Nettbransjen til kamp mot den digitale giljotinen - Lovforslag vil kaste pirater ut av nettet for al

«Et privat borgervern er i ferd med å innta Internett,» er IKT-Norges kommentar til de virkemidlene som nå foreslås tatt i bruk for å komme nettpiratene og de illegale fildelerne til livs.

Ulovlig fildeling, tapte inntekter og utdaterte forretningsmodeller – de dårlige nyhetene for musikkbransjen ser ikke ut til å ta slutt. I fjor tapte den norske musikkbransjen alene opp mot 300 millioner kroner på ulovlig nedlasting av musikk fra nettet. Nå er rettighetshaverne i den norske musikk- og filmbransjen rede til å ta i bruk hardere metoder enn holdningskampanjer for å stoppe ulovlig fildeling, i likhet med rettighetshavere i Frankrike, Storbritannia, Sverige, Danmark, Belgia og Spania (se tekstboks). Stadig hyppigere fremføres kravet om at internettleverandører eller de såkalte ISPer må ta sin del av ansvaret for den ulovlige fildelingen som skjer på Internett.

Platebransjens fagorganisasjon IFPI har kalt 2008 for året da internettleverandørene må ta ansvar: «2007 var året da ISP-ansvar begynte å bli et akseptert prinsipp. 2008 må bli året det realiseres». Dette er ordene som innledet IFPIs rapport om digital musikk for 2008, og Frankrikes president Nicolas Sarkozy blir omtalt som døråpneren for denne nye fremgangsmåten for å stoppe den ulovlige musikkutvekslingen.

Sarkozy har sagt at Internett ikke er Ville Vesten, og at internettleverandørene må foreta seg noe i forhold til piratkopieringen. Frankrike tar over EUs formannskap 1. juli, og mye tyder på at Sarkozy vil presse på for å få innført at leverandørene får ansvar med forslagene fra den såkalte Oliviennes-rapporten (oppkalt etter forfatteren Denis Oliviennes, sjefen for Frankrikes største forbrukerelektronikk-kjede), som standard i EUs lovgivning.

Kort fortalt går Oliviennes-rapporten ut på nettpirater først får tre advarsler – også kalt «gradvis respons» – men dersom den ulovlige nedlastningen ikke opphører, blir de stengt ute fra Internett. Nettpiratene blir identifisert av automatiske nettfiltre eller gjennom granskning fra rettighetshavere, som eksempelvis IFPI. Etter en klage til en internettleverandør, må denne sende brev til piraten om at han eller hun kan miste internettilgangen dersom den ulovlige kopieringen ikke opphører. Musikkindustrien ønsker å spre denne modellen over hele verden.

I Norge har man allerede forsøkt å benytte deler av den franske respons-modellen, gjennom å true fildelere i brevs form. Et advokatfirma har fått jobben med å overvåke og spane på norske fildelere på nett.

* Musikk- og filmbransjen sjakk matt: Rettighetshaverne står maktesløse overfor ulovlig fildeling. Taper millioner av kroner. Bransjen applauderer fransk forslag om å kutte nettforbindelsen til «serie-pirater».

* Private nettspanere: Simonsen Advokatfirma har fått fornyet konsesjon fra Datatilsynet frem til juni 2009 for å granske misbruk.

* Pålegges ansvar i ny åndsverkslov? Kulturdepartementet skal revidere åndsverksloven våren 2009. Det kan få konsekvenser for ISP-ansvar.

EU-systemet uenig med seg selv

Da Europarlamentet diskuterte det franske forslaget om «gradvis respons» i april, sa den svenske EU-parlamentarikeren Christofer Fjellner at «når myndighetene begrenser tilgangen til Internett, så er det som å begrense ytringsfriheten. Det er som å holde folk unna bøker».

Det hører også med til historien at Europa-

parlamentet stemte ned «tre lovbrudd og ut»-forslaget blant annet på bakgrunn av at det bryter med prinsippene om proporsjonalitet.

Parlamentsmedlemmet Guy Bono har skrevet Europaparlamentets rapport om lovforslaget, Bono-rapporten, og han sier lovforslaget er presset frem av musikkindustrien, som ikke har klart å finne en forretningsmodell for informasjonssamfunnet.

