leserinnlegg
Norsk sokkel og klimaet
Statoil mener at vi trenger sterkere virkemidler for å få utslippene av klimagasser ned. Men virkemidlene må gjelde for flere land enn Norge. Den siste rapporten fra Det internasjonale energibyrået (IEA) viser at vi har dårlig tid.
IEA har regnet ut at to tredeler av all påvist fossil energi må forbli under bakken dersom vi skal nå FNs klimamål. Magne Lerø skriver den 13. november at rapporten er en ”nesestyver” for Statoil. Han mener rapporten viser at staten og Statoil kan ”starte arbeidet med å finne ut av hvor mye som skal bli liggende igjen på norsk sokkel”.
Lerø burde lest rapporten fra IEA grundigere. Her finnes flere scenarier for hvordan energimarkedene kan utvikle seg framover. De fleste viser dessverre at verden ikke vil nå målet om en maksimal økning av temperaturen på to grader. Men det finnes ett scenario (”450 scenariet”) der målet nås.
I 450 scenariet blir CO2-utslippene fra energibruk redusert fra drøyt 30 gigatonn i dag til om lag 22 gigatonn i 2035. Denne kraftige reduksjonen er mulig på grunn av særlig tre ting: Økt energieffektivitet, vekst i fornybar energi og overgang fra kull til gass.
Hvis vi ser på de tre fossile energibærerne er endringene i forhold til dagens situasjon slik i 2035: Det brukes 33% mindre kull, 10% mindre olje og 20% mer gass. Selv om verden får til store kutt i klimautslippene, vil fossil energi fortsatt stå for mer enn halvparten av forbruket. Den største forskjellen er knyttet til forbruket av kull.
I modellen til IEA er det lagt til grunn at rike land gjennomfører større kutt enn land under utvikling. Kina antas å ha høyere utslipp per innbygger enn EU alt før 2020. Mens EU-landene halverer sine utslipp, vil utslippene i India øke helt fram til 2035.
I følge IEA vil verden bruke om lag 80 millioner fat olje per dag i 2035, og nesten 4000 milliarder kubikkmeter gass per år. Veksten i gassforbruket svarer til nesten syv ganger Norges nåværende gassproduksjon. Den kapasiteten finnes ikke i dag, og må bygges ut. Samtidig må det bygges ut ny kapasitet for oljeproduksjon, for å erstatte den produksjonen som faller ut fram mot 2035. Alt dette skjer innenfor IEAs 450 scenario, på veien mot målet om maksimalt 2 grader økning i den globale temperaturen.
En kraftigere klimapolitikk blir en utfordring for oljeindustrien. Men den betyr ikke at Statoil blir uten arbeidsoppgaver, eller at det blir slutt på virksomheten på norsk sokkel. Det vil fortsatt være behov for å bygge ut ny kapasitet, for olje, gass og fornybar energi. Store fossile energiressurser skal helt sikkert ligge igjen under bakken i framtiden. Men lønnsomme funn på norsk sokkel vil se dagens lys, også med en strengere klimapolitikk.
Nylige artikler
Syltynn avtale mellom Iran og USA
Rekrutterere bruker ikke LinkedIn slik du tror – Vi skroller ikke gjennom innlegg
Flink, men uvillig
Svensk krafttrøbbel kan smitte over til Norge: – Ser uvanlig dyrt ut
Stordalen blir storeier i Norwegian etter gigantavtale
Mest leste artikler
Jan Ketil Arnulf om å åpne for en sivil sjef for E-tjenesten: Ingen garanti for å finne en god kandidat
Torbjørn Aas om når styring tar plassen til ledelse: Derfor må offentlig sektor styres bedre
Slik blir du funnet av rekrutterere på LinkedIn.
Tidligere Nav-sjef Hans Christian Holte leder KI Norge: Vil skille KI-hype fra reelle endringer
NHH-studie gjort i norske bedrifter: Tjenende ledelse kan påvirke lønnsomheten negativt