Nye grønne krangler venter de blå

Høstens store politiske krangel stammet fra et såkalt anmodningsforslag i fjorårets budsjettforlik. Årets avtaletekst omfatter i alt 24 slike forslag innenfor klimaområdet. Om mange av dem er det grunn til å vente diskusjoner mellom regjeringen og samarbeidspartiene.

Lik CO2-avgift i ikke-kvotepliktig sektor i 2018 er et av punktene som kan skape besvær.

Unntak

KrF har i likhet med regjeringspartiene vært kritisk til flat CO2-avgift. Avtaleteksten tar riktignok til orde for et foreløpig unntak for landbruk og fiske, men egne utvalg skal fram til statsbudsjettet neste høst vurdere muligheten for økt CO2-avgift også her.

Hvordan dette konkret skal skje, ventes å skape debatt – også utenfor borgerlig leir.

Bølger kan det bli også rundt utformingen av CO2-fondet, som NHO og LO fikk gjennomslag for. At fondet skal finansieres ved opptrapping av CO2-avgiften, åpner nemlig for høyere pumpepris på fossilt drivstoff. Regjeringen har varslet en løypemelding i revidert nasjonalbudsjett som kommer i mai.

Oljeslag

I den kommende Perspektivmeldingen har samarbeidspartiene fått regjeringen med på å drøfte hva slags følger 1,5 gradersmålet i Parisavtalen kan ha på norsk olje og gass. Her ligger det an til uenighet om innretning og ambisjonsnivå.

Om den nye klimaloven kan det også bli debatt i borgerlig leir. Regjeringen har forpliktet seg til å levere et lovforslag som sier at norske klimagassutslipp skal reduseres med 80-95 prosent innen 2050, målt fra 1990-nivå.

En ny emballasjeavgift er også på trappene. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett på forsommeren skal arbeidet med å utrede en avgift som skiller mellom fossile og resirkulerte materialer, være ferdig.

Biodrivstoff

Enigheten om opptrappingsplanen for biodrivstoff kan også skape trøbbel, især hvis det blir tydelig at pumpeprisen stiger kraftig med opplegget som regjeringen motvillig har akseptert. Klimagevinsten ved tiltaket er allerede kritisert fra flere hold.

Satellittbasert veiprising for tungtransport er et annet forslag som skal utredes. Å frita elbiler for årsavgift og omregistreringsavgift fra 2018 inngår også i avtalen. Regjeringen gikk i sitt opprinnelige budsjettforslag inn for halv årsavgift for elbiler fra 2018 og full årsavgift fra 2020.

Enigheten åpner også for at folk i distriktene skal betale lavere årsavgift for bil enn andre, men hvor disse grensene skal gå, er foreløpig uklart. At regjeringen forventes å sørge for et eget klimaregnskap i statsbudsjett, muligens etter modell av Oslo kommunes klimabudsjett, kan også bli krevende å kvittere ut.