Annonse

Norge må doble antall gründere

Han følger utviklingen av bedriftsetableringer gjennom de årlige GEM-undersøkelsene. Professoren i entreprenørskap ved Handelshøgskolen i Bodø er i selskap med forskere i 37 land med tilsammen 3,9 milliarder innbyggere.

Heldigvis for Norge kan forskerteamet gjennom publikasjonen «Global Entrepreneurship Monotor» (GEM) fastslå at Norge er i ferd med å slite seg vekk fra bunnplassen blant OECD-landene som vi overtok fra svenskene i 1987.

SVÆRT VIKTIG

Seks prosent av arbeidsstokken i Norge er næringsdrivende. OECD-gjennomsnittet er 10 prosent. Men det har begynt å røre litt på seg i Kongeriket. Vi havner midt på treet på en GEM-skala som måler nye etableringsforsøk og tilgangen av nye bedrifter (under 42 måneder gammel). Summen av disse to faktorene benevnes som «nivået på det totale entreprenørskapet». Forskerne er kommet frem til nivået ved å intervjue et representativt utvalg av hvert lands befolkning, minimum 2000 personer i hvert land. Også bedrifters nyetablering inngår i denne monitoren.

Økonomiske nedgangstider og uroligheter i verden har redusert nyskapingsvirksomheten, men Norge har unngått stor nedgang i entreprenørskapet. Det betyr at vi er i ferd med å forlate jumboplassen. Kolvereid mener at små land slipper billigere unna i globale nedgangstider. Han peker på at det nettopp er smålandene Island, Irland og Norge som holdt best stand i Europa i 2002. Det skal vi være glade for. Kolvereid fastslår nemlig at gründervirksomheten står for en tredel del av veksten i et lands økonomi.

- Norge har for få selvstendig næringsdrivende. Italia har for mange. Det finnes et optimalt nivå, og det ligger rundt gjennomsnittet. Norge bør derfor doble andelen selvstendig næringsdrivende, sier Kolvereid.

DÅRLIG POLITIKK

Norge har mange store problemer når det gjelder nyetableringer. Vi er det landet der flest selvstendige ønsker å bli lønnsmottakere og hvor færrest lønnsmottakere vil bli næringsdrivende ifølge en måling som International Social Survey Programme foretok i 1997. Vi har mange gode forretningsideer, synes det er positivt at folk etablerer bedrifter, men vi mangler kunnskap og motivasjon til å gjøre det selv. Kolvereid peker på at velferdsordningene for ansatte er mye bedre enn sikkerhetsnettet for gründere. Han mener at staten må sørge for at gründere får et bedre sikkerhetsnett slik at det blir mer attraktivt å starte for seg selv. Norske kvinner generelt og personer med høy utdanning er lite motivert for å starte en bedrift. GEM-monitoren viser at norske kvinners entreprenørskap ligger under gjennomsnittet av de 37 landene som er undersøkt.

51 eksperter som har vært med i en parallell undersøkelse med befolkningsutspørringen fastslår at det ikke er rammebetingelsene, men den kvinnelige interessen, som er det feminine problemet. Ellers oppfatter de nærings- og sosialpolitikken som et problem. Byråkratiet er for tungrodd. Bare Argentina skårer lavere enn Norge når ekspertene ranger politisk prioritering av entreprenørskap. Offentlige programmer oppfattes ikke som særlig viktige av ekspertene. De beskriver dem som dårlig koordinerte og mer begrunnet ut fra departementenes kjepphester enn fra reelle behov. Derfor er de fleste foretak som startes i Norge ikke kunnskapsbaserte.

TILTAK

Finansiering er et annet problem. Den generelle undersøkelsen viser at Norge havner på tredje siste plass når det gjelder tilgangen til kapital. Ekspertundersøkelsen konkluderer med at finansiering er det største problemet for nyetableringer. Ekspertene anbefaler i prioritert rekkefølge økt finansiering, bedre opplæring i skolen, bedre skatteincitamenter og redusert byråkrati som oppskriften for å få flere nyetableringer. Kolvereid selv vil ikke plassere finansiering på topp.

- 70 prosent av entreprenørene har ikke behov for penger. «Fools and friends» er en undervurdert, men viktig faktor i økonomien, sier han.

Han mener at ekspertene er for opptatt av store og prestisjefulle prosjekter.

LYSPUNKT

Lyspunktet for Norge er at vi kommer på fjerde plass når det gjelder andelen uformelle investorer, såkalte «business angels». Dette er privatpersoner, ofte eldre menn, som investerer i ikke-børsnoterte bedrifter som de ikke har noe familiebånd til. Slike investorer blir regnet som spesielt interessante fordi de ofte har relevant kunnskap som kommer bedriftene de investerer i til gode. Femti prosent av alle etableringer er i denne kategorien. I Norge er Terje Mikalsen en kjent investor i denne kategorien. Ekspertpanelt framholder utdanning om et norsk fortrinn. Det samme er infrastrukturen minus veinettet.

Annonse
Annonse