Portrettet: FiloSolér

Fredag er en fin dag. Jeg har oppdratt mine kontakter og kolleger til å akseptere at jeg gjerne vil ha fredagene så rolige som mulig uten for mange telefoner. Det respekterer de. Ingen ringer hvis det ikke er viktig. Fredagen har jeg behov for å bruke til å reflektere litt, tenke gjennom uka som er gått og oppsummere det som har skjedd. Det er så lett bare å løpe gjennom livet uten å ta seg tid til å fange opp hva som skjer underveis og gjøre opp status etter hvert som ting hender. Små ting og store ting. Slike små «pauserom» er viktig for meg å ha, sier Erik Francisco Solér, mannen som knapt har hatt en eneste pause siden han stakk av fra Dillingøy hvor han måtte avtjene en todagers «straff» for militærnekt. Etter to timer i varetekt, klatret han over gjerdet og haiket inn til byen for å gå på kino. Dagen etter klarte han å snakke seg vekk fra det siste døgnet i «fangeleiren».

Helt siden han var liten gutt har han holdt et tempo få andre kan følge. Den verbale sluggeren Ivar Hoff betegner ham som en mann som er et eksempel på at man kan komme langt med vilje og karakter selv om man ikke er et supertalent. Og Erik Solér har kommet langt. Han bestemte seg for å bli fotballproff, og ble det etter langvarig, intens og målrettet trening. Parallelt med sin fotballkariere utdannet han seg til psykolog. Senere gjorde han det meget godt som fotballagent og headhunter for næringslivet. For 2-3 år siden kjøpte han fotballklubben Start sammen med Ernst Ravnaas. De trakk klubben opp fra ruinene til toppen av Tippeligaen på rekordtid. Nå er han på ny i gang med å starte et headhunter- og konsulentselskap. Det er altså denne mannen som nå vil ha fredager som rolige tenkedager.

- Jeg leser mye filosofi. Er glad i «de gode gamle», om vi kan kalle dem det. Vi lever i et samfunn hvor ting skjer så fort. Derfor synes jeg det er godt å se at sannhetene om menneskesinnet på mange måter er de samme i dag som for hundreder og tusener av år tilbake. Vi har egentlig ikke forandret oss stort siden vi løp rundt med klubber og steinøkser. Vi må bare ha større evne til å tilpasse oss de stadig skiftende omgivelsene enn man måtte før. Jeg finner det spennende å tenke på hva smarte folk har tenkt før. Det er mye å hente fra fortidens tenkere. Mange av dem var jo skikkelig radikale og forut for sin tid.

- Så langt foran at en del av dem fikk sine liv brutalt avkortet fordi de rokket ved øvrighetens verdenssyn?

- Ja, du kan godt si at tenking og vitenskap var datidens risikosport.

- Er du flink til å anvende all klokskapen du leser på deg selv?

- Jeg prøver. Selvfølgelig er mye av menneskets egenskaper og personlighet genetisk betinget, men jeg tror likevel vi i stor grad kan prege oss selv. Det er mye vi kan gjøre selv med tanke på hvordan vi er og kan bli. Det er mer spennende å være med på å forme omgivelsene enn å passivt bli formet selv.

- Men alle blir formet av omgivelsene i ulik grad?

- Klart, og da er det jo fint å vite at du selv kan være med på å forme det som skal forme deg, sier «filosofen» Solér som har gjort stor suksess med å overføre sine kunnskaper om filosofi og psykologi til næringslivet. Fra 1993 til 2001 bygget han opp selskapet Solér Search & Consulting, som hurtig ble et av de ledende selskapene i Norge innen search, rekruttering, coaching og teamutvikling. Selskapet ble sommeren 2001 solgt til det amerikanske børsnoterte selskapet TMP Worldwide. Etter tre år med konkurranseklausul satser han nå på å gjenta suksessen med nye konsepter og nye dyktige medarbeidere. Det forrige konsulentselskapet han drev, tjente han gode penger på. Siste året det eksisterte hadde det en omsetning på 25 millioner kroner og 10 millioner på bunnlinja.

- Hvorfor ga du deg med det forrige selskapet for så å begynne helt på nytt med et likedan selskap bare noen år senere?

