Næringsministeren får kritikk for framstilling av velferdsrapport

I to år har et ekspertutvalg sett på lønnsomhet og pengestrømmer hos kommersielle og ideelle leverandører av velferdstjenester. Rapporten var klar tirsdag og ble da overlevert statsråden.

– Det er godt å se at utvalget ikke har funnet utstrakt «superprofitt» i velferdstjenestesektorene. Etter hva jeg forstår, har utvalget gått grundig til verks uten å finne dette, sa Nybø (V) i pressemeldingen som ble sendt ut i forbindelse med framleggelsen.

NHO og Høyre har kommet med lignende uttalelser.

– Ikke riktig

Utvalgsmedlem Gøril Bjerkan reagerer på hvordan saken framstilles.

– Det ikke en korrekt gjengivelse av utvalgets arbeid eller funn, sier hun til NTB om Nybøs kommentar.

Utvalget har ikke slått fast at det ikke finnes superprofitt i velferdssektorene, påpeker Bjerkan. Snarere er hovedkonklusjonen deres at tallgrunnlaget er for svakt til å si noe sikkert om dette, skriver hun i en kronikk i DN.

Faktisk var grunnlaget så usikkert at flertallet i utvalget konkluderte med at de ikke engang ville forsøke å beregne det. Mindretallet, som hun selv tilhørte, foretok derimot en grovberegning som viste en merprofitt på 1,1 milliarder kroner i 2018, basert på et egenkapitalavkastningskrav før skatt på 5 prosent.

– Tallgrunnlaget vårt viste en egenkapitalavkastning på 18,5 prosent, som er høyt, gitt at dette er sektorer med lav risiko, sier Bjerkan.

Opposisjonen er kritisk

Også opposisjonen på Stortinget er kritiske til uttalelsene fra næringsministeren.

Nybø hevder at rapporten viser at det «ikke er superprofitt i velferden», men i rapporten står det det motsatte, at utvalget ikke kan utelukke det, sier Rødts Bjørnar Moxnes.

– Det er feil at rapporten ikke sier noe om «superprofitt», slik Iselin Nybø og hennes allierte i NHO påstår. Tvert imot peker utvalget på stor profitt og lønnsomhet som har fanget oppmerksomheten til internasjonale oppkjøpsfond, istemmer SVs Freddy André Øvstegård, som påpeker at rapporten er omfattende og vil bli lest nøye.

Lønnsomme barnehager

Utvalget har sett på tjenester fra både kommersielle selskaper og ideelle aktører. Det dreier seg om en rekke ulike områder, for eksempel barnevern, friskoler, helse- og omsorgstjenester og arbeidsmarkedstiltak. For sektoren private barnehager har utvalget et bedre tallgrunnlag, og et samlet utvalg finner at det er høy lønnsomhet her.

– I barnehagesektoren viser tallene sterkere indikasjon på superprofitt, sier Bjerkan.

Utvalget foreslår derfor særlig tiltak for barnehager hvor det de siste årene blant annet er solgt eiendommer med god fortjeneste.

Krevende arbeid

Det har vært svært krevende å forsøke å skaffe seg oversikt over tilbydere av velferdstjenester, påpekte utvalgsleder Kåre Hagen ved overrekkelsen. Et av utvalgets viktigste råd er økt transparens i sektoren. Men det foreslår ikke begrensninger i uttak av utbytte eller konsernbidrag eller særlige endringer i finansieringssystemet.

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg sier det kan se ut som utvalget har fått en politisk slagside.

– Det er uansett et faktum at bare det siste året er det solgt barnehageeiendommer for flere milliarder til utenlandske konsern, og at flere barnehagekonsern har tatt ut store utbytter. For meg høres det ut som superprofitt, sier han.

Han mener det haster med tiltak for å oppdatere regelverk og tette dagens smutthull.