Om individets renessanse VS teamarbeid:

I en artikkel i DN 17. oktober setter BI rektor Tom Colbjørnsen fokus på at bedriftenes teamarbeid hemmer medarbeidernes kreativitet. Gjennom artikkelen peker han innledningsvis på mange av de positive erfaringene med teamarbeid: "i team vil medarbeiderne kunne trekke på hverandres erfaringer og kunnskap samtidig som de kan utnytte sin egen spisskompetanse. Ledelsen vil dermed lettere få tilgang på medarbeidernes informasjon for å treffe sine beslutninger".

Men så skriver han videre: ”imidlertid viser seg at det kommer mindre kreativitet og nyskapende ut av å arbeide i team, sammenlignet med om medarbeiderne hadde jobbet mer individuelt”. Colbjørnsen referer til nyere forskning uten å nevne hvilken forskning.

Som sannhetsapostel bruker han ingen ringere enn Steve Jobs som alle vet har spilt en avgjørende rolle i Apples suksess.

”Han (Steve Jobs) er kjent for å være egenrådig og standhaftig og for å ville ha ting på sin måte og ville ikke kunne vært den kreative pådriveren dersom han var blitt pålagt teamarbeidets disiplinering og kollegiale kontroll”.

Tja, det kan vanskelig tolkes annerledes enn at BI rektoren slår et slag for flere egenrådige og standhaftige medarbeidere i næringslivet. Jeg regner med at han ønsker seg flere slike studenter også… Uten at jeg er sikker på om det utvikler flere Steve Jobs fra BI.

Colbjørnsen fremhever at det går an å bygge kreative team men at ”det er en krevende prosess som forutsetter betydelig vilje hos medarbeiderne til å disiplinere seg og delta i øvelser som i beste fall har indirekte relevans for arbeidssituasjonen”.

Som eksempler på kreative teambyggingsprosesser fremhever BI rektoren: ” å gå sammen om å bygge tårn av sugerør, til å stole på hverandre under ekstreme fysiske forhold hvor medlemmene skal bli kjent med hverandres styrker og svakheter, og utviklegjensidig tillit. Kreative mennesker har riktignok sans for lek og fantasier, og det er ikke utenkelig at de kan føle seg tiltrukket av enkelte av øvelsene.”

Og ut fra dette resonnementet konkluderer BI rektoren med ” at omstendelig og disiplinerende teamutvikling i kreativitetens navn oppnår gjerne det motsatte, nemlig å kvele individets kreative kraft”.

Er det disiplinering og vilje som er de vanskelige verdiene å svelge eller er det metodikken?

Dette er et særdeles interessant standpunkt fra en av hovedleverandørene av fremtidige ledere til næringslivet i Norge.

Jeg vet ikke hva BI rektoren lærer sine studenter om teamarbeid på BI, ei heller vet jeg hvilke erfaringer han har med teamutvikling. Ut fra artikkelen antagelig den type prosesser hvor sugerør stabling og rulling av tømmerstokker står sentralt.

Da er det lett å forstå skepsisen og argumentasjonen mot denne typen kreative teambyggingsprosesser.

Den skepsisen deler jeg! Jeg vil sågar gå lenger å si at dersom dette er hva din bedrift tilbys av teambygging så skygg unna!

To spørsmål melder seg:

Er det virkelig slik at teambyggingsbransjen domineres av denne type velmenende aktiviteter uten relevans til teamets virkelige utfordringer, at til og med en BI rektor omtaler dette som teambygging?

Og er det slik at det hersker en generell formening i næringslivet om at teambygging som ivaretar individets kreative utfoldelse, blir sett på som en svært vanskelig prosess, ja en umulighet?

Hvis svaret er ja på begge spørsmål så står usedvanlig dårlig til med oss med tanke på å bygge effektive team. Min erfaring derimot er at svaret er Nei!

Teambygging for prestasjonsfokuserte miljøerdreier seg ikke om fancy leker og øvelser. Teambygging dreier seg derimot om følgende, også der man vil implementere den kreative individualisten:

Teamutvikling skjer best gjennom målrettet, systematisk og langsiktig arbeid med de oppgavene gruppen har, og i de situasjonene gruppen skal fungere i, i det daglige. Dette kalles spesifisitetsprinsippet og er det mest grunnleggende lærings- og treningsprinsippet. Prinsippet krever mye av veilederen i form av research og innsikt.

Hensikten med sugerør øvelser og tømmerstokk rulling er antagelig for dem som benytter dette, å skape god harmoni, trivsel og hygge i gruppen for dermed å legge til rette for godt samarbeid.

Dessverre, hygge er ingen forutsetning for godt teamarbeid, derimot er åpenhet og tillit det. Det betyr at man raskt må over i direkte, åpen kommunikasjon tett opp til de utfordringene som gruppen faktisk skal prestere i. Og da er neppe sugerør og tømmer aktiviteter særlig representative, ei heller effektive metoder.

Rolleidentifisering og rolleutvikling er hyppig brukt for å bevisstgjøre teamet på styrker, svakheter og muligheter. Og det er vel og bra dersom man ikke stopper der. Ensidig rollebevisstgjøring for å få deltagerne enda bedre i sine roller kan fort sementere deltagerne i sine bestående roller i teamet. Resultatet blir forutsigbarhet og lite spennende diskusjoner. Derimot kan en bevisstgjøring rundt roller kunne brukes til å utfordre den enkelte til å gå ut av sin rolle, utvide spekteret, finne frem nye og lite brukte egenskaper og ferdigheter. Dette vil stimulere blant annet kreativiteten.

En annen vanlig feiltolkning er å tro at teambygging kan gjennomføres etter en bestemt mal, en suksessformel som gjelder alle grupper og team. Slik er det ikke. Kanskje de som beskriver bedrifter med maskin metaforen vil hevde det, men neppe særlig mange andre. Har man gått gjennom noen teamutviklingsprosesser i ulike miljøer og nivåer, så innser man raskt at det er stor forskjell på teamutvikling i en konsernledergruppe, et fotballag eller et salgsteam.

I gode team gjør man plass i tid og rom for spesielt kreative sjeler som eksemplet Steve Jobs. Det gir ingen motsetning til at andre må og bør jobbe etter teamets disiplinerende og kollegiale spilleregler. Men alle må vite hva som gjelder i akkurat dette teamet!

De spenstigste teamene blir gode nettopp fordi de gir anledning og rom for den kreative individualisten til å bli spilt god, og at vedkommende spiller de andre gode gjennom å få utfoldet sine kreative evner. De velger åpent å gi den kreative, egenrådige individualisten handlingsrom. Det skaper gode team og gode individualister på samme lag, med samme drakt og mot det samme målet.

Men det oppnås ikke med sugerørs leker. Heldigvis!