Stortingsvalget 2021

Norsk industri: Kleven verft i Ulsteinvik.

Ny kurs for Norge?

Det nye Stortinget har et betydelig flertall for en offensiv og realistisk klimapolitikk. En politikk som vil kunne kombinere utslippsreduksjoner og verdiskaping basert på nye og moderne grønne verdikjeder. Valget avviste en spekulativ klimapolitikk, skriver Stein Lier-Hansen.

Publisert Sist oppdatert

Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri.

SYNSPUNKT. Valget er over, venstresiden vant. Jonas Gahr Støre blir statsminister, trolig for en trepartiregjering bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Norsk Industri har i åtte år samarbeidet godt med Erna Solbergs regjering. Det gjorde vi også i årene før, da Jens Stoltenberg var regjeringssjef.

Jeg forventer et godt og tillitsfullt samarbeid med den påtroppende regjering.

Vår tilnærming har alltid vært dialog, basert på analyser, fakta og kjensgjerninger. Vårt fokus er og har vært det som er nødvendig for at eksportindustrien skal kunne overleve, vokse og levere verdiskaping som Norge nå – mer enn noensinne – trenger.

Fra et industrielt ståsted, er det særlig følgende politikkområder som peker seg ut:

  • Havvind, klima, CCS
  • Skatt og andre rammebetingelser
  • Et inkluderende arbeidsliv
  • Samferdsel
  • EØS-avtalen

Satsing på havvind, klimatiltak og CCS er det heldigvis bred enighet om i det politiske Norge. Sammen med bedriftene, er vi utålmodige etter å få realisert planlagte prosjekter uten unødig opphold. Det nye Stortinget har et betydelig flertall for en offensiv og realistisk klimapolitikk. En politikk som vil kunne kombinere utslippsreduksjoner i henhold til EUs tempoplan, og som sikrer sysselsetting og verdiskaping basert på nye og moderne grønne verdikjeder. Valget avviste en spekulativ klimapolitikk.

Norges mulighetsrom

Jeg forventer at den nye regjeringssjefen snarest tar grep her. Det er en forutsetning for at Norge når sine klimaforpliktelser. Havvind-satsingen vil styrke Norges posisjon som teknologileverandør i verdensklasse og ytterligere forsterke vår plass som energinasjon. Det trenger vi. Økte strømpriser er til bekymring for både husholdningene og industrien.

Skattesignalene fra de nye regjeringspartnerne er ikke egnet til å berolige industrien. Det vi trenger, er klare og langsiktige forpliktelser.

Vi må skape forståelse for at enhver særnorsk skatte- eller avgiftsøkning er problematisk, særlig for bedrifter som konkurrerer internasjonalt.

Ikke glem disse bedriftenes store betydning; de er dynamiske, endringseffektive og på mange måter selve motoren i Norges økonomi.

Gode rammebetingelser

Med et nytt flertall på Stortinget er det liten grunn til å forvente reduksjon i formuesskatten. Men vi vil jobbe hardt for å sikre skattemessig gode rammebetingelser for industri og næringsliv. Det trenger vi om jobber skal kunne skapes.

Skattesignalene fra de nye regjeringspartnerne er ikke egnet til å berolige industrien

Partene i arbeidslivet og det politiske Norge har i mange år vært opptatt av et inkluderende norsk arbeidsliv. Hvis det er «vanlige folk» sin tur nå, må dette ikke minst slå ut i at vi setter alle krefter inn for å gjøre plass til alle i arbeidslivet. Danmarks sosialdemokratiske regjeringssjef har nylig varslet kutt i dagpengene for noen grupper, for å få flere motivert til å finne seg en jobb.

Fortsatt samferdselssatsing

Den avtroppende regjeringen skal ha ros for sin samferdselssatsing. Norge trenger gode veier, en effektiv jernbane og en luftfart som bringer landet sammen. Norge trenger å ta i bruk kystens transportveier med stadig mer utslippsfrie skip og fartøyer.

Mange av våre store eksportbedrifter i viktige næringer ligger langs kysten. De er ofte tusenvis av kilometer fra sine markeder. Uten effektive transportveier svekkes deres markedstilgang. Da ryker fort arbeidsplassene.

Vi forventer at en ny regjering fortsetter det «samferdselsløft» som ble intensivert på Erna Solbergs vakt.

En livsviktig avtale

EØS-avtalen har tjent Norge godt i alle år. Den har gitt vår industri og vårt næringsliv markedsadgang til et marked på 500 millioner mennesker. Å gå ut av denne avtalen, er å spille hasard med titusenvis av arbeidsplasser. At det er politisk interesse for å se nærmere på handlingsrommet avtalen gir et utenforland som Norge, er forståelig. Vi er mange som synes det er problematisk at vi ikke er med, når EU utvikler de politiske prosessene som ender i lover og direktiver som EØS-landet Norge må følge.

Jonas Gahr Støre har sagt at Arbeiderpartiet ikke vil sitte i en regjering som ikke legger EØS-avtalen til grunn. Det er bra. Både SV og Senterpartiet har tidligere sittet i Ap-ledede regjeringer uten å gjøre annet enn å flagge verbal motstand mot EØS-avtalen. Hvis vi med den nye regjeringen kommer i en tilsvarende situasjon som forrige gang disse partiene regjerte sammen, er det til å leve med, også for eksportindustrien.

Industrien – over hele Norge

Norge kan ikke klare seg uten sterke industribedrifter. I næring etter næring har vi dokumentert at vi kan bygge virksomheter og utvikle ny teknologi, gitt gode rammebetingelser.

Hvis ambisjonen til det politiske Norge er å ta hele landet i bruk, trenger man ikke se lenger enn til industrien. Den er faktisk overalt.

I mer enn hundre år har partene i arbeidslivet samarbeidet om å utvikle og styrke arbeidsplassene vi er så avhengige av. Nå er nye næringer i ferd med å utvikles. Et stort antall batteribedrifter er f.eks. under planlegging. I våre fremtidige møter med den nye regjeringen, vil det stå høyt på vår agenda å bygge det rammeverket som gir fortsatt industrivekst for Norge. Også i denne sammenheng er det en stor fordel for nasjonen at velgerne avviste partiene som går for en spekulativ og populistisk klimapolitikk.

Synspunkt

Skriv til oss!

Del innsikt og meninger,
skriv til
synspunkt@dagensperspektiv.no.
Powered by Labrador CMS