Men i EU-kommisjonen har pipen en annen lyd. Kommisjonær for informasjon og media, Viviane Reading uttalte nylig at filtrering under et gradvis respons-regime er den eneste måten å få has på piratkopiering. For tiden foregår det høringer om fem EU-direktiver hvor denne metoden blir diskutert. Dersom en gradvis respons-metode blir vedtatt i et EU-direktiv, er sannsynligheten stor for at det gjøres EØS-relevant og blir tatt inn i EØS-avtalen. Ennå er det ikke for sent for norske politikere å påvirke EU, som for tiden blir utsatt for et massivt press fra musikkindustrien for å gi internettleverandører mer ansvar.

«ISP-ene har selvsagt ansvar»

Første del av Oliviennes-metoden er allerede testet ut i Norge. Men da ble det bråk.

I mars i år ble det kjent at Simonsen Advokatfirma DA hadde sendt ut brev til diverse internettleverandører på vegne av IFPI Norge og Norsk Videogramforening for å varsle om ulovlig fildeling blant deres kunder. IKT-Norge, interesseorganisasjonen for den norske IKT-næringen, har på vegne av 16 nettleverandører nektet å sende brevene videre, og saken har tilsynelatende stoppet opp. Men bak lukkede dører hos de private aktørene pågår nå diskusjoner som kan få stor betydning for norske internettbrukere.

IFPI Norge hevder at en milliard musikkfiler blir delt ulovlig i Norge, noe som ifølge Marte Thorsby i IFPI Norge utgjør en verdi på mellom åtte og 16 milliarder kroner, alt etter hvordan man priser låtene.

«Vi sier ikke at tap av inntekt er så stort, for mange låter hadde ikke blitt kjøpt dersom brukerne måtte betale for dem. Vi anslår derfor nøkternt at den norske musikkbransjen årlig taper mellom 250 og 300 millioner kroner på grunn av ulovlig fildeling,» sier Thorsby.

IFPI Norge anmelder mange tilfeller av ulovlig fildeling, men forteller at politiet ikke har ressurser til å etterforske. «Resultatet blir at sakene henlegges,» forteller Thorsby.

Og nå begynner musikkbransjen å miste tålmodigheten. Som Bjørn Rogstad fra musikkselskapet EMI sier, «ISP-ene har selvsagt et ansvar for det som skjer. De tar ansvar på andre områder. Og de er raske med å sperre forbindelse til kunder som av en eller annen grunn ikke har betalt regningen sin, men så lenge regningen blir betalt, er de ikke så nøye med om det foregår ulovligheter eller ei.»

Men rettighetshaverne innen film- og musikkbransjen har møtt skarp motsand mot metodene de bruker for å stoppe den ulovlige fildelingen. I brevs form har de forsøkt å true norske internettilbydere til å angi sine egne kunder. Brevet er forfattet av Simonsen Advokatfirma DA. Norske nettleverandører har nektet å etterfølge Simonsens krav, og både Simonsen og IFPI Norge har sagt at de vil vurdere rettssaker mot norske nettleverandører for medvirkning til piratkopiering.

I desember 2006 fikk Simonsen konsesjon fra Datatilsynet for å ”behandle personopplysninger for å bistå rettighetshavere i deres arbeid med å stanse ulovlig eksemplarfremstilling”. Den konsesjonen er nå forlenget til juni 2009. I praksis vil det si at jurister fra Simonsen Advokatfirma har utgitt seg for å være fildelere i såkalte BitTorrent-nettverk for å innhente opplysninger om ulovlige fildelere. Allerede i 2006 etterlyste Datatilsynet en politisk avklaring om overvåking av fildelingsnettverkene og bruken av personopplysningene. Den gang skrev Datatilsynet at «det er ikke uproblematisk at private aktører skal etterforske lovbrudd uten noen form for fullmakt fra lovgivende myndighet.» Den avklaringen har ennå ikke kommet, forteller seniorrådgiver i Datatilsynet, Guro Slettemark.

«Vi er ikke spesielt tilfreds med situasjonen,» sier Slettemark, og kaller dagens situasjon en mellomløsning.

«Grunnen til at vi har gitt konsesjonen, er at vi ser problemer knyttet til opphavsrett hver dag. Vi vet at det dokumenteres grove brudd på dette. Samtidig er vi tilhenger av at politiet skal etterforske slike saker, ikke rettighetshavere,» sier Slettemark, og etterlyser en avklaring både fra Justisdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet på dette området.

