Norsk skole nærmer seg fremtiden

I hele Europa jaktes det på nye virkemidler for en god skole. Norge er helt i front når det gjelder skoleutvikling. Fremtidsskolen er allerede en realitet for mange norske elever. Den moderne kunnskapsbedriften er modellen, der skolen blir arbeidsplass og elevene «kunnskapsarbeidere» – og der gode ledere er helt sentralt.

Internasjonale undersøkelser viser at norske elever ligger på topp i trivsel, men at det fortsatt en er del å hente på kunnskapssiden. I Europa går debatten om kvalitetsmålinger og nye undervisningsformer (se egen tekstboks).

En rekke forsøk gjør den norske skolen klar for overgangen fra prat til praksis. Mandag Morgen har sett på flere av skolene som nå utfordrer tradisjonelle mønstre. «Vi så at vi ikke nådde frem med tradisjonell undervisning,» sier rektor Kristin Husby på Killingrud ungdomsskole, som har lagt om skoleuken til en arbeidsuke med egen elevplan og fleksitid.

Flere andre skoler prøver ut metoder for å nå elevene på deres premisser. Resultatene er allerede synlige, med bedre prestasjoner og mindre frafall.

Fremtidens skole er i ferd med å få innpass i en rekke klasserom landet over. Om kort tid kan dette bli hverdagen for alle elever:

• Læreren som veileder: Skoledagen endres fra undervisning til læring, der eleven selv tilegner seg informasjon med læreren som rådgiver.

• Skolen som arbeidsplass: Elevene har egne plasser og egne arbeidsplaner. Skoledagen blir mer som en dag på kontoret, med styring av egen tid og ansvar for oppfølging av avtalt arbeid.

• Frivillig nivågradering: Elevene får mulighet til å følge undervisning på det nivået de ønsker, basert på eget nivå i ulike fag. Tilpasning til den enkelte er svært sentralt.

• Evig omstilling: Skolen kan ikke stivne i faste former, men er avhengig av ledere og lærere som er villig til å endre arbeidsform og innhold etter behov. Nøkkelen til suksess i en slik situasjon er en dyktig rektor.

«Norsk skole lykkes med mye, men har likevel et klart forbedringsbehov. Vi må aldri glemme at det er enkeltelever som skal lære. Skolen må være så god at vi ikke sløser med talentene. Norsk skole har alle muligheter til å bli veldig, veldig god,» sier Astrid Søgnen, som ledet Kvalitetsutvalget.

Læreren som veileder

Den viktigste trenden i klasserommene er at kateterundervisningen forsvinner. Læreren er ikke lenger en som står foran og underviser, men er rådgiver og mentor. Istedenfor å være kunnskapskilde, er læreren en organisator som legger til rette for elevenes kunnskapstilførsel.

På den nederlandske skolen Slash 21 i Groenlo har man tatt skrittet fullt ut og rett og slett avskaffet lærerne. Isteden er de profesjonelle voksne veiledere som skal «coache, guide, støtte og ledsage» elevene i jakten på anvendelig kompetanse. På Luster videregående skole i Sogn er de på vei mot en slik veilederhverdag. Elevene får sine individuelle ukeplaner, der de selv fyller inn hva de vil jobbe med i ukens arbeidsøkter, i samråd med lærer.

«Det essensielle spørsmålet er: Hva kan hver enkelt elev i forhold til læreplanmålene, ikke hvor, når og hvordan han eller hun har lært det,» heter det på skolens hjemmeside. «Noen sliter med matte, og kan dermed velge å bruke flere timer på det enn på andre fag. Denne arbeidsformen gjør at de lærer å planlegge arbeidstiden sin, og har en mulighet til å komme ut av skolen som selvstendige studenter eller arbeidstakere,» sier prosjektleder Erna Hamrum.

I arbeidsøktene har de alltid lærer til stede som kan veilede. Elevene kan velge nivå for oppgaveløsning. Klassestyrer er byttet ut med en klassekontakt, som har ansvaret for 5-7 elever. «Dette gir mye tettere oppfølging enn det gamle systemet med 30 elever på en lærer. Det er også viktig for å motivere elevene til å klatre oppover, ikke velge det letteste,» sier hun.

Egen arbeidsplass

Kritikere frykter at for mye ansvar for egen læring vil svekke den enkelte elev. Dette motbevises av innsatsen på Stovner videregående skole. Reform 94 gav plass på videregående skole for alle elever, uavhengig av nivå. Dermed ble det skoleplass for de som tidligere hadde for dårlige karakterer til å fortsette skolegangen.

