Nå lønner det seg å sjekke arbeidsgivers pensjonsavtale

Før var det arbeidsgiver som valgte forvalter av pensjonskapitalen, men nå kan alle med innskuddspensjon flytte pensjonen sin til den forvalteren de har mest tro på selv.

For mange kan det også bli svært lønnsomt.

Nye regler

Fra 1. februar er egen pensjonskonto innført for alle med innskuddspensjon. Alle med pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsforhold blir også berørt ved at bevisene kan samles i den nye kontoen.

Dagens regelverk innebærer at arbeidsgiver velger pensjonsleverandør og betaler for forvaltningen av den delen pensjonskapitalen som er opptjent der.

Arbeidstaker betaler selv for forvaltningen av pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere.

Dersom man velger å flytte pensjonskontoen sitt bort fra den leverandøren som arbeidsgiver har valgt, kan det tenkes at man får lavere forvaltningskostnader.

Det kommer særlig arbeidstaker til gode dersom arbeidsgiver har en dyr ordning.

De nye reglene innebærer at arbeidsgiver skal betale det samme i forvaltning som med sin valgte ordning også for de som flytter over til andre - og billigere - ordninger. Mellomlegget blir ekstra pensjonssparing for arbeidstaker.

Regelendringen har åpnet for at særlig fagforeninger har kastet seg på i kampen om pensjonskontoene. De satser på å fremforhandle billige avtaler for sine medlemmer og tilby dette som et medlemsgode.

Penger å spare

I gjennomsnitt har arbeidstakere med innskuddspensjon 200.000 kroner i pensjonskapital hos sin nåværende arbeidsgiver, og man har gjerne opptil flere pensjonskapitalbevis fra tidligere arbeidsgivere på minst det samme beløpet.

Innen disse pengene skal tas ut som pensjon, skal de forrente seg mange ganger, og da er lave forvaltningskostnader veldig lukrativt.

En fersk oversikt fra Finansportalen viser at det kan være mye å spare på flytte - for noen.

Akademikerne Pluss sitt pensjonstilbud gjennom forvaltningsselskapet Kron som anses å ha det aller rimeligste penjonstilbudet hvis man ser vekk fra Danica og NITOs globale indeksfond som ikke har pensjonsprofil. Flere av de beste tilbudene har forvaltningskostnader på under 0,25 prosent.

Flytter man da fra en ordning, slik som for eksempel «Gjensidiges Aktiv pensjonsprofil indeks 50» som har forvaltningskostander på 1,25 prosent i året, betyr det 2000 kroner i ekstra pensjonssparing per år for en med 200.000 i innskuddspensjonskapital. For en gjennomsnittlig arbeidstaker er dette trolig rundt 18 prosent mer i pensjon per år.

Man kan selvsagt tro at pensjonen er tryggere og vil få bedre avkastning i et dyrt fond, men for de som skal spare med en lang tidshorisont er det gjerne de billige indeksfondene med lave forvaltningskostnader som anbefales.

Tall fra Finans Norge indikerer at arbeidstakere i små og mellomstore bedrifter vil kunne ha mest å hente på denne ordningen siden de betaler mest i forvaltningsgebyr i dag.

I snitt er forvaltningskostnadene på 0,41 prosent for innskuddspensjon. Da kommer administrasjonsgebyr i tillegg. Siden de største selskapene og medlemsbedriftene i NHO i fellesskap har forhandlet frem de beste avtalene, antar man at de små er de som trekker opp snittet. Blant disse ligger trolig kostnadene på rundt 1 prosent.

Akademikerne Pluss med beste ordning

– Responsen etter den første uken har vært kjempegod. Inngangen har vært mye større enn vi hadde turt å håpe på, sier daglig leder i Kron kapitalforvaltning Emma Tryti til Dagens Perspektiv.

Hun forteller at Akademikernes medlemmer har stått for mye av flyttingen i de første dagene. Samtidig har interessen for pensjon kommet som en positiv overraskelse.

– Det går faktisk an å engasjere med pensjon, sier hun. – Og vi har egentlig ikke startet kommunikasjonskampanjen ennå.

Kron arrangerte nylig en digital pensjonsprat som ble fulgt av 2500 personer. Pågangen med spørsmål var så stor at 200 samtaler aldri ble besvart.

Einar Espolin Johnsen er leder i Akademikerne Pluss. Han forventer at veldig mye vil falle på plass i løpet av året.

– Det er et enormt prosjekt dette her. Nå skal folk få tid til å bestemme seg og eventuelt reservere seg. Jeg tror vi kommer til å se gradvis vekst gjennom året.

Han er spent på hva som skjer med alle de som har hatt en kollektiv pensjonsløsning nå som oppmerksomhet om individuelle ordninger tiltar i styrke og omfang.

– Vi ser nå at annonseringen retter seg i større grad mot individene. Det blir spennende å se om folk tar tak i det og faktisk flytter pensjonen sin til en selvvalgt aktør, sier han.

Nordnet aggressive

Den digitale handelsplattformen Nordnet satser tungt på å kapre en del av markedet.

Spareekspert Bjørn Erik Sættem sier til Dagens Perspektiv at også de har opplevd en voldsom interesse den første uken.

Nordnet er ikke alene om å tilby fritt fondsvalg for pensjonskunder, men de har det største utvalget. Norsk lov forhindrer pensjonssparere å investere i enkeltaksjer. For mer risikosøkende sparere tilbyr de også fond som spisser seg inn på nokså snevre områder, for eksempel selskaper som satser på robotisering eller batteriteknologi.

– Det kan gå veldig bra eller veldig dårlig, sier Sættem. – De fleste av våre kunder velger imidlertid å sette sammen en robust portefølje med blanding av globale indeksfond og gode aktive aksjefond.

Høy aksjeandel

Sættem liker å minne om at norske pensjonskunder kan tjene minst like mye på å øke aksjeandelen i pensjonssparingen sin.

– Alt for mange har for lav aksjeandel i dag. Er du under 50 år, bør du normalt ha 80 eller 100 prosent aksjeandel, sier han.

Nordnet har vært blant de mest aggressive på denne fronten. I sitt pensjonstilbud har de høy aksjeandel frem til man blir 55 år, og de har også en lengre nedtrappingsperiode slik at man sitter på en viss andel aksjer helt til man blir 75 - og kanskje har tatt ut pensjon i mange år allerede.

Dette er en større trend. Flere av de mer tradisjonelle pensjonsforvalterne har også økt aksjeandelen de senere årene. Med tidens lave rentenivå er det uansett svært lav avkastning på alternativer som rentepapirer.

Store strømmer

Det er store tall som nå er i spill. I 4. Kvartal 2020 var det 373 milliarder kroner i innskuddspensjonskapital. Finans Norge forventer at 75 av disse milliardene vil flytte på seg automatisk når kapitalbevisene samles i folks pensjonskontoer.

Finansdepartementet har anslått at en slik samling alene vil gi sparere 800 millioner kroner lavere kostnader per år. Skulle reformen føre til prispress på forvaltningskostander også, vil dette komme i tillegg.

Arbeidstakere som har egen pensjonskonto og som har pensjonskapitalbevis fra tidligere, vil innen 15. februar få et brev fra sin arbeidsgivers pensjonsleverandør med en oversikt over hvilke pensjonskapitalbevis som vil overføres automatisk til pensjonskontoen.