Justisdepartementet henviser til Kulturdeparte-mentet når vi spør dem om saken. Kulturdeparte-mentet henviser til Fornyings- og administrasjons-

departementet, som har nedsatt en personvernkommisjon. Den skal levere en rapport innen utgangen av 2008. Kultur- og kirkedepartementet har oppfordret kommisjonen til å se nærmere på problemstillinger knyttet til rettighetshavernes behov for å forfølge opphavsrettskrenkelser på nettet, og hensynet til personvernet.

Slettemark har lite til overs for det franske forslaget om å kutte Internett-tilgangen for lovbryter. «Det er meget dramatisk. Jeg tror ikke det er veien å gå,» sier Slettemark.

Vil holde domstolene utenfor

I Simonsen Advokatfirma har advokat Rune Ljostad et annet syn på saken. Han hevder at ISP-ene har plikt til å bidra til å stanse den ulovlige fildelingen.

«Det rettighetshaverne er opptatt av, er at de ulovlige krenkelsene skal stanse. Og at man bruker rimelige tiltak for å få det til. Det kan være gjennom en henvendelse til abonnenten via internettleverandøren. Tenk for eksempel på to biler som krasjer. Da fyller man ut en skademelding, man involverer ikke domstolene i slike situasjoner. Det har sine betenkelige sider å skulle ta alt til domstolene,» sier Ljostad.

Kritikerne av rettighetshavernes fremgangsmåte, primært IKT Norge og Forbrukerrådet, er tydelige på at de ikke støtter ulovlig fildeling og brudd på opphavsretten, men de er svært kritiske til metoden som brukes for å stoppe piratene. Tre hovedargumenter går igjen:

Internettleverandører skal ikke være internettpoliti. Det vil føre til at rettssystemet blir satt til side og flyttet over i den private sfære.

Rettighetshaverne har bare info om fra hvilken internettadresse (IP-adresse) den ulovlige fildelingen har skjedd, ikke navngitte personer. Mange personer kan disponere en IP-adresse, ergo er risikoen stor for å straffe uskyldige.

Stenging av internettilgangen er ikke proporsjonalt med det påståtte lovbruddet.

«Rettighetshaverne er i ferd med å rette baker for smed. Men det ser ikke ut til at IFPI Norge synes det er noe problem i det helt tatt. Vi kommer ikke til å gi oss. Vi slår ned på gale metoder for å håndheve opphavsretten,» sier Hans Marius Graasvold, rådgiver i Forbrukerrådet.

Våren 2009 skal åndsverksloven revideres. Ifølge avdelingsdirektør Bengt O. Hermansen i Kultur-departementet kan det innebære en endring i forhold til ISP-ansvar.

Tekstboks

ISP-ansvar i andre land

Sverige: Svensk IFPI har stevnet en nettleverandør for medvirkning til piratnedlastning. Det er ikke kjent om IFPI ønsker økonomisk kompensasjon eller blokkering av tjenesten med stevningen.

Danmark: Tele 2 må blokkere fildelingssiden The Pirate Bay etter en rettskjennelse i en dansk domstol tidligere i år. Tele 2 har anket saken til Landsretten og i Fogedretssystemet.

Belgia: Den belgiske nettleverandøren Scarlet Extended ble i begynnelsen av juni tvunget av en belgisk domstol til å installere teknologi som hindrer kundene i å dele piratkopierte musikk- og videofiler. Hvis de nekter, vil selskapet få dagsbøter på 2.500 euro. Dommen i Brussel er basert på en tolkning av EUs Infosoc-direktiv, også kalt EUs copyright-direktiv, og kan sette presedens for lignende saker i Europa.

Storbritannia: Britiske myndigheter presser internettleverandører til å komme til enighet med British Phonographic Institute, platebransjens organisasjon, eller å bli saksøkt.

Frankrike: President Sarkozy vil forsøke å presse gjennom «tre-lovbrudd og du er ute»-forslaget i det franske parlamentet nå i juni, samt sette det på EU-agendaen i løpet av det franske formannskapet som starter 1. juli.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Bente Kalsnes

redaksjonen@mandagmorgen.no