Leger kritiske til alderstesting av asylsøkere

Verken legenes etikkråd eller Den norske legeforening vil at legene skal gjøre testene.

– Foreløpig hefter det så stor usikkerhet ved disse undersøkelsene at det å ta en avgjørelse som har så stor betydning for disse unge menneskene vil vi ikke anbefale leger å gjøre, sier president Marit Hermansen i Den norske legeforening, til TV 2.

Når asylsøkere som kommer til Norge ikke uten videre blir trodd på alderen de oppgir, kan de alderstestes. Undersøkelsen er frivillig, men Utlendingsdirektoratet (UDI) sier at om noen nekter, kan det få betydning for vurderingen av asylsøknaden.

Fire av ti over 20 år

I 2015 og 2016 kom det vel 5.800 enslige asylsøkere til Norge som oppga at de var mindreårige. Av dem har 3.300 vært gjennom en fullstendig medisinsk aldersvurdering. Resten ble vurdert til å være reelt mindreårige uten test.

Av de 1.700 som ble undersøkt fra januar til oktober i fjor fikk 40 prosent fastsatt alderen til 20 år eller eldre. Siden UDI legger inn en sikkerhetsmargin på to år, ble disse vurdert som over 18 år. Søkere som får alderen vurdert til 19 år, vil altså bli behandlet som 17-åringer. Ni av ti asylsøkere som blir behandlet som mindreårige får ja til å bli i Norge.

– Mange års erfaring fra Norge og andre land, viser at en del asylsøkere som i virkeligheten er voksne, oppgir en lavere alder, sier UDI-sjef Frode Forfang på sin blogg.

En av grunnene til at Norge gjenopptok aldersundersøkelser på midten av 2000-tallet var reaksjoner på at voksne bodde sammen med barn på mottak ment for mindreårige, ifølge Forfang.

Den medisinske aldersvurderingen er én av flere faktorer når alder fastsettes.

Ingen gode metoder

Metoden som benyttes i dag, der alderen fastslås ved hjelp av røntgen av håndledd og tenner, er omstridt til tross for sikkerhetsmarginen.

Rettsmedisinerne ved Oslo universitetssykehus er bedt om å vurdere saken. og vil gi sin konklusjon til Helse- og omsorgsdepartementet i februar. Men sjefen for rettsmedisinerne er klar:

– Det finnes ingen gode metoder. Med den kunnskapen vi har nå vil det fortsatt være håndrot-røntgen og tannrøntgen som vil danne basis for undersøkelsene, sier avdelingsleder Truls Simensen ved rettsmedisinske fag ved Oslo universitetssykehus til TV 2.

Kan ikke nekte

Helseminister Bent Høie (H) understreker at legene ikke kan reservere seg, og påpeker at han har gitt oppgaven til rettsmedisinerne ved Oslo universitetssykehus.

– Det er Rettsmedisinsk institutt som har ansvaret for å løse den oppgaven, og så er det ikke Legeforeningen som styrer verken Rettsmedisinsk institutt eller den enkelte legen, sier Høie til TV 2.

Ifølge Oslo universitetssykehus er det i dag ingen konsensus om hvordan medisinsk aldersundersøkelse skal gjennomføres eller praktiseres, verken i Skandinavia eller Europa, til tross for at slike undersøkelser utføres i de fleste europeiske land. Hånd- og tannrøntgenundersøkelsen er mest utbredt.