Samfunn
Oslo-helsebyråd mener tidligere massetesting i skolen kunne bremset smitteøkning
Denne uka startet Oslo massetesting i skolene. Helsebyråd Robert Steen gleder seg over dette, men mener en tidligere innføring kunne bremset smitteøkningen.
Rundt 80.000 hurtigtester skal benyttes ukentlig i tiden fremover i Oslo-skolene. En slik systematisk massetesting har blitt benyttet i flere land for å gjenåpne samfunnet, samt å muliggjøre fysisk tilstedeværelse i skolene så mye som mulig.
Helsebyråden sier til TV 2 at han er glad for at dette nå er i gang, men peker på at man burde satt i gang massetesting tidligere.
– Det var umulig for kommunene å starte dette tidligere fordi vi ikke har hatt utstyret og testene vi trenger. Når man ser i etterpåklokskapens navn, så burde nok regjeringen kjørt ut massetester tidligere, slik at kommunene kunne startet dette tidligere, sier Steen.
Mandag var det registrert 365 nye smittetilfeller i Oslo, de fleste av dem i aldersgruppen 10–19 år. Tirsdag var antallet smittede siste døgn 418. Steen mener at en tidligere massetesting ville bidratt til å få kontroll på smitteutviklingen i skolene på et tidligere tidspunkt.
– Dermed kunne vi isolert også de smittede, og smittetallene kunne vært lavere, sier Steen.
Alle elever i Oslo-skolen skal etter planen teste seg fast og regelmessig, to ganger i uka. Skolene velger om elevene tester seg på skolen eller hjemme. Testen er frivillig, men elevene oppfordres til å ta den.
Nylige artikler
Spekter: – Kulturen vil bli salderingspost i kommunene
FT: USA knytter sikkerhetsgarantier for Ukraina til fredsavtale som gir bort territorium
Det er noe som mangler i debatten om innovasjon
Svar til Vegard Einan: Anbud er ikke veien til bedre tjenester
Stiller spørsmål om LO/Ap-samarbeid i Stortinget
Mest leste artikler
Diskrimineringsnemnda og Kirkerådet: Leder degradert etter kontroversiell rasismeavgjørelse
Kunstig intelligens og arbeidsliv: Fire scenarier for 2035
Jobb & karriere: Hvordan håndtere økt sykefravær og stress i arbeidsmiljøet
Norge svarer ESA: Innleieregler og EØS-avtalen under lupen
Betyr endringene i arbeidsmiljøloven som kom 1. januar at det blir færre arbeidsmiljøsaker om krenkelser og trakassering?