Lønnskonflikter i kø i Europa - Offentlig sektor i EU er en kruttønne

Europas offentlig ansatte utgjør en kruttønne som bare venter på å eksplodere. I fjor så innbyggerne i flere europeiske land hvordan hvordan misnøye blant sosialarbeidere, sykepleiere, lærere og andre førte til alvorlige konflikter. Frankrike, Italia og Portugal ble rammet av generalstreiker. I Irland fulgte sykepleierne arbeidstidsbestemmelsene i 14 uker, i Finland sa 12.000 sykepleiere opp stillingene sine og i Hellas gikk alle offentlig ansatte hjem. Året 2008 ser ikke ut til å bli noe bedre for befolkningen.

Tvert imot forventer mange observatører at flere enn halvparten av EUs innbyggere – 260 millioner mennesker – på ett eller annet tidspunkt i løpet av året vil bli berørt av streiker i offentlig sektor. Blant disse observatørene er Richard Pond. Han er analytiker hos Den europeiske føderasjon av fagforeninger for offentlig ansatte i Brussel, European Federation of Public Service Unions (EPSU), og har kollektive, offentlige overenskomster som spesialfelt:

«Det vil høyst sannsynlig bli problemer i en rekke europeiske land. Vi står foran konflikter i de fire største EU-landene, Tyskland, Frankrike, Storbritannia og Italia.. Det betyr at mer enn halvparten av Europas innbyggere vil bli berørt av streiker og konflikter i offentlig sektor inneværende år.»

«Det bygger opp til konflikter over alt. Man kan se det i Frankrike og i Portugal, eller ta Italia der det var generalstreik i 2007. I Storbritannia forbereder fagforeningene en aksjon. Det er et betydelig sinne i helsesektoren der lønningene steg mindre enn inflasjonen i fjor. Det samme gjelder i Tyskland der man ikke fikk lønnsøkninger, men bare et engangsbeløp utbetalt selv om man økte de offentlige ansattes arbeidstid,» sier Richard Pound.

Felles for de mange europeiske konfliktene mellom offentlig ansatte og deres arbeidsgivere, er en grunnleggende misnøye med lønn og arbeidsvilkår. Over alt føler offentlig ansatte at de blir dårligere behandlet enn sine kolleger i det private (se tekstboks).

Kravene om høyere lønn og bedre vilkår som for eksempel pensjon, arbeidstid, sykeforsikring og lignende, har allerede gitt en rekke finansministere i EU bekymringsrynker. For i siste omgang er finansministrene de som må avgjøre hvor mye penger som er til rådighet og hvordan pengene skal brukes. Fjorårets begivenheter i Italia regnes i hele EU som et skoleeksempel på hvordan situasjonen ikke må behandles.

I Italia ble det i juni i fjor inngått en kollektiv overenskomst som i gjennomsnitt ga offentlig ansatte en lønnsøkning på 100 euro per måned. Men etterpå kunngjorde finansminister Tommaso Padoa-Schioppa at han ikke fant dekning for de 600 millioner euro løftene ville koste.

Resultatet ble streik blant de offentlig ansatte 26. oktober. Forhandlingene pågår fortsatt, og konflikten kan lamme Italia i løpet av året.

Tommaso Padoa-Schioppa er ikke den eneste finansministeren som står foran et dilemma. «I årene fremover vil vi oppleve økt press på offentlige finanser samtidig med økt press for høyere lønninger i offentlig sektor. Spørsmålet er om finansministrene vil ta de vanskelige diskusjonene.

En del av kontinentet har hatt flere år med markert vekst og tilhørende inflasjon. Derfor kan vi også vente oss at det vil komme høye lønnskrav. Da blir spørsmålet: Vil finansministrene ta de tunge beslutningene, eller vil de gi etter,» spør Fabian Zuleeg, politisk senioranalytiker i EU-tenketanken European Policy Centre. Han tror det mest sannsynlig vil bli en mellomting. Zuleeg spår at de hardeste konfliktene vil komme i Frankrike og Italia.

Behov for reformer

I tillegg til diskusjoner om lønn og arbeidsvilkår, står finansministrene og de offentlig ansatte foran en annen enorm utfordring. Den demografiske utviklingen innebærer at det er behov for strukturelle reformer i offentlig sektor.

«Bak lønnskravene ligger et annet spørsmål vi vil se i mange land. Den service kommuner og regioner skal levere, må bli langt mer effektiv, og organiseres slik at den kan fungere med færre ansatte. Det kommer til å bli svært vanskelig å få en avtale om en slik utvikling,» sier Fabian Zuleeg.

