Nav-veiledere i skolen har ikke redusert frafall

I perioden 2013-2016 startet en forsøksordning med Nav-veiledere i utvalgte videregående skoler rundt om i landet. Hensikten var å undersøke om en samarbeidsmodell, der Nav-veiledere ble en del av elevtjenesten på skolen, kunne føre til økt fullføring av videregående opplæring og bedre inkludering av ungdom i arbeidslivet.

Målgruppen for prosjektet var ungdom mellom 15 og 21 år som hadde avsluttet grunnskolen og enten sto i fare for å falle ut av videregående opplæring eller allerede hadde falt ut av skolen.

Ingen påviselige resultater

Nå har forskere ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) undersøkt om forsøket har bidratt til å nå målet om å hindre skolefrafall.

Deres konklusjon, som er presentert i en artikkel i sist nummer av tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet, er at det ikke har skjedd:

Det er ikke er grunnlag for å si at Nav-veileder i skolen har bidratt til å holde elever lengre i videregående skole eller redusert andelen som verken er under utdanning, i jobb eller registrert som arbeidsledige hos Nav, ifølge forskerne.

«En mulig forklaring på manglende resultater kan være at det er krevende å få nye yrkesgrupper inn i skolen og at det dermed vil være vanskelig å få på plass gode arbeidsrutiner fra starten av», skriver de i Søkelys på arbeidslivet.

Bredt mandat

Forsøksprosjektet la opp til at Nav-veilederne skulle jobbe tre eller fire dager i uka ved en videregående skole og resten av uka ved et Nav-kontor.

Veilederne fikk mandat og virkemidler til å gi råd og veiledning om økonomi, gjeld og bo- og hjemmesituasjon, og følge opp ungdom som slet med rus, psykiske utfordringer og høyt fravær.

I tillegg kunne de følge opp elever i arbeidspraksis og hjelpe elever i overgangen fra skole til arbeid. Muligheten til å innvilge vedtak om økonomisk sosialhjelp innebar at Nav-veilederne også kunne hjelpe utsatte elever å sikre seg penger til livsopphold.

En foreløpig oppsummering av resultater i 2017 viste at ungdommene særlig fikk hjelp til motivasjons- og endringsarbeid, økonomisk rådgivning og oppfølging knyttet til sin bo- og hjemsituasjon. I tillegg fikk de veiledning knyttet til høyt fravær og psykisk helse, oppfølging ved overgang fra skole til arbeid, oppfølging i arbeidspraksis og veiledning knyttet til rus og foreldreveiledning.

Hver femte ungdom som ble fulgt opp av Nav-veiledere, fikk vedtak om økonomisk sosialhjelp.

Usikkerhet om oppgavefordeling

En tidligere studie av forsøket viste at Nav-veilederne hadde nesten likt mandat som de sosialpedagogiske rådgiverne som allerede jobbet på skolen. Det førte til en del usikkerhet i starten knyttet til oppgavefordeling og etablering av gode samarbeidsrutiner.

«Dette tyder på at det kan ha tatt litt tid før rollen som NAV-veileder ble innarbeidet, og at man kanskje ikke kan forvente at eventuelle effekter av forsøksordningen vil dukke opp for de første elevkullene som var omfattet av ordningen», skriver NIFU-forskerne i Søkelys på arbeidslivet.

De understreker at deres studie bare har fulgt forsøket i en oppstartfase.

«Vi kan dermed ikke si noe om dette begrenser seg til å være oppstartsproblemer eller om det var mer vedvarende utfordringer knyttet til et uklart mandat for NAV-veiledere», påpeker de.