Omstridt migrasjonspakt vedtas på FN-møte

USA, Australia, Slovakia, Sveits, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Estland, Polen, Israel, Ungarn og Latvia har alle sagt nei til pakten.

Plattformen er en politisk erklæring og skal derfor ikke signeres av statene, men vedtas ved akklamasjon.

Avtalen danner et rammeverk for videre utvikling av migrasjonshåndtering på alle nivåer og har som mål å styre global migrasjon og styrke rettighetene til migranter og flyktninger. Dokumentet er ikke juridisk bindende.

Splittet regjering

Norge har sluttet seg til avtalen, men regjeringspartiet Fremskrittspartiet har varslet dissens i saken.

– For Frp er det avgjørende at regjeringen beholder alle verktøy for å kontrollere innvandringen. Det er usikkert hvilket press vi utsetter Norge for ved å slutte oss til plattformen, sierpartileder Siv Jensen (Frp).

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) skal torsdag redegjøre om avtalen i Stortinget.

Fra norsk side deltar statssekretær Marianne Hagen (H) under FN-konferansen i Marrakech i Marokko. Ifølge Klassekampenkommer Norge med en protokolltilførsel, eller stemmeforklaring, på minst fem punkter. Ett av punktene skal være en tydeliggjøring av pressens uavhengighet. Forklaringen blir offentliggjort mandag.

Redaktørforeningen har reagerer på formuleringer i avtalen om å «utdanne pressen i riktig ordbruk om migrasjon».

– Global utfordring

Flere hjelpeorganisasjoner ønsker avtalen velkommen.

– Flyktninghjelpen deler holdningen til at politikken på området best utformes gjennom internasjonalt samarbeid, ansvarsdeling og trygge og lovlige løsninger, skriver organisasjonen.

– Dette er en global utfordring som bare kan løses gjennom samarbeid mellom land og fordeling av ansvar. Denne plattformen er den første i sitt slag og bidrar til nettopp dette, sier Redd Barna-sjef Helle Thorning-Schmidt.

Avtalen skal etter planen behandles og trolig endelig vedtas i FNs hovedforsamling 19. desember.