Lite verdi i strategisk planlegging

Strategier må vurderes som ferskvare med kort levetid. Det gjør at nytteverdien ved store og omfattende strategiprosesser blir svært begrenset. Tradisjonell strategisk planlegging er i ferd med å gå ut på dato. Det er konklusjonen i en ny doktorgradsavhandling ved Handelshøyskolen BI, «Strategizing in Complex Contexts» av Frank Elter.

Norske ledere er blitt opplært ved handelshøyskolene til å tro at strategisk planlegging er nøkkelen til suksess. Elter mener det er behov for en ny måte å tenke planlegging på, fordi omgivelsene man planlegger i forhold til, hele tiden er i bevegelse. Strategiplanlegging må derfor være en løpende aktivitet, som utvikles dynamisk i forhold til omgivelser i kontinuerlig endring.

Det er ikke mulig å planlegge hvilket produkt eller marked som vil gi suksess og lønnsomhet. Det er markedet som styrer. Utfordringen for organisasjonene blir derfor å respondere raskt på kundepreferansene. Dette gjelder særlig for bedrifter som opererer i komplekse markeder preget av raske endringer. Elters viktigste studieobjekt er Telenor, og han har analysert strategiarbeidet i teleselskapet de siste 30 årene.

Omfattende forskning dokumenterer at strategisk planlegging har begrenset levetid, fastslår Elter. Problemet er at strategiforskning ennå ikke har kommet opp med gode alternativer til den lite hensiktsmessige strategiske planleggingen. Konturene av alternativer til strategisk planlegging begynner nå å avtegne seg. Grunntanken er at strategien hele tiden må kunne forandres. Dermed blir organisasjonen viktigere enn planprosessene.

Elter kaller prosessen som bør erstatte den tradisjonelle strategitenkningen «strategizing». Bedriftene må organisere sine resurser og aktiviteter slik at de er klare til å hive seg rundt for å gripe nye muligheter. Den samme evnen til rask omstilling er nødvendig for raskt å fjerne ulønnsomme posisjoner. For å lykkes med dette trengs arenaer som gir rom for rask kommunikasjon, og forpliktelse til handling på tvers av funksjoner og nivåer i hierarkiet, mener Elter.

Prosesser fremfor planer

Når omgivelsene endrer seg raskt, har strategiplanlegging veldig begrenset verdi, fordi forutsetningene ofte endres før planen er iverksatt. Dynamiske organisatoriske egenskaper, som gir selskaper mulighet til raskt å respondere på markedets dom, blir derfor en forutsetning for suksess. Utfordringen for toppledelsen er ikke å lage en langsiktig strategi, men å bygge gode organisasjonsformer. Strategi må fokusere på prosessene som stimulerer kombinasjonen av strategisk tenkning og strategisk handling.

Et viktig element for å få nødvendig omløpshastighet er desentralisert beslutningsmyndighet. Mellomledere og personell som jobber tett mot kunder og marked, må få armslag til å prøve ut nye ideer. For å forbedre organisasjonsprosessene, må bedriftene inkludere ulike arenaer for å bringe sammen de ulike formelle og uformelle prosessene som til sammen utgjør strategien. Slike arenaer kan være tverrfaglige prosjektteam eller beslutningsfora. Et krav til effektive arenaer er at de muliggjør rask kommunikasjon på tvers av funksjoner og nivåer i beslutningshierarkiet.

Et annet element er å jobbe på tvers, slik at ressursene brukes i bredden når det skal mobiliseres intellektuell kapasitet for å møte nye forretningsmuligheter. I innovasjonsbedrifter er det i tillegg spesielt viktig å knytte til seg eksterne miljøer. Mange av de store innovasjonene med utspring i Telenor-systemet er oppstått som et resultat av samarbeid gjennom et nettverk av eksterne organisasjoner. Organisatorisk integrasjon blir et nøkkelord.

Referanse: Elter, Frank: «Strategizing in Complex Contexts», doktorgradsavhandling Handelshøyskolen BI, Sandvika 2004