Våpenprodusenten i skogen

Mellom tunge grantrær ligger et betydelig fabrikkområde. På god avstand fra motorveien mellom Asker og Drammen, nord for Tranby sentrum. I Lier kommune. En stor gitterport og et piggtrådgjerde kranser området. Ikke uten videre lett å komme inn for uvedkommende på kveldstid.

- Vi er ikke glad i for mye presse, det blir lett galt. Du vet vinkelen og sånn. Sier direktør Espen Henriksen i Kværner Eureka og ønsker velkommen. Før vi i det hele tatt får tid til å spørre om hvordan det føles å ha produksjon av krigsmateriell som viktigste levevei.

Henriksen leder en av et 40-talls norske bedrifter som leverer produkter til verdens våpenindustri. Kværner Eureka var tidligere en del av en større Kværner-divisjon som inneholdt både produksjon av teknologi til gass- og oljeutvinning og en våpendivisjon. Omorganiseringen av Kværner i 2000 førte til at virksomheten ble delt i to. Etter det har Kværner Eureka vært en ren nisjeprodusent til våpenindustrien. Gass- og oljedivisjonen har blitt til Kværner Oilfields Production, KOP.

- Strategien ble lagt, vi skulle produsere og levere egne nisjeprodukter til et verdensmarked, med basis i Tranby. Det har vi gjort, sier han.

Kværner Eureka har i øyeblikket to egenutviklede produkter det selger til krigsindustrien; TOW-tårn til pansrede personellkjøretøy, og mineryddere, dvs. fjernstyrte maskiner som er utviklet for å fjerne miner. Begge produktene utvikles i lokalene på Tranby, de produseres enten i fabrikklokalene her eller hos underleverandører.

LIER-TOPP

For Lier kommune ruver de to Kværner-bedriftene. Rundt 650 ansatte passerer daglig inn og ut av portene i Tranby-skogen. De fleste av dem ansatt på verkstedet, mange av dem ingeniører med høy spesialkompetanse. Lier har ellers mest vært kjent for sine frodige jordbæråkre og polske sesongarbeidere, samt mulighetene til handel på Liertoppen.

Historien til Kværner i Lier går tilbake til 1975, da lokalene ble bygget. Senere er de påbygd og i dag utgjør de et 40.000 kvm stort industriområde. Da produksjonen til Kværner i Lodalen i Oslo ble lagt ned, fikk ansatte der tilbud om ny jobb på Tranby. Mange titalls millioner kroner er senere investert i oppgradering av utstyr og maskineri. Tranby ble et satsingsområde.

MINERYDDEREN

På veggene i administrasjonen til Kværner Eureka henger det bilder og plakater av nåværende og tidligere produkter. Ett bilde er av minerydderen Compact 230 Mine Cat, designet av Nodeco, produsert på lisens av Kværner Eureka. I bruk i Kosovo, Jordan, Libanon, Afghanistan og Iran.

- Selv om de utfører en utrolig viktig jobb, går ikke akkurat salget strykende. Vi har solgt ni mineryddere i alt. Det er ikke her vi tjener mesteparten av pengene våre, sier Henriksen. Selv om behovet for minerydding er enormt stort, er det få som investerer i slikt utstyr.

PANSERVOGNER

Lenger bort i gangen henger et bilde av et pansret kjøretøy i det norske forsvaret. Toppen, eller tårnet på panservognen, er produsert av Kværner Eureka. Det norske forsvaret var en av kundene deres, i dag er det kroken på døra for flere ordrer derfra. En av årsakene er at Kværner-produktene ikke trenger utskifting på svært lang tid, en annen at nedbyggingen av Forsvaret gjør etaten mindre som oppdragsgiver for norske selskaper.

- Det er jo ikke bare vi som merker konsekvensene av nedbyggingen av det norske forsvaret. Alle norske våpenprodusenter mister oppdrag og må i større grad enn før ut på det internasjonale våpenindustrimarkedet og kjempe om kontrakter, sier han.

I stedet for det norske forsvaret har det kanadiske forsvaret blitt storkunde hos Kværner Eureka. Kundeforholdet har vart i en årrekke, siden Kværner fikk en større leveranse på 90-tallet. I dag sender kanadierne forsvarsmateriell som skal oppgraderes helt til Norge og Drammen havn, der materiellet fraktes bakkene opp til Tranby. Dagens kontrakt på oppgradering av kanadiernes forsvarssystemer er på 200 millioner kroner, og oppdraget gir arbeid ut 2006.

