Ny byggeplass for et bærekraftig samfunn

Om få måneder kan du flytte inn i fremtiden. Du kan bo i et hjem som produserer mer energi enn det forbruker, har et uovertruffent inneklima og nyte godt av de informasjons- og komfortmulighetene som et intelligent, grønt elektrisitetssystem gir. Og du kan gå rundt i en by som er blitt gjennomrenovert etter de nyeste bærekraftsforskrifter, som er modernisert med ny teknologi og med et grønt transportsystem som gjør det enkelt, raskt og forurensningsfritt å flytte seg fra sted til sted.

Dette er ikke noe uoppnåelig Utopia. Dette er Sustainia. Det er en nyskapt, virtuell, men fullt gjennomførbar modell av hvordan verden kan se ut i 2020, dersom man benytter de mest bærekraftige teknologier og løsninger som finnes i dag.

Sustainia er bygget opp i et virtuelt univers for utvikling og visualisering av bærekraftige løsninger. Det er en del av en større kommunikasjonsplattform med samme navn, som danske Mandag Morgen har utviklet i samarbeid med en rekke globale selskaper og internasjonale spydspisser i debatten om hvordan man skal kunne skape en bærekraftig fremtid.

Målet er å benytte det virtuelle universet til å snu opp ned på den måten det internasjonale samfunnet så langt har snakket om miljø- og klimautfordringer. De som har ideene, teknologien og løsningene kan møtes i Sustainia for å skape en modell av det samfunnet vi kan bygge, dersom vi investerer i de kommersielle, grønne løsningene som allerede finnes. Og vel å merke en modell som bygger på konkret, eksisterende teknologi og gjennomprøvede scenarier. Og alle som har tilgang til internett blir invitert til å besøke, eller – i alle fall virtuelt – flytte inn i Sustainia, når versjon 1 av samfunnet er online til høsten.

Initiativet ble offentliggjort på en pressekonferanse om klima og miljø i Geneve i forrige uke, der en rekke internasjonale klimaeksperter drøftet utfordringene ved å bevege samfunnet i mer bærekraftig retning.

Klimaekspertene har det felles at de ikke tror at verdens problemer kan løses av politikere alene. Som formannen i Sustainias Award Committee, tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger, uttrykker det:

– Alle store endringer i verden, fra borgerrettighetene i Sør-Afrika til den arabiske våren, er skapt fra grunnen av. Det samme skal vi gjøre her. Utfordringen er for stor og tiden for knapp til at FN og regjeringssjefene kan løse den alene.

Mandag Morgen Danmark har etablert et eget selskap, Sustainia, som skal utvikle og koordinere samarbeidet mellom de mange, globale interessentene. Men et hovedfokus er også å utbre visjonen som ligger til grunn for Sustainia.

– Det helt avgjørende kriterium for suksess er at Sustainia evner å engasjere befolkningen. Vi kan ikke tillate at dette blir ytterligere en lukket krets for eliten. Da oppnår vi ingenting. Befolkningen er en oversett katalysator for endring når vi snakker om en overgang til en mer bærekraftig verden, sier Laura Storm, som er direktør for det nye selskapet.

Arnold Schwarzenegger driver i dag det globale nettverket Regions of Climate Action, R20, som nettopp fokuserer på å engasjere regioner, byer og innbyggere til å skape bærekraftige samfunnsløsninger.

– Alle håper på en internasjonal klimaavtale, men vi sitter ikke rolig og venter på at den kommer. I stedet jobber vi for å skape en kritisk masse rundt de endringer vi allerede i dag kan skape fra utgangspunktet. Og i denne jobben er Sustainia et avgjørende verktøy, sier Arnold Schwarzenegger.

I tillegg til Schwarzenegger sitter det flere fremtredende personer i Sustainias styre. De har alle innflytelse på den globale debatten om bærekraft. Blant andre finner man formannen i FNs klimapanel, dr. Rajendra Pachauri, EUs klimakommissær Connie Hedegaard og Gro Harlem Brundtland, som ledet den kommisjonen som utviklet definisjonen på bærekraftig utvikling som FN arbeider etter den dag i dag. Definisjonen fant man i rapporten «Vår felles fremtid» fra 1987, best kjent som Brundtland-rapporten.

I tillegg omfatter Sustainia-prosjektet en rekke globale selskaper og organisasjoner som målrettet går for å vise bærekraftig lederskap. Blant dem er FNs nettverk for bærekraftig selskapsdrift, UN Global Compact.

En av de viktigste oppgavene det nye, globale partnerskapet står overfor, er å gjøre Sustainia til en ledende plattform for kommunikasjon om en bærekraftig fremtid, og således ta et oppgjør med det skremmebildet som så langt har preget debatten om klimaendringer og bærekraftsutfordringer.

– Det er viktig at vi innser at smeltende poler ikke er nok til å få folk til å endre sine liv. Vi har behov for klart og tydelig å kommunisere hvilken fremtid vi ønsker oss, slik at folk kan se at det ikke bare handler om å unngå naturkatastrofer. Der ligger Sustainias styrke. Vi kan vise folk konkrete løsninger som er intelligente, morsomme, sunne og fargerike, sier Connie Hedegaard.

