Samfunn
– Norsk skole er ikke lagd for gutter
Dobbelt så mange gutter som jenter får spesialundervisning i grunnskolen i år. Forskere gir skolen skylden for at guttene hengende etter.
Mer enn 33.000 gutter og over 15.000 jenter i barne- og ungdomsskolen får spesialundervisning, viser tall NRK har hentet inn fra grunnskolens innrapporteringssystem.
Det bekymrer skoleforsker Peder Haug, professor i pedagogikk ved lærerutdanningen i Volda.
– Den enkleste forklaringen er at undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter, sier Haug til NRK.
Han mener undervisningen er orientert om det som er jentenes kapasitet og jentenes atferd, og at guttene derfor faller av. Haug mener imidlertid det er viktig å ikke beskylde guttene for å være dårligere enn jenter.
– Det er ikke nok å tenke at guttene må ta seg sammen, det er skolene som må ta seg sammen, sier han.
Undervisningen passer bedre for jenter enn for gutter
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at gutter i snitt har dårligere karakterer, dropper oftere ut av videregående og flere gutter enn jenter fullfører videregående på utvidet tid.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H), sier vi har et vedvarende gutteproblem i norsk skole.
– Det betyr ikke at det går dårlig med alle guttene. Men av dem som får svake faglige resultater, dropper ut og får spesialundervisning, så er det en sterk overrepresentasjon av gutter. Det er noe som bør bekymre oss veldig, sier Røe Isaksen.
Nylige artikler
En brå vending for Frankrike: Mørkere skjær over politikken
Det første museskritt for Terje Aasland
– Det er ikke for mye forlangt å forvente at arbeidsgiverne følger loven
Å bli sett på som en ledertype, betyr ikke at du faktisk er en god leder
Magefølelse holder ikke ved lederansettelser
Mest leste artikler
Høyesterett strammer inn: Flere kan få krav på overtidsbetaling
KI kan ta feil med stor overbevisning – illusjonen om én intelligens
NITO: Arbeidsgivere må følge reglene om overtid
Henning Bang: Hva skiller gode og dårlige ledergrupper?
– «De tradisjonelle» vil fortsette å gjøre det samme, med lavere kostnader. «De smarte» tenker annerledes