Ni forskere får Kavliprisen for pionerinnsats

For å begynne med det mest forståelige – og kanskje gledeligste – for folk flest:

Eve Marder, Michael Merzenich og Carla Shatz får prisen i nevrovitenskap for sine nye funn om at hjernen er mer fleksibel enn tidligere antatt.

Inntil 1970-årene hadde nevroforskerne i stor grad ment at «arkitekturen» i hjernen er fastlagt og er blitt relativt lite fleksibel når man er voksen. Man mente altså at nervenes evne til å vokse og danne rikelig med nye forbindelser i hovedsak skjedde i barndommen. En støtte til oppfatningen om at det er enklere for barn å lære seg nye ferdigheter enn det er for voksne.

Men i løpet av de siste 40 årene har de tre forskerne utfordret disse antakelsene og fremskaffet et overbevisende bilde av en langt mer fleksibel voksen hjerne. En hjerne som er i stand til å omstrukturere seg gjennom hele livet, gitt de riktige stimuli og i den riktige sammenhengen. Forskerne har altså gitt en fysisk og biokjemisk forståelse av oppfatningen «bruk hjernen eller mist den».

Det nye bildet av en mer tilpasningsdyktig hjerne gir håp om å utvikle nye metoder for å behandle nevrologiske sykdommer som man hittil har ment ikke kan behandles, heter det i begrunnelsen for pristildelingen.

Astrofysikk

Prisen i astrofysikk deles mellom Ronald W.P. Drever og Kip S. Thorne og Rainer Weiss, som hedres for et arbeid som har åpnet opp for en helt ny måte å drive med astronomi på – nemlig ved bruk av gravitasjonsbølger framfor elektromagnetisk stråling. Det gjør det mulig å studere noen av de mest ekstreme og voldsomste fenomenene i universet.

– Denne påvisningen har med ett eneste slag, og for første gang, både bekreftet Einsteins teori om generell relativitet for svært sterke felt, etablert gravitasjonsbølgenes art og demonstrert eksistensen av svarte hull med 30 ganger så stor masse som vår egen sol. Dermed har de åpnet et nytt vindu mot universet, står det i begrunnelsen.

Nanovitenskap

Prisen i nanovitenskap deles mellom Gerd Binning, Christoph Gerber og Calvin Quate. De får prisen for oppfinnelsen og realiseringen av atomkraftmikroskopet, som representerer et gjennombrudd innen måleteknologi og nanomanipulering.

I løpet av de siste 30 årene har instrumentet utviklet seg dramatisk og gitt grunnleggende innsikt innen kjemi og fysikk for en lang rekke overflater, heter det blant annet i begrunnelsen.

Kavliprisen er en av de mest prestisjetunge internasjonale vitenskapsprisene. Det deles ut 1 million amerikanske dollar (drøyt 8 millioner kroner) for hvert felt, og prisvinnerne får dessuten en gullmedalje og et diplom. Prisen deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi annethvert år, og seremonien i år finner sted 6. september i Oslo rådhus.