Europa

Flere opptøyer må påberegnes i Hellas, ettersom den spente pengepolitiske situasjonen igjen tar en hovedrolle i europeiske marked.

Norsk sjeføkonom om Hellas: – Et snilt, lite vorspiel

"Grexit" er for alvor tilbake i det europeiske markedets rampelys.

Publisert Sist oppdatert

– Det gir unektelig en sterk følelse av déjà vu å plassere Hellas i overskriften igjen, skriver sjeføkonom Øystein Dørum i DNB Markets' morgenrapport tirsdag.

Sent søndag kveld godkjente den greske nasjonalforsamlingen kveld den omstridte pensjons- og skattereformen som har møtt stor motstand i landet.

– Siden i fjor sommer har spørsmålet om Grexit spilt annen- eller tredjefiolin (med sordin!) i markedet. Nå er det tilbake. Gårsdagens møte i Eurogruppen – eurosonens økonomi- og finansministre – må kun sees som et snilt, lite vorspiel til det som kan tenkes å følge. Gresk økonomi stagnerer, for tredje år på rad, skriver Dørum.

Han viser til at ledigheten ikke lengre faller, og at stemningen i greske husholdninger synker faretruende nær rekordlave nivåer. I tillegg ser vekstforutsetningene som fjorårets redningspakke hvilte på mindre realistiske ut.

Ifølge Reuters, som har fått tilgang til dokumenter som ble presentert for eurosonens ledere mandag, er kreditorer og pengepolitiske tungvektere i Europa alvorlig bekymret for om Athen er i stand til å håndtere de store lånene, eller om de igjen er i ferd med å miste kontrollen.

Betent spørsmål

Dørum ser på det som usannsynlig at Hellas vil nå de finansielle målene som ble satt i fjor:

– Det greske folkets motstand mot nye kutt øker, noe de vanskelig kan bebreides for. For dem som vil se – som IMF – er det tvilsomt om Hellas vil klare å nå de målene som ble satt i fjorårets redningspakke, og som ble ansett som nødvendige for å bringe gresk statsgjeld ned til bærekraftige nivåer.

Dette er bakgrunnen for at det svært betente spørsmålet om ytterligere gresk gjeldslette igjen er reist, skriver Dørum:

– For IMF er dette en dyd av nødvendighet, ettersom IMF ikke har anledning til å gi nye lån dersom det er utsikter til at lånene ikke vil bli tilbakebetalt. Betegnende nok unnlot IMF å offentliggjøre anslag for Hellas’ offentlige gjeldsrate i sin Fiscal Monitor fra april, nettopp under henvisning til pågående forhandlinger. Men ytterligere gjeldslette er et svært betent spørsmål. Flere av de møtende finansministrene – med tyske Wolfgang Schäuble i tet – avviste at greske gjeldskutt var aktuelt nå. I uttalelsen avgitt etter møteslutt i går kveld imøteser i stedet Eurogruppen en fullføring av de greske politikktiltakene, slik at den første gjennomgangen av nødlånsprogrammet kan ferdigstilles.

Nye tiltak

Denne gjennomgangen omfatter budsjettiltak tilsvarende tre prosent av brutto nasjonalprodukt innen 2018, inkludert pensjonsreform, reform av inntektsbeskatningen og momsreform. I tillegg må Hellas lage en beredskapspakke med budsjettiltak som skal iverksettes automatisk dersom det ser ut til at målet om rentekorrigert budsjettoverskudd på 3,5 prosent av BNP ikke vil bli nådd.

– Eurogruppen erklærer også at den er rede til å vurdere ytterligere tiltak for å sikre en langsiktig bærekraftig gjeldsutvikling, men at rene gjeldsreduksjoner er utelukket. Derimot kan man vurdere utsatte betalinger. (Alle og enhver skjønner nok at dette er det samme som redusert nåverdi av gjelden, men det tar seg antakelig bedre ut i kreditors regnskaper, ikke minst de politiske), ifølge Dørum.

Første gjennomgang av nødlånspakken skal offisielt godkjennes tirsdag 24. mai.

Powered by Labrador CMS