Om fastleger og sanksjoner

Vi har likevel behov for å oppklare en misforståelse om sanksjonsmulighetene mot fastlegene. Fastlegene er en del av den offentlige helsetjenesten og mottar penger fra fellesskapet for den jobben de gjør. Fastlegeordningen skal sikre befolkningen rett til allmennlegetjenester av høy kvalitet uavhengig av bosted. Dette innebærer et stort ansvar og mange forpliktelser for fastlegene.

Legeforeningen mener det er nødvendig med virkemidler overfor leger som ikke ivaretar sine oppgaver. Virkemidlene må imidlertid tilpasses målene og den virkelighet de skal fungere i. Fastlegeordningen er – og skal fortsatt være – avtalebasert. Fastlegene er næringsdrivende. De har sluttet seg til et sett av forpliktelser i forskrift og rammeavtale gjennom å underskrive en individuell avtale. Brudd på forpliktelser, enten de står i forskrift eller i rammeavtale, vil i bunn og grunn være brudd på den individuelle avtalen med kommunen. Avtalepartene i den individuelle avtalen er kommunen og legen. Det ville være oppsiktsvekkende å ha sanksjoner for brudd på denne avtalen i en forskrift, slik det opprinnelige forskriftsforslaget var. Etter Legeforeningens vurdering kan dette bare reguleres mellom partene – sentralt eller lokalt. Frem til i dag har partene valgt å avtale dette sentralt gjennom rammeavtalen.

Legeforeningen tok faktisk opp med KS før høringsnotatet kom at vi var åpne for å justere sanksjonsbestemmelsen som vi allerede har i rammeavtalen. KS så ikke behov for det da. I forbindelse med forskriftsarbeidet endret de mening. KS og Legeforeningen har nå fått helseministerens tillit til å inngå forhandlinger om en fornuftig og balansert regulering av korrektiver for brudd på fastlegeavtalen. Da må vi også se til at legene ikke blir gjort ansvarlige for forhold de ikke har kontroll over, for eksempel at kommunene ikke har sørget for tilstrekkelig fastlegedekning. Legeforeningen er beredt til å ta dette ansvaret, og spørsmålet vil komme på dagsorden i rammeavtaleforhandlingene allerede i høst.