- Jeg holdt jo på som fotballagent, og det begynte å ta helt overhånd. Jeg fikk ikke vært med å utvikle selskapet mitt. Det passer meg dårlig. Jeg er slik at jeg alltid må være engasjert i det jeg holder på med. Hundre prosent. Når jeg så at jeg ikke klarte å engasjere meg tilstrekkelig, kunne jeg like gjerne kvitte meg med selskapet, sier han.

TENKE ANNERLEDES

Solér har for det meste kunder innen forsikring, finans og media, men snuser nå også mer i retning av industri. Det nye selskapet hans skal jobbe med å finne ledere på høyt nivå, rekruttering på mellomnivå og coaching.

- Noe av det mest spennende jeg kan holde på med, er å velge ut mennesker. Få ut av lederne hva de tenker, og prøve å forstå hva som vil være til det beste for bedriften, for så å gå ut og lete etter de rette personene. Det er jobben før vi går ut og leter som er den morsomste og viktigste, nemlig å utfordre ledere til å se hva bedriften egentlig trenger. Det er nettopp i den sammenhengen vi ser hvor villige lederskapet er til å tore å se ting annerledes, og å få inn folk som tenker i nye baner. Det er viktig i en organisasjon eller bedrift å ha folk som tør å si fra om hva de synes kan bli bedre på en arbeidsplass - og ikke minst å ha ledere som tillater det. Det er for eksempel en av mange grunner til at vi har ansatt Tom Nordli som trener i Start. Han er jo kjent for sine kraftige, emosjonelle utbrudd fra sin plass på sidelinja, og har temperament så det holder. Men det som er fint med Tom, er at han tør å utfordre det etablerte, samtidig som han ser at han er en del av en helhet. Man må være tøff for å være sjefen til Tom Nordli, selv om han er verdens snilleste og mest godhjerta kar. Det er dette vi jobber mye med i firmaet mitt. Vi prøver å få ledelsen til å se at det er viktig å ansette krevende mennesker.

- Og den samme filosofien anvender du på bedriften Start?

- Definitivt. Dersom Start klarer målet om å etablere seg i toppen av Eliteserien, vil det ha veldig mye å gjøre med at vi har klart å velge ut de riktige folkene. Start lå med «brukket rygg» og totalt skakkjørt økonomi for bare få år siden. Alt var bare kaos. Det verken er eller var mulig å kjøpe seg til de riktige og beste spillerne for å nå toppen. Vi har gått gjennom en prosess hvor vi har plukket ut de spillerne, og ledere, som har de rette sosiale egenskapene. Selvfølgelig må de være gode spillere, men det er faktisk ikke det viktigste. Vi vil ha spillere som passer inn i det sosiale miljøet vi har i klubben, og som kan være med på å berike og videreutvikle miljøet i klubben. Vi har sett på hele organisasjonen for å bygge den opp med de riktige menneskene. Vi kan bli like gode som de beste med å bruke bare halvparten så mye penger ved denne bevisste utvelgelsesprosessen.

- Det må ha vært en morsom prosess når dere nå ser at Start er oppe og snuser på topplasseringen av ligaen?

- Moro, ja, men til å begynne med var det bare kjeft å få. Uansett hva vi gjorde, vanket det kjeft. Vi jobbet til alle døgnets tider og brukte masse av våre egne penger på å bygge opp klubben igjen. Likevel fikk vi nesten bare kjeft. Men vi gjorde sikkert mye feil også. Vi måtte bruke prøve- og feilemetoden. Ingen hadde fasit. Til tider var det temmelig vanskelig for meg når jeg uke etter uke, måned etter måned kunne lese i avisene om hvor udugelig jeg var. Det er da det virkelig er viktig å ha den egenskapen jeg vel har, nemlig å tenke langsiktig og å tro helt og fast på meg selv. Det som vil gjøre meg virkelig lykkelig er ikke om vi vinner tippeligaen, eller tar bronse om to-tre år. Jeg ville selvfølgelig bli kjempeglad, men lykkefølelsen vil jeg bare få om jeg samtidig vet at alle som står bak bragden sier og mener at det er moro å jobbe med Start, sier Solér.