- Her kan vi bruke vår ekspertise fullt ut, dette oppdraget er vi godt fornøyd med, sier Henriksen.

US ARMY

Enda lenger bort i gangen henger et bilde av et panserkjøretøy i den amerikanske hæren, og et av en rakettutskytningsrampe. Endelig ser vi et slags diplom med påskriften «A reliable co-supplier for Lockheed Martin» og adresse til Kværner Eureka.

Lockheed Martin er verdens største våpenprodusent og hovedleverandør til det amerikanske militæret. Deler produsert på Tranby gjenfinnes i rakettutskytingssystemene deres, noe det har gjort i en årrekke. Samarbeidet startet etter at Kværner-bedriften i 1996 fikk en avtale med den amerikanske våpenprodusenten. Det har snart vart i ti år.

- Det var en avtale vi fikk i forbindelse med at det norske forsvaret inngikk en stor kontrakt med Lockheed Martin for en tid tilbake. Den var så stor at det utløste et krav om gjenkjøp. Vi var med på konkurransen om kontraktene og vi vant dem. Siden da har vi produsert deler dit, og vi produserer deler dit fortsatt, selv om det er i mindre omfang, sier sjefen.

- Det hevdes at disse rakettene blant annet brukes av amerikanerne i Irak-krigen. Hvordan ser du på at dere er med å produsere deler til utstyr som brukes av en krigførende part?

- Vi produserer ikke rakettene, bare deler til systemene, det er en forskjell. Salget er dessuten godkjent av Utenriksdepartementet, som alt forsvarsmateriell som går ut av landet skal. UD godkjenner også avtalen ut fra resonnementet at det er komponenter og ikke selve systemet vi produserer, sier Henriksen.

- Men hva tenker du om at det dere lager brukes i en krig?

- Det er forsvarsindustriens dilemma. Hvis vi vil ha en forsvarsindustri i landet kan ikke vi forholde oss til hvor produktene brukes, sier han.

LEIER AV
SØSTEREN

Det er Kværner Oilfield Productions som eier lokaler og verkstedfasiliteter i Tranby, Kværner Eureka leier. Kværner Eureka sysselsetter et 50-talls kvinner og menn, av dem er 35 høyt kvalifiserte ingeniører og fagarbeidere i Tranby. De kommer fra Lierområdet så vel som fra Notodden, Drammen og Oslo. Bare tre er kvinner. Mari Flor Langseth er en av dem.

- Jeg begynte her fordi det hørtes spennende ut, sier hun. Langseth har vært på Tranby i et år og sier hun liker seg godt og at jobben er utfordrende og variert. Til daglig sitter hun i et stort kontorlandskap sammen med de andre ingeniørene.

- Du synes ikke det er negativt at dere produserer våpen?

- Nei, dessuten er det jo til et forsvar, legger hun til.

Resten av staben jobber i verkstedet med selve produksjonen. Begge Kværner-bedriftene vokser i omsetning. Likevel har det vært enda større virksomhet her tidligere. Da var det blant annet en full sveiseenhet i lokalene. Den er lagt ned og flyttet utenlands.

- I forbindelse med omstillingen la vi ned og flyttet til Polen. Det var rått og brutalt, men lønnskostnadene er det halve i Polen av hva de er her og det var nødvendig å gjøre det, sier Henriksen.

- Hva er planene fremover? Er det mulig å fortsette produksjon i Norge på sikt?

- Vi fortsetter langs den samme aksen, produserer våre egne nisjeprodukter der det er aktuelt til lavest mulig kostnader. Foreløpig satser vi på Norge, fortsatt er lønnsnivået for ingeniørene til å leve med. Men det kan godt være aktuelt å flytte mer av produksjonen til Polen, vi har jo en historie der, sier han.

Kværner Eureka hadde i 2003 en omsetning på 90 millioner kroner. Henriksen regner med en markant økning for 2004.

- Så lenge vi har et resultat på åtte, ti prosent så skal vi være godt fornøyde, sier han. Da er det ingen grunn til å flytte noe fra Tranby.

Nøkkeltall for Kværner Eureka 2003
Omsetning: 90,0 Millioner kroner
Resultat før skatt:10,7 Millioner kroner