Norge slåss for 2012-skille i Efta-domstolen

Resultatet av den avgjørende høringen kan bety et ras av nye Nav-saker.

– Dette er første gang at en norsk rett har bedt Efta-domstolen om råd, sa setteriksadvokat Henry John Mæland som var førstemann ut med sin redegjørelse til domstolen.

16 spørsmål

Høyesterett har bedt domstolen om svar på i alt 16 spørsmål.

Blant annet er domstolen spurt til råds om det norske kravet om at mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger og pleiepenger må oppholde seg i Norge, har vært i strid med EØS-retten også før juni 2012, da EUs nye trygdeforordning trådte i kraft.

Så langt er det først og fremst personer som er dømt for trygdesvindel etter 2012, som har fått sine saker gjenopptatt. Til nå er minst 86 antatt uriktige dommer identifisert.

Unnlatt å informere

– Ingen har blitt dømt bare for å ha oppholdt seg i utlandet, men for å ha latt være å informere Nav om dette, poengterte Mæland i høringen.

Både EU-kommisjonen, et flertall i utvalget som har gransket Nav-skandalen, og en rekke jusseksperter mener at feiltolkningen strekker seg helt tilbake til 1994, da Norge gikk inn i EØS. Regjeringen ved Regjeringsadvokaten fastholder på sin side at det går et vesentlig skille i rettstilstanden før og etter 1. juni 2012.

Prøveklut

Som EØS-rettslig prøveklut i trygdesaker skal Efta-domstolen behandle en Nav-dom som tidligere har gått helt til Høyesterett. En mann i midten av 60-årene fikk 75 dagers fengsel for grov uaktsomhet og grovt bedrageri fordi han hadde vært i Italia mens han mottok arbeidsavklaringspenger.

Saken er særlig interessant fordi handlingen han ble dømt for, strekker seg på begge sider av knekkpunktet i 2012.