Annonse

AFP - billett til luksusliv i frihet

Systemet er i ferd med å uthule normene i samfunnet, mener førsteamanuensis Øystein Thøgersen ved Norges Handelshøyskole i Bergen. Han har vurdert AFP-ordningen for det offentlig utnevnte Olsen-utvalget, som gjennomgikk ordningen. Ferskeste nytt om hvordan systemet utnyttes kommer fra NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring).

NYTER LIVET

Der har forskerne Einar Øverbye og Morten Blekesaune funnet ut at folk slett ikke velger AFP fordi arbeidslivet er blitt for hardt. De aller fleste velger å avslutte arbeidskarrieren fordi fritiden lokker. Folk blir ikke AFP-pensjonister fordi de er slitne, blir presset ut av sjefer eller kolleger eller fordi de ikke klarer å følge med på jobben. Det er reiser, samvær med familie og venner og hobbyer som lokker dem ut av arbeidslivet. Etter at de er blitt pensjonister, gir de uttrykk for at de er fornøyd med tilværelsen. De føler seg langt fra ensomme eller isolerte. Øverbye sier at dette viser at få AFP-pensjonister var blitt uføretrygdet hvis de ikke hadde fått AFP. Ordningen med AFP kom for å gi folk en verdig avslutning av arbeidslivet i stedet for uføretrygd. I stedet har spreke 62-åringer fått et tilbud om luksusliv på andres bekostning. En viktig årsak er at mange bedrifter gir en ekstra «pensjon» på toppen av AFP-en, en gavepensjon. Avtalepensjonistene mener at den største fordelen ved sin nye tilværelse er at de kan gjøre hva de vil.

GRELL FORSKJELL

Det kommer frem i undersøkelsen at AFP ikke har erstattet uføretrygd. Det er sprekingene som tar AFP. Uføretrygdede skiller seg sterkt fra AFP-pensjonistene. Den viktigste grunnen til at de valgte uføretrygd var naturlig nok at helsen sviktet, men mange opplyste også at de fikk trygden fordi de ikke klarte jobben eller fordi de ikke lenger hadde de kvalifikasjoner som arbeidet krevde. De har heller ikke så mye glede av å ha nok fritid å øse av. Uføretrygdede synes hverdagen blir tyngre fordi de har fått dårligere råd. Til en viss grad synes de også det er negativt at de føler at de ikke gjør nytte for seg i samfunnet. Det siste bekymrer ikke AFP-pensjonistene i det hele tatt. De lar seg brødfø av oss andre med god samvittighet. Noen av dem ønsker seg bedre råd, men heller ikke det er et stort problem i denne gruppen. AFP pensjonistene synes ikke det er vanskelig å få tiden til å gå, mens hver tredje uføretrygdet synes tiden går for sakte.

GAVEPENSJON

Nesten hver tredje avtalepensjonist får en gavepensjon i tillegg. Slik var det for fire år siden, og FAFO-forsker Tove Midtsundstad sier at det er all grunn til å tro at andelen ikke er mye mindre i dag, og at personer med høyere utdanning er overrepresentert blant dem med tilleggsytelser. Dette er en av de ting Midtsundstad forsker på for tiden, men hennes prosjekt er ikke kommet så langt at hun kan trekke sikre konklusjoner.

Lykken for dem som nærmer seg 62 år er å jobbe i en rik, stor bedrift som skal nedbemanne, eller i det offentlige. Bedriftene benytter AFP-ordningen til å kvitte seg med ansatte, og tilbyr dem derfor gode tilleggspensjoner. En rundspørring Økonomisk Rapport har foretatt blant landets største arbeidsgivere viser at flere er rundhåndet med tilleggsytelser til AFP-pensjonen. AFP-pensjonistene i Norsk Hydro får bedre betingelser enn de vil få når de blir ordinære pensjonister, enda meningen med ordningen var at de som tar pensjon før ordinær pensjonsalder skulle betale for det gjennom lavere pensjon. I Hydro utgjør AFP-pensjonen pluss gavepensjon 70 prosent av lønn, (mens ordinær tjenestepensjon pluss folketrygdens pensjon utgjør 65 prosent).

Arbeidsminister Jørgen Kosmo sa i sommer at Norsk Hydros måte å bruke AFP-ordningen på grenser til misbruk.

- Det var ikke meningen at AFP skulle være en omstillingsordning for industrien. Det skulle være en adgang for slitne arbeidstakere til å gå av, sa statsråden.

Hydrodirektør Arild Andreassen er ikke enig med statsråden.

- AFP er en rettighet folk har, og de søker om den frivillig, sier han.

Flere selskaper fastslår at man ikke får folk til å ta AFP hvis de ikke får gavepensjon i tillegg.

GODE ORDNINGER

Andreassen hevder at alternativet til Hydro under de store nedbemanningene i slutten av 1999 og i år, hadde vært å si opp unge mennesker. I Statoil er AFP-pensjon pluss gavepensjon 66 prosent av lønn, tilsvarende ordinær tjenestepensjon ved fylte 67 år. Begge oljeselskapene fortsetter også å innbetale premie til den tjenestepensjonen AFP-pensjonistene hadde før de forlot arbeidslivet. Dermed får de en ekstrapensjon oppå folketrygden som om de skulle ha jobbet til de var 67 år. Kværner har vært gjerrigere under sin nedbemanning. Snaue halvparten av AFP-pensjonistene har fått en gavepensjon, og den er litt under 50.000 kroner. Kværner betaler ikke premie på den ordinære tjenestepensjon til ansatte som forlater lønningslisten til fordel for tidlig pensjonering. Det gjør derimot Norske Skog og Orkla. Norske Skog gir ikke gavepensjon, mens Orkla sier at gavepensjon vil være aktuelt for selskapet under eventuell nedbemanning eller omstrukturering.

