Oljeeventyrerne

Året er 1998, Det Norske Oljeselskapet DNO, signerer en kontrakt med det arabiske landet Jemen om å lete etter olje. Ifølge selskapet dreier det seg om et betydelig oljefunn på den arabiske halvøya. To år senere spruter oljen opp og produksjonen starter.Omtrent samtidig går norske myndigheter ut med følgende anbefaling:«Utenriksdepartementet frarår norske borgere å reise til Jemen dersom ikke reisen er strengt nødvendig. Ved nødvendige reiser må det utvises en høy grad av årvåkenhet, da det foreligger risiko for kidnapping av utlendinger.»Våren 2004: DNO signerer en leteavtale med kurdiske regionalmyndigheter i Irak. Det er krig i landet, Utenriksdepartementet fraråder på det sterkeste reiser hit.- Det var en stor politisk risiko å ta. Men nå er den politiske situasjonen stabil, sier administrerende direktør Helge Eide i DNO.DE NYE OLJESJEIKENEDNO er et av et titalls norske oljeselskaper som satser for fullt i farvann fjernt fra norske. Selskapene er også i stor grad i områder som ikke er satsingsområder for norske myndigheter. Antallet oljeselskaper har vokst i takt med oljeprisen, med rask børsnotering som strategi, og lukrative aksjegevinster som lokkemat.Mange har allerede tjent store penger, blant de nye oljesjeikene finner vi Øystein Stray Spetalen, Idar Vollvik, Petter Stordalen og Berge Gerdt Larsen.Statoil og Hydro utgjør fortsatt lokomotivene blant selskapene, men det over 30 år gamle DNO kommer godt etter, og etter det igjen en rekke andre mindre selskaper som i øyeblikket nyter stor oppmerksomhet i børssammenheng. De fleste har en eller annen virksomhet i Nordsjøen, og alle satser utenfor. Flere kan vise til milliardomsetning og voksende fortjenester.De har etablert seg i land som Irak, Iran, Jemen, Nigeria, Angola, Colombia, Aserbajdsjan, Russland og Syria. (Se oversikten ovenfor). I Statoil og Hydro er staten største eier. I DNO dominerer Berge Gerdt Larsen, i Altinex finner vi Spetalen, Stordalen og inntil nylig Vollvik bak store poster, Trefoil domineres av Smedvig-familien.TRUSLERSommeren 2006; nigeriansk gerilja kidnapper to norske sjøfolk som har oppdrag for et oljeselskap i det oljerike havet utenfor Nigeria. Tidligere er Shell forsøkt kastet ut av Nigeria, blant annet som følge av forurensning av Niger-deltaet. Nigeria rangerer også på topp på Transparency Internationals liste over korrupte land, Angola i samme område kommer rett etter.I 2004 ble det avslørt at Statoil haddebetalt seg til lisenser i verdens nest største oljeland, Iran. I øyeblikket er den politiske situasjonen der og i Midt-Østen så spent at det er liten interesse for å sette i gang noe i Iran. I nabolandet Irak er de daglige dødstallene fortsatt høye, utenlandsk næringsliv ligger lavt.Den nyvalgte presidenten i Bolivia vurderer å nasjonalisere olje- og gassrikdommene, i Venezuela rår samme tanker.ANBEFALER IKKE IRAKINTSOK (oljeselskapenes internasjonale bransjeorganisasjon) er opprettet av myndighetene for å bistå og rådgi norske oljeselskaper som vil satse utenfor landet. Statoil og Hydro er medeiere. Organisasjonen har åtte hovedsatsingsland; Angola, Brasil, Iran, Kina, Russland, Storbritannia og USA. De jobber også aktivt i Australia, India, Kasakhstan, Libya, Malaysia, Mexico og Venezuela. Deres prioriteringskriterier er klare:- Vi vurderer først og fremst konkurransefortrinnene våre i området. Siden Statoil og Hydro er en del av INTSOK, blir satsingen også styrt av hvor de er interessert i å etablere seg, sier direktør Gulbrand Wangen i INTSOK. Organisasjonen har nærmere 150 medlemsbedrifter, foruten de fleste oljeselskapene favner de den øvrige offshoreindustrien. En undersøkelse INTSOK har gjort viser at norske offshoreselskaper i utlandet vurderer den politiske så vel som den forretningsmessige risikoen i nye petroleumsmarkeder som stor.STOR RISIKOIkke uventet kommer to av verdens mest oljerike stater, Irak og Iran, på topp over risikofylte land som selskapene rangerer i undersøkelsen. De vestafrikanske oljenasjonene Nigeria, Angola og Liberia kommer hakket etter de to Midtøsten-landene. 