Pandemien medfører stor psykisk krise

De fleste land har prioritert fysiske helse de første månedene krisen har utviklet seg, ved å fysisk isolere smittede, spore smitte og skjerme friske. Nå roper FN varsku om den mentale merbelastningen som store deler av verdens befolkning er utsatt for.

– Selv med pandemien under kontroll, vil sorg, angst og depresjon fortsette å påvirke folk og samfunn, sier FNs generalsekretær António Guterres i en video, publisert sammen med en pressemelding fra FN.

Det offisielle antall døde som var diagnostisert med covid-19 nærmer seg nå 300.000. Guterres trekker fram påkjenningen det er å leve i frykt og angst for at en selv eller noen man en er glad i, skal bli syke eller gå bort.

Ikke glem psykisk helse

FN påpeker dessuten alle ringvirkningene som nedstengningene av samfunn har hatt, der isolasjonen, tap av arbeid og inntekt, mangel på kontakt med andre, uvisshet rundt framtiden og angst for ny forverring av forholdene er faktorer som alle kan påføre mye stress.

– Vi vet at den nåværende situasjonen, frykten og usikkerheten, den økonomiske omveltningen, alt forårsaker eller kan forårsake psykisk nedtur, sier leder for Verdens helseorganisasjons avdeling for mental helse og stoffmisbruk, Devora Kestel.

Budskapet fra FN torsdag er at alle land må inkludere tilgang til psykososiale helsetjenester og psykisk krisehjelp når de utformer sin plan for å håndtere koronakrisen.

Mange studier

En rekke nasjonale studier tyder ifølge Kestel på at omfanget av psykisk stress og psykiske lidelser øker raskt. Kestel viser til nye meldinger som tyder på økt selvmordsrate blant helsepersonell, blant annet. Barn og kvinner er også utsatt for økt risiko for misbruk og vold i hjemmet. Folk som allerede har psykiatrisk eller psykisk diagnose, kan ha mistet mulighet til å gå i terapi på grunn av krisen og dermed ha opplevd en forverring.

En studie fra Amhara-regionen i Etiopia viste at 33 prosent av befolkningen hadde depresjonslignende symptomer, tre ganger flere enn før pandemien.

Andre studier som målte forekomst av generell nedstemthet under koronakrisen viste at 60 prosent i Iran følte seg psykisk nede, mens 45 prosent i USA så mørkt på livet.

Kestel trekker også fram en canadisk studie der nesten halvparten av helse- og omsorgsarbeidere hadde svart at de hadde behov for psykisk oppfølging.