Mange konsern, som Telenor og Aker RGI, har ingen overordnet policy når det gjelder AFP. De overlater det til den enkelte bedrift i konsernet. I Kommunenes Sentralforbund har de ikke peiling på hvordan AFP praktiseres i kommunene.

URETTFERDIG

Ordningen er blodig urettferdig. Hvis politikerne hadde vært ærlig opptatt av ulikheter og utjevning, ville de naturlig tatt for seg dette området. 40 prosent av arbeidstakerne har ingen AFP-avtale, og må pent jobbe til de er 67 år, hvis de ikke blir uføretrygdet før den tid. Det gjør at AFP er et system hvor staten bruker våre skattepenger til systematisk diskriminering av arbeidstakere. Det var en Arbeiderparti-regjering som startet det, til favør av LO-organiserte. Bondevik-regjeringen gjorde ikke noe med det. Mesteparten av regningen blir belastet oss skattebetalere over statskassen. Staten betaler inntil 40 prosent av pensjonen til den enkelte AFP-pensjonist. Det bedriftene betaler, kan de trekke fra på skatten, slik at de slipper unna med langt under halvparten av kostnadene. Oljeselskapene, som har de beste ordningene, slipper billigst unna. De betaler anslagsvis bare 10 prosent av gildet på grunn av de spesielle oljeskattebestemmelsene.

AFP-ordningen er udemokratisk. Den er avtalt mellom fagforbund og arbeidsgivere, men regningen sendes til de av skattebetalerne som ikke er medlemmer av de aktuelle fagforbundene, siden det er de som ikke kan ta AFP selv.

Ordningen er også innført i stat og kommuner. I staten er det bare 20 prosent som arbeider til de er 67 år. Åtte prosent kan ta ordinær pensjon når de er 62 år (helsepersonell og en del andre grupper), 11 prosent kan gå av når de er 60 år (forsvaret, politiet), mens resten kan ta AFP.

HANDLINGSLAMMET

Selv om statsråd Kosmo raser mot bruken av AFP-ordningen, gjør han ikke noe med det. Det er tre år siden et offentlig utvalg ledet av direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå foreslo hvordan AFP-ordningen kunne endres. Forskere fra flere miljøer kritiserer AFP-ordningen nord og ned.

- Den er for god, sier Knut Røed ved Frichsenteret til Universitetet i Oslo. Han er engasjert av den japanske regjering (du leste riktig) til å se på virkningen av AFP. Røed fastslår at denne luksuspensjonen er ekstremt gunstig i forhold til andre land. Han mener at folk etter hvert vil betrakte 62 år som den naturlige pensjonsalderen. Det er dette Thøgersen ved Norges Handelshøyskole tenker på når han sier at det vil uthule samfunnets normer.

- Det bør være normalt for friske mennesker å arbeide til de når pensjonsalder. Det er også bra for samfunnet, sier han.

VEKSELVIRKNING

Thøgersen sier at ordningen gjør at alle kan planlegge å gå ved fylt 62 år. Bedriftene gjøre det, og de ansatte gjør det. Dermed blir 62 år sett på som normal pensjonsalder. Motivasjonen for å ha eldre folk i arbeid blir svekket. De gamle selv blir også mindre motivert for å jobbe etter at de har nådd AFP-alderen. Dermed blir samfunnets normer endret. Thøgersen mener dette er et farlig spor når vårt problem er mangel på arbeidskraft.

- AFP-ordningen er for gunstig. Det er ikke det offentliges kjerneoppgave å delfinansiere tidligpensjon for friske mennesker, sier han.

Forskeren vil heller ha en fleksibel pensjonsordning hvor pensjonsnivå avhenger av yrkeskarrierens lengde.
Forslaget som sover
Utvalget ledet av direktør Øystein Olsen i Statistisk sentralbyrå foreslo i 1998 å gjøre AFP-ordningen mindre gunstig for arbeidstakere som går av før 67 år, mens de som arbeider til de er 70 år skal belønnes med økt pensjon. Utvalget foreslo 0,5 prosent avkorting av tilleggspensjonen per pensjonsmåned før fylte 67 år, mens de som fortsetter i arbeidslivet etter at de er blitt 67 år skal få økt pensjonen med 3/4 prosent per måned fra fylte 67 år til de går av, med 70 år som øverste grense. Utvalget foreslo at ordningen etter hvert burde bli en del av Folketrygden.

Forslaget sover nedstøvet i en skuff i et departement.
AFP - ordningen
Ordningen med avtalefesten pensjon (AFP) ble etablert for å gi slitne arbeidere en mer verdig avslutning av arbeidslivet enn uføretrygd. Arbeidstakere som har en tariffavtale med AFP kan gå av ved fylte 62 år. De får da 40-50 prosent av lønnen. Bedriftene betaler inn premie til en ordning. Når AFP-pensjonisten fyller 64 år, betaler staten 40 prosent av AFP-pensjonen.

Annonse
Annonse