Portrettet: Mannen som alltid jobber

Beklager at jeg ble litt sen.

Eilert Hanoa kommer ruslende rolig inn på Brokers kafé. Uanfektet og tilsynelatende helt uten stressymptomer. Han ser ut til å ta med knusende ro at dette er tredje forsøket på å få gjennomført vår intervjuavtale. Den første gangen avlyste han avtalen dagen i forveien fordi han måtte ut og reise. Den andre gangen var han så uheldig å bli rammet av en dobbeltbooking. Det meddelte han meg fem minutter etter at jeg hadde ankommet Mamuts lokaler til avtalt tid. Men denne dagen klarte han å få det til. Og det ikke mer enn snaue 47 minutter etter avtaletidspunktet. Personlig vet jeg om opptil flere mennesker som hadde blitt oppjaget av slike ting, og som hadde kjent en påtakelig og synlig uro ved å spille andres tid. Men det virker som om denne mannen har et DNA-materiale hvor «stress-genet» enten er satt ut av funksjon eller rett og slett ikke eksisterer.

- Du skjønner, vi holder på med å lage en liten video til jubileumsfesten vår, og slikt tar tid, vet du, forklarer han.

Når man tauer inn en såpass opptatt mann som Thomas Giertsen, som forøvrig er Hanoas fetter, til å lage en underholdningssnutt til den kombinerte sommer-, jubileums- og børsnoteringsfesten, må alt annet vike. Som kompensasjon for tidstapet spanderer den unge gründeren en pastarett, mens han selv nøyer seg med en ydmyk salat.

Det går fort i svingene for Eilert Hanoa, mannen bak det nylig børsnoterte softwareselskapet Mamut. Han begynte tidlig med sitt høye tempo. Han fikk sin første datamaskin som 14-åring, og allerede 16 år gammel, i 1986, inngikk han et kompaniskap med noe han kaller «en faglig kamerat» ved navn Tov Westby. Hanoa hadde en snittinntekt på mellom 300.000 og 400.000 kroner som tenåring, basert på arbeid ved siden av skolen.

Men det er ikke pengene som styrer Hanoa. På likningen for de to siste årene står han oppført med inntekt, skatt og formue som ikke skiller seg vesentlig fra hva en tariffert embetsmann i det øvre skiktet har. I fjor tjente han en halv million, hvorav halvparten gikk vekk i inntektsskatt og resten ble oversendt det offentlige fellesskap i form av formueskatt - en skatt han måtte ta opp et lån for å kunne betale.

- Alt jeg har er bundet opp i selskapet. Jeg synes det er feil at man må betale skatt av å bygge opp næringsvirksomhet. Ønsker man mer entreprenørskap i dette landet, må man skatte dem som gjør suksess istedenfor dem som prøver å bygge opp noe.

Men han klager ikke. Hvis man ikke er fornøyd med forholdene her i landet, kan man bare flytte, mener han. På dette området skiller Hanoa seg ut fra flertallet av det norske folk. Han er ikke medlem av det uoffisielle norske klagekoret. Han kan ikke fordra syting og synes nordmenn flest ikke ser hvilket fantastisk land vi bor i.

- Vi er blitt bortskjemte. Vi er nødt til å ta inn over oss at vi bor i et land som er blant de beste på de fleste områder, både når det gjelder helsevesen, skole, infrastruktur, økonomi, ja nevn nærmest hva du vil. Når jeg hører debatter om forholdene i landet vårt, høres det ut som om vi lever i et u-land. Alt for mye klaging og syting er ødeleggende for alle. Det leder oss ikke fremover. Selvfølgelig er det ting som kan og bør bli bedre, men debatter om disse tingene må ses på som luksusdebatter. På den måten kan vi faktisk lære oss å sette mer pris på det vi har. Hvis man ikke klarer å sette pris på det som er bra, mister man en del av gleden ved tilværelsen. Mange velger å flytte virksomheter ut av Norge fordi de er misfornøyde med forholdene. Vi i Mamut gjør det motsatte. Vi har flyttet mange medarbeidere fra Nederland, Storbritannia og Sverige til Norge for å ha hovedtyngden av arbeidet vårt her. Det er fullt mulig, bare man har den rette innstillingen, sier Hanoa med løftet hode.