I Oslo har det periodevis blitt praktisert fritt skolevalg, noe som har gitt store nivåforskjeller på elevgruppene. På Stovner videregående skole satt de igjen med byens svakeste elever. Dette ga stort frafall gjennom skoleåret, og en rekke elever som møtte opp siste skoledag for å motta et ufullstendig vitnemål. «Vi måtte lage en pedagogisk hverdag tilpasset den enkeltes behov. I en klasse med 30 elever og en lærer blir elevene møtt på midten. Hos oss er det isteden elevene som styrer, slik at de får hjelp etter sitt nivå,» sier prosjektleder Siri Gulseth.

Alle grunnkurselever har egen PC og egen arbeidsplass i en felles sal med 120 plasser. Dagene er lagt opp etter fag, slik at det er en mattedag og en norskdag, og ikke vanlige 45 minutters timer. Faglærerne legger ut dagens program på elevens læringsplattform Classfronter, der elevene finner sine arbeidsplaner, leverer oppgaver, tar prøver og kommuniserer med lærerne. Mens elevene jobber, er det flere lærere i rommet som kan spørres til råds. Klassene er gjort om til mindre grupper, som har hver sin kontaktlærer. Dette gir bedre kontakt og oversikt.

Undervisningen tilpasses den enkeltes behov. Elevene kan følge ulike fag på ulike nivåer – og kan velge seg opp eller ned ut fra mestringsnivå. Resultatene er tydelige. Frafallet er mer enn halvert, og antall med bestått eksamen er økt med 10 prosent. For to år siden hadde skolen 56 primærsøkere til 120 plasser. I år har de 140 primærsøkere. «Elevene oppgir at de lærer mer enn før. De svake opplever mestring, og de sterke får de utfordringene de trenger,» sier Gulseth.

Skolen i arbeidslivet

Skolehverdagen er langt fra Margrete Munthes «da klokka klang, så fort vi sprang» på Killingrud ungdomssskole i Buskerud. Der har elevene fleksitid og mulighet til å «stemple ut» tidligere på fredager dersom ukens arbeid er gjort. I studietimene styrer de selv oppgavene. «De blir motivert av muligheten til å styre tidsbruk og tema selv,» sier rektor Kristin Husby. Årets elevundersøkelse viste at 96 prosent av elevene trives med den selvstendige arbeidsformen.

Forberedelse til arbeidslivet er en viktig begrunnelse for arbeidsformen. Det er også utgangspunktet for Hurum og Fyresdal Videregående Steinerskolers samarbeid med cellulosefabrikken Södra Cell. På tettstedet Tofte i Hurum er det satt i gang et unikt skoleprosjekt, der den lokale Steinerskolen har opprettet en egen faglinje i prosesskjemi knyttet til cellulosefabrikken. Fabrikken stiller med undervisningslokaler, laboratorium og veiledere.

«Skolen kan ikke være på siden av samfunnet. Vi trenger en mer virkelighetsnær utdanning,» sier Turid Gravdal, ansvarlig leder ved Steinerskolen. Hun forteller at samarbeidet har vakt stor interesse. «Vi ser at offentlige skoler skuer på hva vi har fått til her. Dette vil helt klart ble en trend,» sier hun. Gravdal mener skoler i Norge har unike muligheter til å være i forkant når det gjelder å finne nye veier for utvikling. «Norge er helt spesielt. Vi har gode tilskuddsordninger og stor frihet. Det er mulig å gjøre mye her som de ikke kan i andre land,» mener Gravdal.

Trenger gode ledere

Skolen står foran helt andre utfordringer enn tidligere, med en mer sammensatt elevmasse og en mer krevende omverden. Det krever en annen skole enn tidligere.

«Skolen kan ikke forholde seg til «flokken», men må se at Ola og Omar er ulike. Tilpasset undervisning er viktigere enn noensinne, fordi elevene er så forskjellige,» sier Søgnen, og viser til Oslo-skolen hvor 35 % av elevene er minoritetsspråklige. De representerer til sammen 125 språk. Hun mener skolen har kommet langt på en rekke områder. «Vi er gode på kreativitet og samarbeid. Vi er på topp i verden når det gjelder elevtrivsel og IKT-bruk i skolen, ifølge nye tall fra OECD, og vi er gode på kontakt mellom barn og voksne i skolen. Men midt i det kreative har vi ikke vært flinke nok til å sjekke basiskunnskaper. Vi må få til dette i kombinasjon med det vi allerede har oppnådd,» sier Søgnen. «Svekkes basisferdighetene, svekkes omstillingsevnen, og den trengs når samfunnet omstilles i høy takt,» legger hun til.