TRASSIG

Det ligger en ganske lang og innfløkt historie bak hvorfor Solér valgte å bli psykolog, og den er ganske symptomatisk for hans personlighet. Han syntes psykologi og sosiologi og slike fag var helt på trynet da han gikk på gymnaset. Han boikottet til og med de fagene. Men historien starter egentlig flere år tidligere.

- Det er en styrke, eller kanskje like mye en svakhet ved meg som gjør at når noen sier jeg ikke duger eller klarer noe, så blir jeg besatt av tanken på å klare det. Dette brukte mor - klok som hun var og er - helt bevisst for å få meg til å konsentrere meg mer om skolen. Jeg holdt på med alt mulig annet, trente fra jeg kom hjem fra skolen til jeg la meg. Min fire år eldre søster var flink på skolen og skulle begynne å studere og greier. Hun ville bli lege. En dag sa mor til meg: «Du Erik, det er nok best at du bare konsentrerer deg om fotballen og heller bare tar deg en vanlig jobb, for du får jo ikke helt til dette med skolearbeidet.» Da gikk det en faen i meg. Jommen skulle jeg klare å studere jeg også - og å spille fotball. Dermed satte jeg i gang med å sprenglese.

- Det er vel dette som av kjennere gjerne betegnes som trass, en egenskap som er spesielt utbredt blant fireåringer?

- Kall det hva du vil. Men for meg er det sterkt motiverende å motbevise andres påstander om hva jeg klarer eller ikke klarer. Det var det samme da jeg ville kjøpe Start. Alle sa; «ikke gjør det! Se på tallene. Dette er galskap.» Nettopp! Jo mer de minnet meg om hvor håpløst det så ut, jo mer motivert ble jeg til å kjøpe og vise at situasjonen kunne snus til noe positivt. Motgang gir meg energi. Men altså ... Jeg skulle bli sosialøkonom eller statsviter. Det var jeg helt sikker på da jeg begynte på forberedende. Men så er det jo slik at man også må lese psykologi til forberedende. Og der hadde vi en meget spirituell foreleser som fikk meg til å se ting på en helt annen måte. Det var helt rått. Dermed snudde jeg tvert om og bestemte meg for å studere psykologi i stedet. Jeg er skrudd sammen slik at jeg er nødt til å gjøre det jeg har tro på. Skal jeg satse på noe, må jeg gå hundre prosent inn for det. Denne foreleseren fikk meg til å tro på at psykologi var veien jeg skulle gå. Og det har jeg ikke angret på siden.

AKKURAT SOM FAREN MIN ...

Solér har gått fra suksess til suksess innen både idrett og business. I sin aktive fotballkarriere spilte han for Lillestrøm, Hamburger SV, Eik, Brann og AGF Aarhus. I perioden 1980 til 1988 er han bokført med 39 landskamper for Norges landslag. I sin agentstall hadde han profilerte spillere som Erik Mykland, Steffen Iversen og Vegard Heggem. På åttitallet ble han av ungdomsbladet «Det Nye» kåret til «Norges mest sexy mann».

Solér virker som om han behersker enhver situasjon. Han snakker rolig og formulerer seg klart og tydelig. Ingen fakter. Det sorte håret har fått akkurat tilstrekkelig gråstenk til at han fremstår med distinkt verdighet. Man kan lure på om han er så vellykket som han ser ut?

- Jeg kan på mange virke uforskammet glatt og vellykket, tror jeg. Men jeg er ikke sånn. Selvfølgelig har også jeg hatt mine down-perioder. Men mesteparten av livet mitt har vært godt og fint å leve. Veldig mye takket være min mor. Hun har et positivt, enkelt og basalt syn på livet som jeg har lært mye av.

- Hva har vært den største nedturen?

