Lokal mat: Mest for den urbane eliten eller velkommen vekst?

Salget av lokal mat og drikke vokser fremdeles over dobbelt så raskt som omsetningen i resten av dagligvaremarkedet, heter det i en pressemelding fra Matmerk.

– Vi er allerede snart halvveis på veien til å nå målet om en lokalmatomsetning på 10 milliarder i 2025. Det er jeg strålende fornøyd med, sier landbruks- og matminister Jon Georg Dale.

Norske dagligvarebutikker selger lokalmat og lokal drikke som aldri før. Fra i fjor har omsetningsveksten av lokalmat i butikk vært på 8,8 prosent og utgjør 4,8 milliarder kroner. Omsetningsveksten er 2,5 ganger så høy som i resten av dagligvaremarkdet, der veksten bare var 3,1 prosent, skriver Matmerk.

Tallene omfatter ikke omsetning på Bondens marked, gårdsutsalg, matfestivaler, hoteller og restauranter. Den reelle omsetningen er derfor høyere enn 4,8 milliarder kroner, heter det.

– Når vi nå satser på å sette mat og reiseliv enda mer sammen, er jeg trygg på at vi tipper 5 milliarder i omsetning neste år. Landbruks- og matdepartementets reiselivsstrategi, vil gi viktige føringer for kva jeg tror må til for å få endd sterkere vekst i denne delen av lokalmatmarkedet, seier Jon Georg Dale.

Samarbeid og kvalitet

Hva er egentlig «lokal mat»?

Matmerk har i samarbeid med dagligvarekjedene og myndighetene kommet fram til følgende definisjon:

«Mat- og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie».

– Folk vi ha adresse på maten, det er sikkert. At dette er et marked i stor vekst har vi sett tydelig de siste årene. Og med så rask vekst er det viktig at Matmerk og andre sentrale aktører på området, blir enda flinkere til å jobbe sammen og legge til rette for produsenter av både lokal mat og drikke. Vi må lage infrastrukturen og apparatet rundt som gjør at de kan konsentrerer seg om gjøre det de er så utrolig gode til, lage fantastisk norsk mat og drikke, sier Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk i pressemeldingen.

Forskerskår i matgleden

Men ikke alle er enige i konklusjonen om den lokale matens velsignelser – verken for bygde-Norge eller reiselivet.

I den nye rapporten Lokal mat for lokal utvikling, ser professor Dag Jørund Lønning og seniorforsker Johan Barstad ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) bnærmere på forholdet mellom lokal mat og verdiskaping i distriktene:

Produktmangfoldet er stadig økende i Norge, men hvorfor er lokal mat så lite synlig både blant de store aktørene i reiselivet og i matbutikken på hjørnet? sprø forskerne.

I rapporten identifiserer de tre sentrale utfordringer:

• For det første er «det lokale» mer eller mindre borte fra «lokalmaten». Produksjon og foredling av «lokalmat» er overlatt til markedet. Vinnerne er delikatessediskene i de største byene, taperne er bygda og distriktet der produktene har sitt opphav.
• For det andre representerer bransjeavtalene i reiselivet og dagligvarehandelen alvorlige hindringer for markedstilgang. De mest «liberale» avtalene i reiselivet gir hoteller og restauranter rom til å tilby maksimum 15 prosent av samlet volum mat/drikke fra andre leverandører enn de som kjeden har avtale med.
• For det tredje er norsk landbrukspolitikk både sentralstyrt og standardisert. Regionene/fylket har ikke rom til å utforme politikk og virkemiddel som er tilpasset lokale og regionale potensial.

Både bransjeavtalesystemet i reiselivet og det lokale og regionale handlingsrommet i landbrukspolitikken må drøftes både åpent og brett, for at det skal bli mulig å øke den lokale og regionale verdiskapingen innen matvareproduksjon, mener HLB-forskerne.

– Når lokal mat blir redusert til et rent markedsprodukt, går mye av det lokale verdipotensialet tapt, sier professor Dag Jørund Lønning på HBLs hjemmesider.