Både Luster, Killingrud og Stovner er demonstrasjonsskoler, skoler som går i front og er eksempler for andre (se egen tekstboks). Forskning gjort av Lennart Grosin, dosent ved Universitetet i Stockholm, viser at rektor blir stadig viktigere for å utvikle gode skoler. Hans undersøkelser forteller at fellestrekket for framgangsrike skoler er en rektor som oppfattes som en tydelig og synlig leder, og som er aktivt med i utviklingen av nye undervisningsmetoder.

Skolelederen spiller en nøkkelrolle i utviklingen. Søgnen mener demonstrasjonsskolene har en ting felles: Gode skoleledere. «Rektor er resultatansvarlig. Vår største utfordring for å bygge den gode fremtidsskolen er å ha gode ledere. Derfor må vi jakte på de gode, støtte dem og bedrive god ledertrening. Skolen må også lære av ledere i andre virksomheter. Skoleledere må gjennom egen lederatferd inspirere lærerne til også å være ledere i sine roller – og lede elevene til læring,» sier hun. Søgnen mener rektors rolle ikke kan overvurderes: «En god skoleleder kan flytte fjell,» erklærer hun.

Tekstboks 1:

Læringslivet

Kunnskapsnasjonen Norge er midt i en brytningstid. Grunnskolen endres, de høyere utdanningsinstitusjonene må rustes til konkurranse, og virksomhetene jakter på måter å bruke den menneskelige kapitalen bedre. Læringslivet handler om behovet for læring på alle områder og nivåer, fra barnehagen til laboratoriet, fra fjøset til kontorfellesskapet. I denne artikkelserien bringer Mandag Morgen analyser og eksempler på hva som hindrer læring, og hvordan noen lykkes med å utvikle læringsmiljøer i toppklasse. Tidligere artikler i serien sto i nr. 13, 15, 17 og 20, 2004.

Tekstboks 2:

Europeiske skoletrender

Mandag Morgen har studert nye skoleformer i Europa. Syv fellestrekk peker seg ut:

• Innovative miljøer: Læremiljøer som oppfordrer elever og lærere til å finne nye metoder for læring, og som samtidig vurderer hva som er verdt å beholde av gamle metoder.

• Større nivåtilpasning: Mer fokus på elevenes behov, og optimalisering av deres læringsevne gjennom frivillig nivådifferensiering.

• Viktigere skolelederrolle: Rektor spiller en nøkkelrolle i utviklingen. Leder- og styringssystemer får økt oppmerksomhet.

• Tidsklemme: I mange land brukes begrenset tid til grunnleggende oppgaver. På tross av det har man relativt hyppige konferanser, møter og prosjektarbeid.

• Medinnflytelse: Erfaring viser at korte kurs og enkelte studiedager ikke gir skoleutvikling. Det er når lærerne fra begynnelsen er med i diskusjonene og deltar i et opplegg over flere år, at man får kompetanseutvikling i skolen.

• Økt frihet: I nesten alle land gis skolene mer frihet til å bestemme over skoleplaner og pedagogiske metoder. Denne trenden med økt selvstyre er ikke det samme som økt frihet, men er knyttet opp mot nasjonale mål.

• Kvalitetsmåling: Alle landene jobber med å finne gode kvalitetsmål for skolene.

Kilde: Uwe Hameyer «Skolutveckling i de europeiske länderna. Nuläge och utblik» Myndigheten för skolutveckling. Forskning i fokus, nr. 15. (2003)

Tekstboks 3:

Demonstrasjonsskoler

Demonstrasjonsskolene er skoler som over tid har utmerket seg på nasjonalt prioriterte områder. Demonstrasjonsskolene skal kunne knyttes til gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud, og de skal brukes som besøks- eller hospiteringsskoler for lærere som deltar i etter- og videreutdanning. Demonstrasjonsskoler utpekes for to år om gangen. For perioden 2002-2004 er det valgt 22 demonstrasjonsskoler. Det økonomiske tilskuddet er 500.000 kroner hvert år i inntil to år for skolene.

Kilde: Læringssenteret