Nå strammes det inn i utbyttepolitikken – til og med i USA

Den amerikanske sentralbanken har innført et midlertidig tak på utbytte for flere av de største bankene i landet.

Bankene er også avskåret fra å kjøpe sine egne aksjer –som er en annen måte å overføre penger i selskapet til akjsonærene på.

Det melder Financial Times.

Bakgrunnen skal væren en analyse utført av sentralbanken som slår fast at koronakrisen kan utløse et skred av utlånstap.

I analysen pekes det på et potensielt tap på 700 milliarder dollar totalt. Dette tilsvarer 60 prosent av verdien på det norske oljefondet.

Begrensningene omfatter 33 banker som er blitt stresstestet og funnet risikable for finanssystemet.

Ifølge FT har de 8 største bankene, blant annet JPMorgan Chase, allerede frivillig sagt fra seg muligheten til å kjøpe egne aksjer – i hvert fall frem til juli.

Det skal fortsatt være mulig å betale ut utbytte, men det kan ikke være større enn i fjor og ikke mer enn gjennomsnittlig resultat siste fire kvartaler.

Eksperter avisen har snakket med omtaler begrensningene som myke.

Strengere i Europa

I EU har man gått mer drastisk til verks.

I mars la Europakommisjonen ned et totalt forbud mot utbytte for alle virksomheter som får statlig kapital i forbindelse med koronakrisen. Europakommisjonen inkluderte bonuser til toppledere i betingelsene.

Vilkårene gjelder blant annet for Frankrikes støtte ttil Air France på 7 milliarder euro og Nederlands støtte til KLM på 3,4 milliarder euro kunngjort fredag.

EFTAs overvåkningsorgan ESA har gjort det klart at de samme vilkårene legges til grunn i deres vurderinger.

Finanstilsynet følger med

Da Finanstilsynet la frem sin rapport Finansielt Utsyn tidligere i juni, ble bankenes gode utganspunkt for krisehåndtering vektlagt. Bankene blir sett på som solide etter å ha bygget opp egenkapital i årene etter den internasjonale finanskrisen.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen brukte likevel litt taletid på å minne om at utbytte ikke var en god ide for tiden.

- I lys av den store usikkerheten og de betydelige utlånstapene som kan komme, er det avgjørende at bankene i tiden framover beholder egenkapitalen og ikke deler denne ut i form av utbytter, sa Baltzersen i en presentasjon.

Politisk betente utbytter i Norge

I flere runder med tiltakspakker på Stortinget har bedriftenes utbyttepolitikk blitt heftig diskutert.

Den såkalte oljepakken med skattelette for oljebransjen førte hverken til bonusfrys eller begrensinger på støttemottakeres tilgang til å betale utbytte – selv etter beinharde forhandlinger.

I en annen sektor ble utbyttepolitikken nylig løst opp.

Et flertall på Stortinget gikk tidligere i juni inn for at private barnehager fritt skal kunne disponere overskuddet. Mens det tidligere var et krav om at eiernes utbytte skulle være «rimelig», er dette nå fjernet.

SV-leder Audun Lysbakken har hatt politisk medvind de siste årene blant annet med kritikk av utbytter i velferdssektoren.

– Krisepolitikken nå føres uten krav til rikfolk. Det er mangel på sosiale krav i støttetiltakene for bedrifter. For eksempel er det fortsatt mulig å motta statlig støtte, men samtidig si opp folk, eller kanskje betale utbytte til aksjonærene, påpekte han i sin halvårlige oppsummering overfor NTB.