Velferd
Nesten halvering i kontantstøttebruk i Oslo
Kontantstøttebruken er nesten halvert i Oslo siden 2015, men bruken av ordningen varierer mye – fra 6 prosent i bydel Vestre Aker til 44 prosent i bydel Stovner.
– Selv om jeg helst skulle sett at hele kontantstøtten var fjernet, gleder jeg meg over at det aldri før har vært så få fått kontantstøtte i Oslo. Samtidig har vi aldri hatt flere barn i barnehage, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i en pressemelding.
Mens 2.483 barnefamilier i Oslo mottok kontantstøtte per 31. desember 2015, er antallet redusert til 1.362 per 31. desember 2020. Det er en nedgang på om lag 45 prosent, viser tall Nav publiserte tirsdag.
Målt i andelen Oslo-barn på kontantstøtte er det en klar reduksjon, fra 29,6 prosent i 2015 til 17,5 prosent i 2020. Oslo er ikke lenger fylket med flest barn på kontantstøtte.
– Jeg mener nedgangen i kontantstøttebruk har sammenheng med barnehagesatsingen vår. De siste årene har vi i snitt åpnet en ny barnehage i måneden og samtidig intensivert arbeidet med å oppsøke familier med barn i barnehagealder som ikke går i barnehager. Barnehagedekningen i Oslo har økt kraftig, og særlig blant minoritetsspråklige, sier Johansen. Han viser til at mer enn 9 av 10 barn i barnehagealder til enhver tid går i barnehage nå.
Nedgangen i kontantstøttebrukere skjer selv om regjeringen i 2017 økte satsen for kontantstøtte til 7.500 kroner i måneden.
Les også: Stadig mindre eksport av kontantstøtte
Store forskjeller mellom bydelene
Det er nedgang i kontantstøttebruk over hele Oslo. De nye tallene viser imidlertid at det fortsatt er store forskjeller mellom bydelene. Lavest andel med kontantstøtte er det i Vestre Aker og Nordre Aker med henholdsvis 6,0 og 7,6 prosent. Den høyeste andelen har Stovner med 43,8 prosent og Søndre Nordstrand med 37,8 prosent.
– I Oslo har det blitt betalt ut over 6 milliarder kroner i kontantstøtte siden innføringen i 1998. Pengene kunne vært brukt bedre. Kontantstøtten holder særlig kvinner borte fra arbeidslivet og barn i barnehagealder borte fra barnehagefellesskapet og er en viktig forklaring på at mange barn ikke kan godt nok norsk når de begynner på skolen, sier Johansen.