Økt press på lavterskeltilbud for psykisk helsehjelp

Ambisjonene var store da lavterskeltilbudet Rask psykisk helsehjelp ble lansert som et pilotprosjekt i utvalgte kommuner i 2012. «Ved oppstart i 2012 var det et uttalt mål om at alle kommuner skulle ha tilbudet innen 2020», ifølge en fersk rapport om konsekvensene av koronapandemien for nordmenns psykiske helse.

Det målet er langt fra nådd. Da 2020 kom, var det bare etablert 65 Rask psykisk helsehjelp-team i kommuner, bydeler eller i interkommunalt samarbeid. Det store flertallet av norske kommuner manglet dermed et slikt tilbud da koronapandemi og strenge smitteverntiltak førte til at flere fikk behov for hjelp til å takle psykiske helseplager.

Norge ville vært bedre rustet til å håndtere de psykiske helseutfordringene knyttet til pandemien hvis tilbudet om Rask psykisk helsehjelp hadde vært bedre utbygd før koronautbruddet, tror prosjektleder Trond Asmussen i Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid, NAPHA.

– Sannsynligvis ja, ettersom tilbudet da ville vært tilgjengelig i flere kommuner og hatt bedre dimensjonering og større kapasitet. Kommunene som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp opplever at dette er et svært godt tilbud for å gi behandling til mennesker som nå opplever økte angst- og depresjonsplager. sier Asmussen til Velferd.no.

Les også: Leder: Byråkratiske koronatiltak og symbolpolitikk

Økt pågang

NAPHA fungerer som en koordinator mellom kommunene som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp, og har jevnlig kontakt med dem som arbeider med dette i ulike kommuner.

Tilbakemeldingen fra kommunene er at de har opplevd økt pågang det siste året, forteller Asmussen.

– Vi har ingen systematisk oversikt, men alle vi er i kontakt med, sier at pågangen har økt. Det var litt færre henvendelser rett etter pandemiutbruddet, men senere har det definitivt vært en økt pågang. Noen rapporterer om en økning på mer enn 30 prosent. Det har kanskje spesielt vært en økning i større byer og i områder med mye smitte, sier han.

Etablering av Rask psykisk helsehjelp i kommunene har skjedd ved hjelp av et statlig tilskudd til etablering, utdanning og drift, som kommunene har kunnet få i tre år. En av grunnene til at tilbudet ikke er etablert i flere kommuner, er at bevilgningene til dette tilskuddet har vært langt mindre enn etterspørselen.

– Det er mangel på midler som har gjort at det ikke er flere kommuner som har startet opp. Det kunne vært Rask psykisk helsehjelp i dobbelt så mange kommuner hvis tilskuddspotten hadde vært større. Mange har fått avslag på søknad om støtte, fortalte Asmussen til Velferd.no i fjor.

Trondheim måtte stoppe inntak

Trondheim er en av kommunene som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp. Kommunen har hatt dette tilbudet siden 2016, og medarbeiderne bekrefter at pågangen har økt siden utbruddet av koronapandemien.

– Pågangen har vært så stor at vi måtte stenge for inntak i en periode før jul. Da hadde vi 150 på venteliste. Vi måtte stenge for ikke å gå på akkord med kvaliteten, forteller sykepleier Marit Mørch Jacobsen, som er en av 11 medarbeidere ved Trondheim Rask psykisk helsehjelp (Trondheim RPH).

– Hittil i år har vi hatt mer enn tusen henvendelser til Rask psykisk helsehjelp og andre lavterskeltilbud. Til sammenligning hadde vi 1.500 henvendelser i hele 2019, sier koordinator Eli Vold Qvam.

Hun forteller at den store pågangen har ført til at man ikke har klart å leve opp til forventningen som ligger i navnet på tilbudet.

– Beklageligvis har ventetiden økt. Dette med rask psykisk helsehjelp må vi nok bite i oss litt. Folk tar kontakt med oss via en nettside, og så ringer vi opp. Alle blir kontaktet i løpet av en uke og får en vurdering og kartleggingssamtale. Men vi har ventetid som ikke kan betegnes som rask, spesielt på individuell behandling. Det er beklagelig, men det handler om at kapasiteten er begrenset.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Økt sårbarhet

– Vi kan ikke si at den store pågangen bare skyldes korona, men i samtalene er utfordringer knyttet til korona veldig ofte et tema. Der det har vært sårbarheter til stede, har koronasituasjonen fått begeret til å flyte over, sier Qvam.

Marit Jacobsen påpeker at koronasituasjonen blant annet kan være utfordrende for mennesker med sosiale fobier.

– De kan for eksempel være redde for å vurdere smitteverntiltak feil, at de ikke er forsiktige nok, at de kan bringe smitten videre. Det vi vanligvis oppfordrer folk til å gjøre, har i mindre grad vært tilgjengelig. Noen opplever at de ikke får pusterom fordi tilbud er stengt ned, sier hun.

