Samfunn
Norge slipper igjen til i EU-domstolen
Etter ti år på utsiden får Norge og Efta – og tilsynsorganet Esa – igjen slippe til med innlegg i saker som føres for EU-domstolen.
Praksisen blir endret når Norge og Esa får levere et skriftlig innlegg i en sak mellom EU-kommisjonen og Østerrike, skriver Rett24. Saken handler om hvorvidt et land har rett til å justere trygdeytelser som eksporteres, basert på kostnadsnivået der ytelsen tas ut, for eksempel i Øst-Europa.
Etter at EU-domstolen i 2010 bestemte at Efta-landene ikke kunne intervenere, har vi ikke kunnet uttale oss i slike saker, men nå endres altså dette.
– Nå gjelder det bare å sørge for at det finnes ressurser til å benytte seg av adgangen, sier juridisk direktør Carsten Zatschler i Esa. Han vet ikke hvorfor domstolen snur etter ti år.
– Det er vanskelig å si, men det er jo kommet ny president i domstolen siden den gang.
Pål Wennerås hos Regjeringsadvokaten mener avgjørelsen har stor betydning for Norge, både rettslig og politisk.
– Fra et EØS-ståsted mener jeg dette er en av de viktigste avgjørelsene fra EU-domstolen på lang tid. Den treffer midt i diskusjonen om Norges innflytelse på europeisk rettsutvikling, sier Wennerås.
Han sier saken om trygdeytelser viser at det er viktig at Norge får komme med innspill.
– Det er en fordel at det er en bred sammensetning i de synspunktene og perspektivene som presenteres for domstolen.
Nylige artikler
EUs tvilsomme strev for å redde Ukraina
Norge, EU og Storbritannia enige om fiskeriavtale
EUs beslag av russiske midler: De Wever alene mot Kommisjonen – men vinner hjemme i Belgia
Økt oppmerksomhet uten politisk betydning
Monument-syndrom og offentlige bevilgninger
Mest leste artikler
Forsvarsmekanismer på arbeidsplassen: Hvordan ledere og ansatte lurer seg selv
Ole Gustav Gjekstad: Ny landslagssjef med fokus på individuell teknikk
Magne Lerø: Trump og EU: Forvirring rundt fredsplanen for Ukraina
Indre Namdal tester ny fastlegemodell: Kommunalt oppgavefellesskap i fokus
Vegard Einan i NHO Service og Handel: LOs søksmål om deltid truer den norske arbeidsmodellen