Samfunn

Finansminister Jan Tore Sanner og olje- og energiminister Tina Bru på pressekonferanse om forslag til omlegging av petroleumsskatten tirsdag kveld.

Oljeskatten strammes inn

Regjeringen vil lempe risikoen over på selskapene og hevder den nye oljeskatten vil gi økte inntekter og færre feilinvesteringer på norsk sokkel.

Publisert Sist oppdatert

– Med det gamle skattesystemet tok staten en større del av risikoen ved investeringer enn den gjør i andre næringer. Det betyr at investeringer som er marginalt lønnsomme eller kanskje ulønnsomme likevel blir gjennomført, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

– Med vårt forslag er det selskapene selv om tar den fulle og hele risikoen ved investeringer, sier han.

Under stort hemmelighetskremmeri og på kort varsel innkalte regjeringen til pressekonferanse mandag ettermiddag, akkurat i tide til å komme på TV 2-nyhetene og Dagsrevyen en halvtime senere. Finansminister Jan Tore Sanner (H) og olje- og energiminister Tina Bru (H) skulle presentere forslag til «et strammere og mer nøytralt skattesystem for petroleumsnæringen».

Forslaget til nytt skattesystem innebærer at olje- og gasselskapene i mye større grad skal betale skatt og motta refusjoner fra staten fortløpende. Istedenfor at investeringene avskrives over flere år, hvoretter selskapene kompenseres av staten. Nå tas avskrivingene med en gang, ifølge Sanner.

Økte inntekter på sikt

– Med dette systemet skal inntekter og utgifter gjøres opp på det tidspunktet de kommer. Vi regner med at dette vil bedre likviditeten til selskapene på kort sikt og at det vil øke statens skatteinntekter etter noen år, sier han til NTB.

I forslaget varsles følgende endringer:

  • Dagens regler for avskriving og friinntekt i særskatten skal fra og med 2022 erstattes med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader.

  • Leterefusjonsordningen avvikles.

  • Samlet skatteprosent forblir 78 prosent. Men fordi selskapsskatten kommer til fradrag i særskatten, blir særskattesatsen økt teknisk til 71,8 prosent.

Benekter olje-avvikling

Miljøbevegelsen tar forslaget imot med åpne armer. Bellona går så langt som å kalle det «dødsstøtet for oljeleting i Barentshavet».

Begge statsrådene benekter hardnakket at skatteforslaget i realiteten er et første skritt mot en styrt avvikling av petroleumsvirksomheten i Norge, selv om systemet skal rigges slik at det bare er prosjektene som er garantert lønnsomme, som blir realisert.

– Det er ikke starten på utfasingen, det er tvert imot starten på neste fase for denne fantastiske næringen, sa Bru.

Rotevatn poengterer at «prosjekter som er på marginen i det gamle systemet», blir ulønnsomme i det nye.

– De vil sannsynligvis ikke bli gjennomført. Det betyr at vi får mindre skattemotivert letevirksomhet, i den grad det skjer i dag. Men dette vil på ingen måte føre til noen full brems for oljevirksomheten i Norge, sier han.

Forslaget til omlegging av petroleumsskattesystemet

  • Investeringskostnader (§3b-driftsmidler) utgiftsføres umiddelbart i særskatten. Utgiftsføringen erstatter dagens avskrivninger og friinntekt. Endringen gjelder kun nye investeringer og ikke investeringer omfattet av de midlertidige reglene.

  • Skatteverdien av nye underskudd i særskatten utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. I høringsnotatet bes det om innspill om behov og forsvarlig utforming av en pantsettelsesordning for underskuddsutbetalingen.

  • Som overgang til nye regler utbetales skatteverdien av fremført underskudd og ubenyttet friinntekt fra tidligere år, både i særskatten og selskapsskatten.

  • Beregnet selskapsskatt gjøres fradragsberettiget i særskattegrunnlaget, og særskattesatsen økes derfor teknisk fra 56 prosent til 71,8 prosent.

  • I selskapsskatten fjernes leterefusjon og opphørsrefusjon, og underskudd vil fremføres uten rentetillegg.

Kilde: Regjeringen

Frp sier nei

Forslaget skal ut på høring i løpet av en ukes tid, men møter allerede nå massiv motstand hos regjeringens viktigste samarbeidspartner. Frp-leder Sylvi Listhaug vil heller felle regjeringen enn å støtte et budsjettforslag hvor dette forslaget inngår.

– At SV og venstresiden ville stikke kjepper i hjulene og for så vidt også legge ned oljenæringen, er ingen overraskelse. Men at dette forslaget, som vil gi mindre leting, mindre verdier og færre arbeidsplasser og sender verdiene ut av landet til oljesjeiker i Midtøsten, kommer fra Høyre, er ikke til å tro.

Ifølge Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik har det ligget i kortene at oljeindustrien skal «skattlegges på mer ordinært vis». Hun vil ikke kommentere forslaget nærmere før hun har fått satt seg inn i innholdet.

– En slik endring kan ikke gjøres uten en helhetlig vurdering av rammevilkårene for aktivitet på norsk sokkel, betydningen for arbeidsplasser og fremveksten av nye, grønne industrier, understreker hun.

Frykter avledningsmanøver

SV-leder Audun Lysbakken mener forslaget er helt i tråd med det hans parti har etterlyst. Også Rødt er positive, mens Miljøpartiet De Grønne advarer mot at forslaget kan være en avledningsmanøver.

– Budskapet fra FNs generalsekretær var ikke at vi skulle gjøre det marginalt mindre lukrativt å lete etter olje, men at vi skulle totalt slutte å lete etter olje. Regjeringen svarer med en skatteendring som de selv sier har som hovedformål å videreutvikle norsk olje- og gassnæring og gi oljeindustrien trygge rammevilkår, sier nestleder Arild Hermstad.

Powered by Labrador CMS