Skolen passet dårlig

Umiddelbart kan Hanoa minne om en snørrhoven kostskolegutt med adelig herkomst. En sånn som går rundt og ser prektig ut, men som egentlig er en kamuflert dævel, full av utspekulerte practical jokes og fantestreker. En type som har en finger med i spillet i alt som er galt, og som driver med alt annet enn skolearbeid. Sammenlikningen holder imidlertid ikke på mer enn ett punkt. Å sitte på skolebenken var ikke hans favorittaktivitet.

- Skolen er ikke tilpasset gründere, konstaterer han. - Undervisningen er på dagtid, og da må man jo jobbe hvis man skal drive det til noe.

Tidlig på barneskolen jobbet han gratis i en elektronikkbutikk etter skoletid. Han var interessert i elektronikk, og ville lære mer.

- Jeg kunne jo ikke bare drive dank, sier han med en selvfølgelighet og ro som nesten er plagsom. Den videregående skolen var heller ikke noe for ham. Det tok for mye tid, mente han, og han leste privat i stedet. Da fikk han gjort jobben sin i kontortiden. Det må bli noe av slike gutter.

- Det er bedre å styre undervisningen selv. Dessuten var det moro å se hvor mye jeg kunne gjøre like bra som andre elever på mye kortere tid. Jeg syntes det var bortkastet å sitte og misbruke tid på en skolebenk når jeg hadde så mye annet å gjøre, sier han, og slår fast at skoleårene er et potensial for optimalisering. Men utdannelsen ble han aldri helt ferdig med. Han mangler noen fag på BI for å kunne smykke seg med tittelen siviløkonom.

- Har du vært opptatt av effektivitet hele livet?

- Tja, jeg har vel alltid hatt den innstillingen at skal jeg kunne gjøre alt jeg har lyst til, må jeg være effektiv. Man blir jo aldri ferdig med å bygge et selskap. Det er som å delta i en tikampkonkurranse hvor man må vinne alle ti øvelsene hver dag.

- Hva er egentlig drivkraften din?

- Jeg tror jeg har en form for innebygget energikilde. Det er genetisk. Hver morgen er det faktisk slik at jeg ønsker å kunne gjøre mer enn det jeg vet jeg klarer. Jeg vil gjøre mer av alt. Og jeg gleder meg til å ta fatt på alle oppgavene. Jeg er så naiv at jeg hver morgen tror jeg skal klare alt jeg har satt meg fore i løpet av dagen. Jeg lærer aldri. Jeg har hele tiden lyst til å forbedre ting og perfeksjonere meg. For meg er det naturstridig å tenke at jeg ikke klarer alt.

- Er du i det hele tatt i stand til å sitte rolig ned og ikke gjøre noen ting?

- Teknisk sett, ja, men ikke lenge. En hjerne på tomgang er ikke noe moro, mener han.

Innimellom tar han seg imidlertid tid til å lese en del, men stort sett bare it-relatert litteratur. Romaner er han ikke begeistret for.

- Jeg liker best nonfiction. Jeg synes det er bedre å lese om noe som har skjedd, og om noe som gir grunnlag for ting som kommer til å skje, enn om oppdiktede ting, sier han og lar sitt søvnaktige blikk gli gjennom lokalet. Det ser nesten ut som om han kjeder seg. Men han verken kjeder seg eller føler behov for å sove. Det er bare slik at han fra naturens side er tildelt et oppsyn som lett kan tolkes som om han er fraværende og på vei inn i tåkeheimen. Han vrir seg i stolen. Ikke demonstrativt eller med store fakter. Bare antydningsvis når han får spørsmål som handler om hans person. Han liker tydeligvis ikke å snakke om det. Likevel, høflig og imøtekommende som han er, svarer han som best han kan på spørsmålene.

- Jeg er så forferdelig dårlig på sånt, svarer han på en oppfordring om å karakterisere seg som menneske.