45 til 55 prosent av selskapene mener denne usikkerheten påvirker deres atferd i svært stor grad i disse landene. Over halvparten av selskapene i undersøkelsen mener også at forhold til lokale agenter har stor betydning for om selskapet får innpass i det lokale markedet. Også internasjonale og lokale oljeselskaper har stor betydning for selskapenes innpass.- Undersøkelsen deres viser at en stor del av selskapene mener de nye områdene innebærer en til dels stor politisk og forretningsmessig usikkerhet. Likevel etablerer de seg i disse landene. Hvordan tolker du det?- Foreløpig foregår de fleste etableringer i disse landene i regi av de store selskapene som både har «Code of Conduct» og regler for antikorrupsjon på plass. Styret i INTSOK, som er ledet av industrien, har også vedtatt veiledende regler på dette området og anbefaler alle INTSOK-partnere å gjøre det samme. Likevel vil en stadig stå overfor forretningsmessige dilemmaer som en må håndtere fra sak til sak, sier Wangen. - Er nasjonalisering av oljeressursene en trussel for norske oljeselskap?- Vi må forholde oss til verden, og vi ser at i noen land, som for eksempel Venezuela og Bolivia, synes dette å være en strategi. For oljeselskapene kan dette innebære en trussel, men jeg har ikke inntrykk av at det er en reell problemstilling for norske oljeselskaper i dag, sier Wangen.- Hvordan ser du på at nesten alle de nye oljeselskapene etablerer seg andre steder enn i områdene INTSOK prioriterer?- De har tydeligvis andre kriterier for hvor de skal lete. De er gjerne interessert i mindre lisenser, de har kanskje funnet en partner der de etablerer seg. Jeg har ellers ingen problemer med å skjønne at de velger andre steder enn oss, det er ingen motsetning her.- Hvordan vurderer du områdene de etablerer seg i?- Områdene innebærer klart en langt større risiko enn de områdene vi prioriterer. Det ligger vel også i sakens natur at småselskapene satser mer der det er mulig med en rask inntjening.- Hva med Jemen?- Det landet vet jeg ikke noe om. Vi har aldri vurdert det som aktuelt, sier han.- Iran?- Som et av verdens mest oljerike land er det fortsatt svært interessant. Det var en stor iransk delegasjon på oljemessen i Stavanger. Det ble arrangert møter med Oljedepartementet der vi diskuterte muligheter, sier han.- Og Irak?- Under rådende omstendigheter har vi ingen aktivitet der, det er heller ingen interesse blant leverandørbedriftene for å etablere seg der, sier Wangen.TIL IRAKMen noen er altså der.Irak har verdens tredje største oljereserver, men oljeproduksjonen er lav grunnet nedslitt utstyr og vedvarende sabotasjer mot oljeledninger. Den spente politiske situasjonen med daglige trefninger, selvmordsbombere og snikskyttere gjør også sitt til at interessen for å investere og etablere seg er laber. I dag er landet mer eller mindre delt i tre fraksjoner, der det kurdiske nordområdet styres av kurdiske lokale politikere. I dette området er det påvist store oljeressurser.DEN KURDISKE HÆREN- Vi ble kontaktet av de lokale kurdiske myndighetene med spørsmål om vi var interessert i å lete etter olje her, sier Eide i DNO. Han beskriver den politiske risikoen som stor på det tidspunktet det norske selskapet takket ja til å starte leteaktivitet i de kurdiske områdene, men han mener situasjonen i Irak i dag er en helt annen.- Nå har kurderne fått spesielle rettigheter til å inngå avtaler om oljereservene, og vi har ingen grunn til ikke å ha tillit til den avtalen vi inngikk med dem. Under det forrige regimet fikk kurderne forbud mot oljeleting, nå har de fått oppreisning, sier Eide.Han har ingen tro på noen borgerkrig i lrak den dagen amerikanerne trekker seg ut, og han mener kurderne vil fungere som en selvstendig stat.