Næringsliv
Østersjøen rundt: Norsk EU-ekspert på osteeksport
Synnøve Finden bruker det nye EU for å stå sterkere i den hjemlige konkurransen mot Tine. I Estland yster den norske osteprodusenten allerede ost til gigantmarkedene i EU og Russland. Selskapets stolthet er eksporten av parmesan til Italia.
Det er fint å handle meierivarer på Rimi, synes Arne Steinsvik - særlig når han er i Estland. I den norske dagligvarekjedens estiske butikker er det nemlig 10-15 forskjellige merker som konkurrerer om kundenes oppmerksomhet. Yoghurt, melk og ost i alle farger og fasonger stråler i hyllene. Hjemme i Norge er det bondeeide Tine og utfordrer Synnøve Finden som dominerer i ostedisken.
- Dette utvalget kommer nok en gang til Norge også, tror Steinsvik. Han er direktør for internasjonal virksomhet i Synnøve Finden og leder den norske osteprodusentens etablering i det nye EU-landet Estland. Det norske selskapet har flere grunner til å satse i EU.
- Vi vil være klare den dagen Norge åpner sitt ostemarked - om det nå blir på grunn av EU eller Verdens handelsorganisasjon (WTO). På den ene siden vil vi sikre egen virksomhet i Norge mot flommen av billig utenlandsk ost til Norge. Men vi vil også drive business i EU med våre egne merker, sier Arne Steinsvik.
I første omgang er denne eksportsatsingen rettet mot nordmenn på handletur. Ved å produsere i EU-landet Estland kan Synnøve Finden eksportere tollfritt til Danmark og Sverige og tilby nordmenn på «harrytur» billig estisk gulost i norsk forpakning.
På lengre sikt ønsker Synnøve Finden å bygge opp sin merkevare Synnøve på det nordisk-baltiske markedet. Merket er allerede kundetestet og har ifølge Steinsvik god klang selv om jentenavnet egentlig er typisk norsk.
- Synnøve-navnet er et kjent kvinnenavn også i våre naboland, så ø-en byr ikke på problemer. Synnøve-logoen oppfattes også som typisk norsk, sier Steinsvik.
STØTTE FRA EU
Virksomheten i Estland gir allerede god eksporttrening. Hver måned eksporterer Synnøve Finden 120 tonn parmesanost til Parma i Italia. Det er den harde, tørre osten som italienerne elsker å strø over yndlingsspaghettien.
- Hard ost er den delen av ostemarkedet som vokser mest. Men Italia har den høyeste melkeprisen i EU ved siden av Finland, derfor er det lønnsomt å produsere osten såpass langt vekk fra markedet, sier Steinsvik.
I Estland er melkeprisen fortsatt rundt to tredeler av EU-priser og halvparten av norske priser selv om prisene har steget etter EU-utvidelsen for et år siden.
LEDIG JORD
Landet har store ubrukte landbruksarealer. Ifølge EU er det cirka 850.000 hektar dyrkbar jord i Estland, men bare 350.000 hektar av den utnyttes i dag.
- Det betyr at 500.000 hektar i dag ligger brakk. Det kan gi rom for økt produksjon, sier Steinsvik.
Lønningene i industrien er også lave - rundt en femdel av Norge. I tillegg forsøker Synnøve Finden å sikre seg det de kan av EU-støtte. Det er investeringsstøtte på inntil 50 prosent på prosjekter i næringsmiddelindustrien, og det er eksportstøtte på opptil 75 eurocent per kilo ost til land utenfor EU, som for eksempel Russland. På sikt er det Synnøves mål å bli en aktiv markedsaktør i EU.
- Kan vi selge parmesanost i Italia, er det ikke lenger noe å diskutere. Da kan vi være med i konkurransen på EUs ostemarked, sier Steinsvik.
For parmesan er en krevende ost å lage. Den må lages av melk som ikke er mer enn 24 timer gammel. Det er mulig i Estland der det er store bruk med tusener av kyr som kan levere stort volum på kort tid. Det hadde vært vanskeligere i Norge der melken hentes et par ganger i uka og gjennomsnittsbesetningen er på 15 kuer.
- Vi har 70 melkeleverandører her. Den største av dem har 2500 kyr. Når vi kjøper melk fra store bruk får vi jevnere kvalitet, sier Steinsvik.
Estland ligger på samme breddegrad som Oslofjorden-Stavanger og har lang tradisjon for meierilandbruk. Landet spilte en nøkkelrolle som leverandør av melkeprodukter i det sosialistiske sovjetsystemet.
VOKSER I RUSSLAND
Osteproduksjonen til Synnøve Finden finner sted i den estiske byen Voru noen kilometer fra den russiske grensen. Den gangen Estland fortsatt var en del av Sovjetunionen, var fabrikken Voru Juust en av sosialistøkonomiens største osteprodusenter med merkenavnet Atlet.
Det er et merke alle tidligere sovjetborgere har et forhold til og som fabrikken fortsatt bruker i Baltikum og Russland. I dag er fabrikken modernisert og overtatt av den finske meierigiganten Valio. En tidligere italiensk eier er linken til parmesanproduksjonen. Men fortsatt brukes bare 20 prosent av produksjonskapasiteten, så Synnøve Finden har store ekspansjonsmuligheter - ikke bare i Norge og EU.
Det russiske markedet er nemlig også voksende. Forbruket av ost er i dag bare 10-15 prosent av det skandinaviske. Med økende velstand er også det russiske markedet ventet å vokse kraftig.
- Russland trenger mat. Vi produserer mat, sammenfatter den finske fabrikkdirektøren Lauri Haavikko situasjonen. Millionmarkedet begynner rett oppe i veien.
Dette er Estland:- Estland er den minste av de baltiske statene med 1,4 millioner innbyggere. En tredel av befolkningen bor i hovedstaden Tallinn der også det meste av veksten finner sted. Tallinn og de to storbyene Helsinki og St. Petersburg har gjort området rundt Finskebukta til et økonomisk kraftsenter.
- Skandinavisk næringsliv har Estland som sin favoritt i Baltikum. Hele 75 prosent av de utenlandske investeringene i Estland kommer fra svenske, danske, norske og finske selskap. Norge er landets femte største investor.
- Forvaltningen i Estland er blitt et forbilde for mange EU-land. Storsatsing på informasjonsteknologi og flat skatt på 24 prosent for personer og bedrifter har gjort esterne til foregangsland for reform av offentlig sektor i EUs nye medlemsland.