- Min skilsmisse. Uten tvil. Det er noen som tror jeg tok veldig lett på det, men det er ikke sant. Å bli skilt, er rett og slett mitt største nederlag. Vi var en vanlig familie. Jeg giftet meg med en fantastisk dame, og var naturligvis helt overbevist om at det skulle vare livet ut. Men så begynte ting å ta overhånd for meg. Jeg begynte å tjene gode penger, og jobbet mer og mer. Det ble mindre og mindre tid til ungene og kona mi. Jeg kompenserte med å kjøpe ting til dem. Egentlig en utvikling som mange andre karrieremenn har opplevd, dessverre. Men så fikk jeg et skikkelig slag i trynet. En alvorlig vekker som gjorde at jeg forandret kurs i livet. Min datter som da var 14 år gammel, sa til meg: «Pappa, dette går ikke. Jeg kjenner deg jo ikke lenger.» Da ble jeg uhyggelig skremt. Jeg fikk en skrekk inni meg fordi jeg ble gjort oppmerksom på at jeg ikke var en god far. Det verste var at jeg innerst inne visste at det var sant, men jeg hadde brukt alle mulige metoder for å skjule det for meg selv. Jeg var rett og slett for redd for å innrømme det. Men heldigvis fikk jeg hjelp av dattera mi.

- Du oppdaget kanskje at du var like dårlig far for henne som du selv har opplevd at din far var for deg?

- Ja, uten tvil, svarer Solér og nøler noen sekunder.

- Mange kan være gode foreldre selv om de faktisk ikke har så mye tid med barna. Men da må barna stå aller øverst på prioriteringslista når de er sammen med dem. Når jeg var sammen med barna mine, tenkte jeg hele tiden på noe helt annet. Jeg var til stede, men ikke til stede likevel. Det paradoksale er at jeg ikke kan fordra å snakke med mennesker som ikke er helt med, som jeg ikke får kontakt med fordi de enten sitter og kikker på dataskjermen, sender en SMS eller tukler med andre ting som ikke har med meg å gjøre. Men sånn var jeg overfor mine egne barn. Det var rett og slett for jævlig å plutselig bli konfrontert med at jeg var blitt slik min egen far var mot meg.

- Både din mor og søster forteller at du systematisk er blitt neglisjert og avvist av din far hele livet?

- Jo, det er vel riktig det. Jeg har vel egentlig aldri hatt noe forhold til ham. Jeg har jo aldri levd sammen med ham, for han bodde jo i Spania. Men søsteren min og jeg var hos ham i fire uker hver sommer. Da ble vi stort sett bare overlatt til oss selv eller tatt vare på av hans venner og kolleger. Faren min er sikkert en ålreit fyr, han, men han hadde ikke «pappa-genene» som skulle til for å være ordentlig pappa for meg. Til gjengjeld har jeg en mor som har dobbelt sett med «mamma-gener».

- Har dette ført til at du har overutviklet behovet for anerkjennelse og respekt?

- Ja, jeg har tenkt mye på det. Jeg er jo mye i media, og det går nesten ikke en dag uten at en eller annen fra ulike medier ringer og spør om ett eller annet. Det er helt OK. Mange ser på det som mas, men jeg ser på det som en mulighet til å få fram et budskap. Jeg synes det er gøy at noen har lyst til å høre hva jeg mener om ting - iallfall så lenge det er ting jeg har greie på. Jeg vil gjerne mene noe om ting som er viktig for meg.

- Det er kanskje fint for businessen også?

- Nei, det bryr jeg meg overhodet ikke noe om. Det dreier seg om gleden over å få lov til å mene noe om ting jeg bryr meg om. Jeg elsker å snakke om fotball. Jeg er glødende opptatt av det. For meg er det viktig å stå fram som en som kan noe.

PASIFIST

Solér hadde en slags reservepappa i nabolaget hjemme i Lillestrøm. Han og familien tok Erik med på tur til Hitra hver sommer, noe som førte til at Solér ble pasifist. Ikke bare det; han er ikke villig til eller i stand til å drepe noe som helst større enn en mygg. Plagsomme vepser snakker han vennlig til før han fanger dem i et syltetøyglass og slipper dem ut i det fri. De representerer jo liv de også. Denne ærverdige holdningen kom etter en fisketur på Hitra da han var 14 år gammel. Han fikk 77 storsei på én tur. Men så gikk det opp for ham at det var fullstendig meningsløst å drepe så mange fisker.

- Jeg vet ikke hva som skjedde, men jeg bare så at dette var galt. Og siden har jeg vært sånn.