Tyskland er ett av de landene der den brede koalisjonsregjeringen i fjor forsøkte å få hull på diskusjonen om mer strukturelle reformer. I stedet for lønnsforhøyelse, fikk de offentlig ansatte utbetalt et engangsbeløp. Samtidig ble arbeidstiden utvidet med halvannen time per uke i noen sektorer.

Utad er finansministrene i Europa samstemte. De appellerer til økonomisk ansvarlighet, påpeker at Europa er på vei fra høykonjunktur til en periode med lavere vekst og oppfordrer fagforeningene til å være moderate i sine lønnskrav. Men argumentene går ikke helt hjem:

«Det som redder situasjonen sånn noenlunde, er at det offentlige har litt flere penger. Men det er et åpent spørsmål om det er klokt å bruke de ekstra pengene som er kommet inn i skatt, til høyere lønninger. Det kan bli vanskelig å forklare innbyggerne at det brukes mer penger i offentlig sektor uten at det får noen effekt på servicen fordi pengene går til høyere lønninger til de ansatte,» sier Fabian Zuleeg.

Større mobilitet

Ser vi på konfliktene i fjor og på lønnsutviklingen for offentlig ansatte i Europa, er det de offentlig ansatte i de nye medlemslandene i Sentral- og Øst-Europa som har hatt den gunstigste utviklingen. Blant de gamle medlemslandene, er det offentlig ansatte i Danmark som har størst grunn til å være fornøyd om vi sammenligner deres lønnsutvikling de par siste årene med kolleger i de andre landene. Også i Norge har lønnsutviklingen i offentlig sektor vært bedre enn for EUs gjennomsnitt (se figur 1).

Men verken den norske eller danske lønnsutviklingen kan måle seg med utviklingen i enkelte sektorer i flere av de nye medlemslandene. For eksempel har polske sykepleiere fått 30 prosent høyere lønn. Det samme gjelder kollegene deres i Romania.

«Det er klart det har innvirkning for lønnen i Sentral- og Øst-Europa at det er rift om arbeidskraften i disse landene. For tiden er det først og fremst det britiske helsevesenet som tapper helsevesenet i andre EU-land. Ellers har ikke mobiliteten blant ansatte i offentlig sektor i EU vært særlig høy til nå fordi EU-landene har lagt begrensninger på mulighetene for å jobbe i andre EU-land,» sier Fabian Zuleeg.

«Det er i Øst-Europa lønningene stiger. Der er regjeringene under press på grunn av emmigrasjon til Vest-Europa. I flere land, som Romania, Polen og Estland, har de offentlig ansatte fått store lønnstillegg,» sier Richard Pond fra EPSU.

Fabian Zuleeg tror mobiliteten blant visse offentlig ansatte vil øke når EU begynner å fjerne hindrene for arbeidskraftens frie flyt. I dag har nesten alle EU-land gjort det vanskelig for arbeidstagere fra Sentral- og Øst-Europa å ta jobb i de gamle EU-landene. Men disse restriksjonene faller snart bort, og det kan få betydning for flere andre sektorer.

«Når hindrene for mobilitet forsvinner, vil vi se en rekke andre, lavt lønnede, offentlige jobber som antagelig vil bli besatt med folk fra andre land. Det kan for eksempel være renovasjonsarbeidere,» tror han.

Nytt indre marked

I tillegg til arbeidskraftens frie flyt, er det også et annet europeisk initiativ som kan føre til store endringer i offentlig sektor. I dag er mange sosiale ytelser og aktiviteter unntatt fra EUs konkurranseregler. Men forholdene endrer seg. De par siste tiårene er en rekke tradisjonelle, offentlige sektorer blitt konkurranseutsatt og til og med helt privatisert. Det gjelder områder som transport, energiforsyning, post og telekommunikasjon.

Og nye områder kan være på vei. En protokoll om temaet er lagt ved den nye Lisboa-traktaten.

Europakommisjonen er svært forsiktig, og understreker at det nasjonale systemet med offentlig finansiering av sosiale ytelser ikke skal endres, men peker samtidig på at flere områder godt kan konkurranseutsettes uten å ødelegge det grunnleggende i finansieringssystemet. Kommisjonen har blant annet sett på utviklingen innen helsevesenet, der stadig flere private aktører er involvert (se Mandag Morgen nr. 25/2007). EU-aktivitet på dette området vil trolig føre til flere streiker og aksjoner. Europeiske fagforeninger for offentlig ansatte har truet med streik dersom Kommisjonen ikke beskytter det offentlige servicetilbudet.

Kommisjonen vil på sin side ikke legge frem noe forslag før den nye traktaten trer i kraft i 2009.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Ole Vigant Ryborg

redaksjon@mandagmorgen.no