Samfunn
Norske universiteter fikk mest penger til forskning fra Brussel
Universitets- og høyskolesektoren i Norge henter hjem den høyeste andelen av EU-midlene til norske forsknings- og innovasjonsprosjekter.
De norske fagmiljøene innen næringsliv, akademia, helseforetak og offentlig forvaltning gjør det skarpt i konkurransen om EUs forsknings- og innovasjonsmidler.
Horisont 2020 er EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. I løpet av de siste sju årene har norske prosjekter fått over 15 milliarder kroner fra dette programmet, og andelen har steget jevnt de siste årene.
UiO får mest fra EU
Universitetene og høyskolene hentet inn 31 prosent, næringslivet 27 prosent, og instituttene 25 prosent, ifølge Norges forskningsråd.
Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og Universitetet i Bergen hentet mest penger fra Brussel. UiO ligger på topp, og fikk sist innvilget 163,9 millioner euro.
I tillegg er norske aktører med i andre lands forsknings- og innovasjonsprosjekter som har en ramme på hele 100 milliarder kroner.
Nesten 1.900 EU-prosjekter
– Som et lite land er vi helt avhengig av internasjonalt forskningssamarbeid og vi kan takke EØS-avtalen for at vi i det hele tatt har muligheten til å være med i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).
Norske deltakere er med i nesten 1.900 EU-prosjekter. Ett av prosjektene som nylig har fått støtte er demens-prosjektet «AI-Mind» som ledes av Oslo universitetssykehus.
Samarbeidet kommer til å fortsette, ettersom regjeringen har anbefalt Stortinget at Norge skal være med i det neste rammeprogrammet, som starter opp i år.
Nylige artikler
YS ser mulighet for et godt lønnsoppgjør etter ny konjunkturrapport
Måling: Russere føler seg omringet av fiender
Forventer de største demonstrasjonene i USAs historie
Norge er annerledeslandet også i arbeidslivet
Konfliktløsningens tapte mulighetsrom
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?
Jens Kjeldsen forklarer hvorfor Mark Carneys tale i Davos var en retorisk suksess