- Men du er ikke vegetarianer?

- Nei. Jeg er ikke det. Jeg vet jo at det kjøttet eller fisken jeg spiser er drept på ett eller annet vis, men det er noe jeg bare må forholde meg til, erkjenner han.

Solér drev med all verdens idrett som gutt; håndball, fotball, judo, hopp, langrenn, ishockey og mer til.

- Jeg elsket sport og å bruke kroppen min. Når jeg kom hjem fra skolen, heiv jeg i meg ei brødskive og dro av gårde til én av fire ulike treninger. Jeg syntes det var helt fantastisk. Der fikk jeg positiv feedback, anerkjennelse og gode venner - akkurat det motsatte av hva jeg opplevde på skolen ...

- ... og i forhold til din egen far?

- Ja, det kan du si. Men på skolen fikk jeg altså kjeft for ikke å være god nok. Det var kanskje ikke så rart de ble lei meg. Jeg kom jo systematisk for seint på skolen hver dag i fire år. Skolen var bare noe tull helt til mora mi sa at jeg ikke kom til klare det, og at jeg like gjerne kunne gi opp med én gang.

- Men en av lærerne dine sa en gang til din mor at hun egentlig burde irettesette deg ved flere anledninger, men at hun lot være fordi du var så sjarmerende og hyggelig?

- Ja vel ... Men jo, jeg tror jeg nok er en grunnleggende snill og blid gutt. Jeg har det fra min mor. Hun er helt fantastisk. Hun har klart seg med veldig lite penger og oppdratt to barn på egen hånd uten noen som helst støtte fra barnefaren, og hun har lært meg hva som er viktig og ikke viktig her i livet. Det er ekstremt viktig for meg å være hos henne 2-3-4 ganger i uka. Det trenger ikke vare lenge. Bare si hei, mens jeg andre ganger kan sitte ned og prate lenge.

- Søsteren din sier at du en periode svevde temmelig høyt - at du ikke hadde særlig bakkekontakt, men at du nå ser ut til å gå inn for landing?

- Det har hun rett i. Jeg har lagt meg til en mer nøktern livsstil etter noen år med forholdsvis slakk strikk rundt pengesedlene. Jeg kjørte gjerne rundt i Jaguar og Mercedes. Nå har jeg en Golf som jeg trives meget godt i. Det samme gjelder leilighet. Jeg trenger ikke mye rundt meg. Jeg eier bare noen få ting, men det er koselig likevel. Jeg ble skremt av å se hvordan karusellen begynte å gå fortere og fortere når det gjaldt forbruk. Ting måtte bli stadig større og bedre, og jeg måtte ha mer av alt. Turboen gikk på fullt trøkk hele tiden. Det kunne ikke fortsette slik. Nå har jeg akkurat det jeg trenger, og livet er herlig! sier Erik Solér.

Fakta om Erik Francisco Solér:
Født: Lillestrøm, 6. august 1960.
Stilling: Eier og leder av selskapet Solér Executive Consulting & Search.
Bor: Oslo.
Sivilstand: Nylig skilt etter 20 års ekteskap. Har to voksne døtre.
Kjører: VW Golf
Utdanning: Utdannet som psykolog ved Universitetet i Oslo.
Karriere: Fra 1979 til 1991 var han aktiv fotballspiller for Lillestrøm, Hamburger SV, Eik, Brann og AGF Århus, og har spilt 39 landskamper for Norge. I sin tid som fotballagent hadde han profilerte spillere som Erik Mykland, Steffen Iversen og Vegard Heggem i sin stall. Fra 1993 til 2001 bygget han opp selskapet Solér Search & Consulting. Etter tre år med konkurranseklausul satser han nå på å gjenta suksessen med sitt nye konsulentselskap. Han er også medeier og styreformann i fotballklubben Start.
For øvrig: Solér hadde i begynnelsen av sin fotballkarriere flere personlige sponsoravtaler sammen med Arne Erlandsen. En avtale med et gatekjøkken på Lillestrøm gjorde at de innehar norgesrekord i kyllingspising.
Han var avholdsmann til han var rundt 30 år gammel.