble han beskikket som sentralbanksjef i Norges Bank, der han nå er inne i sin andre seksårsperiode.

Det er ingen stor hemmelighet at Svein Gjedrem er fornøyd med den uavhengige rolle sentralbanksjefen har spilt i norsk økonomisk politikk de siste årene. Det har politikerne også vært. Inntil finanskrisen banket på døren. Nå – i en situasjon hvor politikerne mer enn noen gang trenger å holde seg selv i ørene - mumles det igjen om behovet for overstyring.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no

Research: Joakim Jacobsen

joakim@mandagmorgen.no