Begge medarbeiderne ved Trondheim RPH mener at det å ha et tilbud om Rask psykisk helsehjelp har hatt stor betydning under koronapandemien.

– Før har det vært fastleger og til dels bedriftshelsetjenesten som har tatt hovedstøyten for denne gruppen. De har ikke hatt et behandlingstilbud tidligere, men nå har de det. Rask psykisk helsehjelp avlaster fastlegene.

Både Qvam og Jacobsen tror pågangen til Trondheim RPH vil være stor også etter pandemien.

– Flere har fått øynene opp for at dette tilbudet finnes, og det bidrar til at pågangen øker, sier Qvam.

– Vi har nå fått to prosjektstillinger finansiert med koronamidler. Det har vært kjempebra for å få ned ventetiden, men vi er litt urolige for at det er midlertidige stillinger, for vi venter å ha en stor pågang også etter korona, sier Jacobsen.

Digital terapi

Nedstengingen av Norge i mars i fjor førte til de som jobbet i Rask psykisk helsehjelp-teamene rundt omkring i landet, måtte finne nye måter å jobbe på. Det har også vært tilfelle i Trondheim.

– Vi har gått over til videosamtaler. Først nå begynner vi å åpne igjen for fysiske samtaler, forteller Eli Vold Qvam. Hun opplever at det digitale tilbudet har fungert godt.

– En del brukere er i jobb, og for dem kan videosamtale være praktisk. Erfaringene under koronaen kan gjøre at tilbudet blir enda mer tilgjengelig, sier hun.

– Rask psykisk helsehjelp drev internettbehandling også før koronaen, så man hadde systemer på plass. Og vi er vant til å omstille oss fort, supplerer Marit Jacobsen.

Hun forteller samtidig at en utfordring etter koronautbruddet har vært usikkerhet omkring regler for personvern og digital oppfølging, spesielt når det gjelder gruppesamtaler.

– Lovverket rundt digital terapi har vært tolket ulikt fra kommune til kommune, og det har ført til stor variasjon i tjenestetilbudet mellom kommunene. Det er derfor svært ønskelig med nasjonale retningslinjer rundt dette, sier Jacobsen.

Voldsom oppgradering

Trond Asmussen i NAPHA bekrefter at det har vært store endringer i måten å jobbe på under koronatiden.

– I starten ble tilbudet rammet og nesten helt stengt ned. Men man var rask til å omstille seg, og bruk av digitale verktøy skjøt fart. Kommunene har ulik kapasitet på IKT, men det har vært en voldsom oppgradering i bruk av digitale verktøy, forteller han.

Også Asmussen mener at erfaringene under koronatiden kan bidra til å styrke tilbudet.

– Norge er grisgrendt, og det er en utfordring når man skal lage gode tjenester. Digitale samtaler kan være tilbud til folk som bor langt unna der man har Rask psykisk helsehjelp. Direkte menneskelig kontakt har en spesiell verdi, men det er ikke avgjørende.

Ikke all oppfølging har skjedd digitalt, tilføyer han.

– Mange har også brukt den gode, gammeldagse telefonen, og noen har gått ut av kontorene og tatt samtaler utendørs, for å overholde smittevernet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Utvalg vil styrke Rask psykisk helsehjelp

Under koronapandemien har mange uttrykt bekymring økt for at tilbudet om hjelp til personer med psykiske helseplager er utilstrekkelig. Et uttrykk for det er at regjeringen i mars oppnevnte en ekspertgruppe som skulle se på konsekvensen pandemien har hatt for folks psykiske helse og foreslå konkrete tiltak for styrke innsatsen på dette feltet.

Ekspertgruppen, som har vært ledet av psykolog Peder Kjøs, la fram sin rapport 30. april. En av utvalgets anbefalinger er å styrke Rask psykisk helsehjelp-tilbudet.

Utvalget foreslår å «Øke tilgjengeligheten til Rask psykisk helsehjelp ved å legge til rette for en refusjonsbasert tilskuddsordning der kommuner får dekket sine kostnader til RPH-team».

Ifølge utvalget er det i dag knapt én av fem kommuner som har et tilbud om Rask psykisk helsehjelp.

Kjøs-utvalget påpeker at tilskuddsordningen til etablering av Rask psykisk helsehjelp nå er avsluttet og erstattet med en opplæringsstøtte til kommunene. Det mener utvalget ikke er tilstrekkelig.

«For å sikre nasjonal utbredelse av tilbudet anbefaler vi en sterkere satsning, med bruk av refusjonsordning som kan gi forutsigbarhet for kommunene», skriver utvalget i sin rapport.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Lite om RPH i revidert nasjonalbudsjett

Velferd.no har stilt spørsmål til Helse- og omsorgsdepartementet om regjeringen vil følge Kjøs-utvalgets anbefaling og gi økte bevilgninger til kommunenes satsing på Rask psykisk helsehjelp som et bidrag til å dekke det økte behovet for slik helsehjelp som følge av koronapandemien.