- Hva med sikkerheten?- Situasjonen i de kurdiske områdene er en helt annen enn i resten av Irak. Den er fullt ut akseptabel, det skjer ikke noe særlig her. Dessuten har vi støtte fra den kurdiske hæren, sier han.DNO befinner seg helt nord i Irak, på grensen til Tyrkia og tyrkisk-kurdiske områder. Her har selskapet gjort et funn på cirka 100 millioner fat, ifølge egne anslag. To rigger er på plass, produksjonen skal starte i løpet av første kvartal neste år. Ifølge planen skal oljen ledes i en allerede eksisterende rørledning over grensen til Tyrkia, gjennom Tyrkia og ut i Middelhavet. Eide har stor tro på funnet og potensialet der de er.EVENTYRET JEMENMens resultatet av det kurdiske stuntet foreløpig er høyst åpent, kan DNO vise til et annet gedigent eventyr der oljepengene renner inn i bøtter og spann. I 1996 tok bergenseren Berge Gerdt Larsen kontroll over DNO, som til da hadde hatt fokus på Nordsjøen og ellers ikke skilte seg spesielt ut. Strategien ble lagt om, sjefer skiftet ut og fokus flyttet ut av landet. Kort tid etter startet eventyret i Jemen.- Det dreier seg om en del milliarder kroner i fortjeneste, vi er fantastisk fornøyd med satsingen i Jemen, sier Eide. Selskapet har pumpet olje i det arabiske landet i seks år, etter å gjort flere funn på land. Siste års tall viser en omsetning på 1,6 milliarder kroner og et resultat på 1,3 milliarder kroner. Tre felt er i produksjon, oljemengdene øker stadig.- Hvordan kan resultatet bli så bra?- Når driftskostnadene ligger på mellom to og fire dollar per fat og oljeprisen er oppe i 70 dollar, så sier det vel seg selv, sier han.- Så oljeprisen må falle langt ned før dere kollapser?- Ja, vi tåler at oljeprisen går under ti dollar fatet før det skjer noe, sier han. En av årsakene til at fortjenesten blir så stor, er de lave kostnadene til fasiliteter som leteutstyr og arbeidskraft. DNO kjøpte i sin tid den første lisensen i Jemen av Hydro. Strategien var å kjøpe mindre lisenser i områder de store ikke ville være i. Ifølge Eide betaler du ikke mye for en letelisens, driftskostnadene er svært lave og de 150 ansatte er i all hovedsak jemenitter. De får betaling etter lokalt nivå, en sum Eide beskriver som «relativt greie lønninger».Etter det første funnet satte selskapet i gang et omfattende leteprogram, og har i dag sikret seg ytterligere tre lisenser. Selskapet har fått utmerkelser fra myndighetene nettopp fordi de bruker lokalbefolkningen som arbeidskraft. Ifølge direktøren har de gode avtaler med myndighetene, oljeskatten er lavere enn her til lands og de vurderer den politiske situasjonen som stabil.- Hva med sikkerheten? Myndighetene går ut med advarsler til utlendinger på grunn av kidnappinger.- Det har vært noen kidnappinger fra tid til annen. Men vi har ikke vært utsatt for noen. Flere av kidnappingene gjøres for å få bygget skoler eller liknende, det har ikke noe med oss å gjøre.- Hva med korrupsjon?- Vi hører at det snakkes om det, men vi har aldri vært utsatt for noe. Vi har utviklet et godt forhold til myndighetene, sier han.KORRUPTDet norske oljeselskapet Altinex, som også er etablert på den arabiske halvøya, har en helt annen oppfatning av Jemen og de forretningsmessige forholdene der.- Korrupsjonen er meget utbredt i Jemen, det er lett å komme i klemme der. Jemen var ikke interessant for oss. Det sier styreleder i Altinex, Brian Jepsen. Dollarkurs 6,34Kilde: SelskapeneTransparency International har vurdert korrupsjonsnivået i 133 land. Mange av de oljerike landene der norske oljeselskaper har etablert seg er noen av de mest korrupte landene i verden, ifølge Transparency.Her er oljelandene rangert etter korrupsjonsnivå. 10 er "mest korrupsjonsfritt", 0 poeng er landene med "mest korrupsjon".KILDE: Transparency InternationalSelskapenes inntekter

• fra 2/5-31/12-05
  

Verdens mest korrupte land