Samfunn
Norge slipper igjen til i EU-domstolen
Etter ti år på utsiden får Norge og Efta – og tilsynsorganet Esa – igjen slippe til med innlegg i saker som føres for EU-domstolen.
Praksisen blir endret når Norge og Esa får levere et skriftlig innlegg i en sak mellom EU-kommisjonen og Østerrike, skriver Rett24. Saken handler om hvorvidt et land har rett til å justere trygdeytelser som eksporteres, basert på kostnadsnivået der ytelsen tas ut, for eksempel i Øst-Europa.
Etter at EU-domstolen i 2010 bestemte at Efta-landene ikke kunne intervenere, har vi ikke kunnet uttale oss i slike saker, men nå endres altså dette.
– Nå gjelder det bare å sørge for at det finnes ressurser til å benytte seg av adgangen, sier juridisk direktør Carsten Zatschler i Esa. Han vet ikke hvorfor domstolen snur etter ti år.
– Det er vanskelig å si, men det er jo kommet ny president i domstolen siden den gang.
Pål Wennerås hos Regjeringsadvokaten mener avgjørelsen har stor betydning for Norge, både rettslig og politisk.
– Fra et EØS-ståsted mener jeg dette er en av de viktigste avgjørelsene fra EU-domstolen på lang tid. Den treffer midt i diskusjonen om Norges innflytelse på europeisk rettsutvikling, sier Wennerås.
Han sier saken om trygdeytelser viser at det er viktig at Norge får komme med innspill.
– Det er en fordel at det er en bred sammensetning i de synspunktene og perspektivene som presenteres for domstolen.
Nylige artikler
Når fair play blir satt på prøve
Marokko sier at Spania ble advart om Ceuta
Normal drift hos alle offentlige tjenester etter dataangrep
Kommunestyrene trenger de som vet hva det koster å skape en arbeidsplass
Kunstig intelligens handler ikke om IT, men om ledelse og organisering
Mest leste artikler
LO/Ap-samarbeid til Høyesterett - strid om bevis i innleiesaken
Øystein Eriksen Søreide advarer: Norge er for avhengig av utenlandsk digital infrastruktur
Kunstig intelligens i norske virksomheter: KI handler om ledelse, ikke IT
Tormod Harbo: Derfor misbrukes forskning i samfunnsdebatten
Silvija Seres om KI i Norge: Advarer om teknologisk suverenitet