Til dette svarer statssekretær Maria Jahrmann Bjerke følgende i en e-post:

«Rask psykisk helsehjelp er et viktig hjelpetilbud som vi ønsker at flere kommuner skal etablere. I 2021 har vi derfor satt i gang et arbeid med å legge om tilskuddsordningen for Rask psykisk helsehjelp, for å sikre at flere kommuner skal få gratis utdanning og opplæring.

Kommunene har fått betydelige midler til å opprettholde og etablere lavterskeltilbud innenfor psykisk helse og rus under pandemien. Ekspertgruppen foreslår ytterligere tiltak for å styrke lavterskeltilbudene. Vi vil se nøye på anbefalingene i rapporten.»

På spørsmål om hvordan regjeringen stiller seg til forslaget om en refusjonsbasert tilskuddsordning der kommuner får dekket sine kostnader til Rask psykisk helsehjelp-team, svarer statssekretæren med på vise til at regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett vurderer Kjøs-utvalgets forslag til strakstiltak for å styrke psykisk helsearbeid.

I revidert nasjonalbudsjett, som ble lagt fram tirsdag i forrige uke, står det imidlertid lite om Rask psykisk helsehjelp. Det eneste som nevnes av konkrete bevilgninger, er at regjeringen vil omdisponere fire millioner kroner så NAPHA kan øke sin implementeringsstøtte til kommuner som skal gjennomføre gratis videreutdanning i Rask psykisk helsehjelp.

Regjeringen vil også sette av 150 millioner kroner til en midlertidig tilskuddsordning for kommunene så de kan styrke eksisterende behandlingstilbud innenfor psykisk helse og rusarbeid for barn, unge og voksne under pandemien. Det er imidlertid usikkert om penger fra denne potten vil gå til Rask psykiske helsehjelp.

Omstridt omlegging

Trond Asmussen i NAPHA sier dette om omleggingen av tilskuddsordningen for Rask psykisk helsehjelp:

– Den gamle tilskuddsordningen er etter politisk beslutning under omlegging til et utdanningstilskudd der selve utdanningen blir gratis. Tanken er at dette vil kunne bidra til at flere utdannes og at flere team startes opp.

Noen kommuner er inne i treårsperioden med etableringstilskudd, men ingen nye kommuner får tilskudd etter den gamle ordningen, forteller Asmussen.

Omleggingen av tilskuddsordningen har skapt stor bekymring blant dem som jobber med Rask psykisk helsehjelp. Noen av dem kom i fjor med en sterk advarsel i en kronikk i Aftenposten. De påpekte at statsminister Erna Solberg hadde trukket fram Rask psykisk helsehjelp som et viktig tilbud.

«Derfor er det uforståelig at det nå varsles en nedtrapping av oppstartstilskudd til kommunene for nettopp dette tilbudet», skrev de.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Kommunene er hardt presset

Trond Asmussen konstaterer at det er usikkerhet om hvordan omleggingen av tilskuddsordningen vil slå ut.

– Omleggingen styrker den faglige støtten til både eksisterende og nye team, ved økt implementeringsstøtte, en ny veilederordning og monitorering av behandlingsresultat. Utdanningskapasiteten styrkes også. Dette er positivt, sier han.

Samtidig kan manglende etableringsstøtte være en barriere for nyetableringer.

– Kommunene er hardt presset nå. Det blir utfordrende å få etablert nye tilbud om Rask psykisk helsehjelp etter pandemien. Det er usikkert hva kommunene vil prioritere, sier Asmussen.

Han mener det vil være klokt å lytte til Kjøs-utvalgets anbefaling om å styrke satsingen på Rask psykisk helsehjelp.

– Hvis regjeringen pga. covid nå kunne gi kommunene ekstra midler til å etablere Rask psykisk helsehjelp ville det være et svært positivt bidrag til å få kommuner til å etablere et tilbud eller øke kapasitet på det eksisterende tilbudet. Jeg mener det sannsynligvis er en av de raskeste måtene man kan øke behandlingskapasitet nasjonalt, da organisering, utdanning og implementeringsstøtte allerede er på plass, sier Asmussen.

Også i Trondheim RPH støtter man Kjøs-utvalgets anbefaling om å styrke satsingen på RPH.

– Vi har langt fra målet om at alle kommuner skulle ha Rask psykisk helsehjelp i 2020, og det er stor forskjell i tilbudet til denne store målgruppen fra kommune til kommune. Å fortsette å utvide tilbudet over hele landet er viktig, sier Marit Jacobsen.

Eli Vold Qvam mener at de som jobber med Rask psykisk helsehjelp, kan bidra til å skape forståelse for at det er behov for dette lavterskeltilbudet.

– De vi jobber med er en stor, men stille gruppe. Det er ikke de som går i demonstrasjonstog i gatene. Vi som jobber med dette, kan bidra til synliggjøre behovene og snakke for denne gruppa, sier hun.