Som grunnprinsipp vil partnerne bak Sustainia følgelig motivere til endring ved hjelp av et positivt fokus på de muligheter som ligger i å leve bærekraftig, snarere enn å fokusere på de truslene som er forbundet med ikke å gjøre det.

Av samme årsak vil heller ikke Arnold Schwarzenegger snakke om stigende verdenshav, smeltende isfjell eller galopperende CO2-utslipp når han går i bresjen for Sustainia og bærekraft.

– Det er ikke på den måten vi vinner gehør hos klimaskeptikerne og de innbyggerne i u-landene som i løpet av de kommende årene omsider får råd til sin første bil, sier han.

– Hvis man ikke setter søkelyset på de fordelene man har ved å velge bærekraft, for eksempel i form av sunnhet, enkelhet og at bærekraft faktisk er sexy, kan man ha det beste produktet i verden uten at noen vil kjøpe det, sier eks-guvernøren.

Blant Sustainias kjernemedlemmer er disse kommunikasjonsprinsippene allerede i ferd med å feste seg. Ikke minst blant de store, skandinaviske selskapene Realdania, Det Norske Veritas (DNV) og DONG, som er blant stifterne av Sustainia.

DNV planlegger å gjøre Sustainia til den overordnede plattformen både for intern kommunikasjon og for promovering av bærekraftige løsninger overfor kundene.

– I DNV tror vi på at det krever en innsats fra selskaper som vårt å realisere visjonen om en bærekraftig fremtid. Men det krever at vi blir bedre til å kommunisere og visualisere løsningene, sier Bjørn Haugland, som er direktør for teknologi og bærekraft i DNV (se tekstboks).

Next Stop Rio

FNs konferanse om bærekraft, «Rio+20» i Rio de Janeiro i juni, blir det neste store skrittet for Sustainia-plattformen. Konferansen markerer 20-årsjubileet for FN-toppmøtet om miljø og utvikling i Rio i 1992, da verdens ledere for første gang trykket hverandres hender i enighet om å samarbeide for et bærekraftig verdenssamfunn. Den markerer imidlertid også at det i løpet av de 20 årene har skjedd forbløffende lite for å realisere denne målsetningen.

– Det er skuffende å se hvor langsomt det går med å innfri de globale målene for bærekraft. Produksjonssamfunnet fungerer fremdeles etter fortidens mønster, sier toppsjefen for UN Global Compact, Georg Kell.

Han oppfatter det i dag som en illusjon å tro at FN enkelt og greit kan endre verden, slik man trodde da det første toppmøtet i Rio ble avholdt. Og han understreker UN Global Compacts fulle støtte til Sustainia som en ny kommunikasjonsplattform for bærekraft.

– Den passer perfekt til det budskapet FN ønsker å komme med på Rio+20-konferansen, sier Kell.

Han ser ellers Sustainia som et viktig redskap for å samle og involvere nøkkelinteressenter for å øke farten på utviklingen i retning bærekraft, og han understreker at prosjektet vil få bred plass i Rio.

I denne sammenhengen vil Sustainia inngå som et viktig verktøy i UN Global Compacts arbeid med å forplikte det globale næringslivet til å investere i bærekraft.

– I dag investerer under 10 prosent av verdens 80.000 største selskaper seriøst i bærekraftig utvikling, og dette antallet må økes kraftig dersom man skal få et vendepunkt i den globale bærekraftagendaen. Ved hjelp av Sustainia og Rio+20 håper vi å kunne øke denne andelen til 25 prosent innen ikke for mange år, sier Georg Kell.

På Rio+20 vil partnerne bak Sustainia samtidig legge frem en liste over de 100 konkrete løsningene, initiativene og teknologiene som best kan bidra til å forme boliger, byer, transport- og energisystemer etter Sustainia-malen. Denne «Sustainia-100»-listen vil i løpet av de kommende månedene bli valgt ut av et globalt ekspertpanel.

Til høsten skal Sustainia avholde konferansen Global Sustainability Forum, der partnerne blant annet skal legge frem den såkalte «Guide to Sustainia». Dette er en bok som utførlig beskriver den samlede visjonen for Sustainia, og etter hvilke prinsipper et gjennomført bærekraftig samfunn kan skapes innen 2020 ved bruk av allerede foreliggende teknologi.

Grønn Nobelpris

Det er gjennom løsningene i Sustainia-100 man kan få inntrykk av i Sustainias virtuelle univers. Men på lik linje med virkelighetens verden, er det et univers som stadig endrer seg, og som fortløpende bygges ut på bakgrunn av den nyeste kunnskapen og med de beste løsningene for å sikre både miljømessig bærekraft og innbyggernes livskvalitet.

Derfor har man ambisjoner om at listen Sustainia-100 senere skal utvides til Sustainia-500 – en slags bærekraftens svar på Fortunes 500-liste. Sustainia-listen skal revideres hvert år, slik at den alltid speiler de beste løsningene og initiativene. I tillegg skal ekspertgruppen nominere de beste av løsningene til en spesiell «Sustainia Award», som skal deles ut på et årlig toppmøte, der Sustainias Award Committee utpeker den endelige vinneren blant de nominerte.

Første gang det skjer, blir på Global Sustainability Forums møte i København til høsten. Tanken er at den årlige prisen skal bli like ettertraktet for selskaper og entreprenører som Nobelprisene er det for vitenskapsmenn og forfattere.