Han ser ned i den halvspiste salaten mens han vrir seg i stolen.

- Det er ikke så ofte jeg har behov for å tenke på slike ting. Jeg ønsker bare å bli sett på som en hard working honest guy, sier han.

Så mye og så hardt jobber Hanoa at det er henimot et under at han har fått tid til å finne en livsledsager. Man skulle tro det ikke var mye rom for følelser og romantikk i hans liv.

- Selvfølgelig er det det, forsikrer han.
- Men alt til sin tid.

- Men sånn som du jobber, blir det ikke mye privatliv. Kunne du for eksempel tenke deg å få barn?

- Det finnes folk som jobber mer enn meg som har klart å få barn. Dessuten er det ikke gitt at man kan få barn. Men om vi skulle være så heldige at vi kan få et barn som attpå til er velskapt, har jeg tro på at ting endrer seg. Vi får se...

Han flytter en tomatskive fra venstre til høyre side av tallerkenen, og justerer sittestillingen litt igjen.

- Du står på i høyt tempo hele dagen. Kan du tillate deg å være liten og svak noen ganger?

- Det kommer an på hva du mener. For å kunne være tøff og skape, må jeg samtidig være ydmyk og lytte til andre. Det er én tid for å lære og én for å levere, svarer han kryptisk og styrer unna spørsmålet.

Startet tidlig

Eilert Hanoa har alltid likt å bygge og skape. Som gutt gikk det i Lego og modelljernbane. Han lekte egentlig ikke så mye med dette. Det dreide seg om å lage kjernekonstruksjoner for å se om han fikk det til som planlagt.

- Hva drømte du om å bli da du var liten? Alle gutter drømmer jo om å bli ett eller annet, politi eller brannmann eller noe slikt.

- Gjør de det?

- Ja, gjør de ikke det, da?

- Jeg kan iallfall ikke huske å ha hatt noen substansielle visjoner om å bli noe spesielt før jeg fikk min første datamaskin, en Spectrum. Men da ble det plutselig helt klart at det var det jeg ville drive med, forteller han. Og bare et par år senere startet han noe han kalte PC-klubben. Det var en shareware-klubb som solgte så det grein i Norden, Tyskland, Frankrike, Italia og Spania. Hanoa samlet shareware-programmer og -spill fra hele verden, stappet disketter fulle med programmer og solgte pakker på ti og ti disketter.

- Det ble atskillig bedre butikk enn de som bare solgte en og en diskett. Det er viktig med volum, sier han, og forteller at PC-klubben var 3Ms nest største kunde på kjøp av disketter. Bare salige Norsk Data kjøpte mer.

- Hva har du størst interesse for, salg eller data?

- Du må ha interesse for både marketing, data og programutvikling som fag for å kunne lykkes i denne bransjen.

- Så du er ikke typen til å kunne selge alt fra parfyme til oljetankere med like stor suksess?

- De som tror de kan selge hva som helst vil ikke nå langt i databransjen. Jeg lærte mye om software ved å holde på som jeg gjorde. Jeg var og er genuint interessert i å utvikle programvare, sier han.

Han ikke bare utvikler programmer, Hanoa er også leder for den norske delen av en organisasjon som arbeider for å motvirke ulovlig kopiering av dataprogrammer, BSA (Business Software Alliance). Det er meget beleilig siden han selv leder et selskap som lever av å utvikle og selge originalvare. Det er virkelig nødvendig å gjøre en jobb på dette området. Norge er verstingen i den vestlige verden når det gjelder piratkopiering. En undersøkelse nylig viste at til og med jusstudenter synes det er helt i orden å kopiere, selv etter at de er ferdig utdannete advokater. Det viser at det er en del igjen å gjøre på etikkfronten.

- Hva tror du det kommer av?

- Jeg tror generelt at vi er en generasjon som ikke har særlig respekt for opphavsrett pluss, at vi i Norge ikke har skjønt at kunnskap har en stor verdi. Det er i stor grad kunnskapsindustri Norge skal leve av i fremtiden, men det går ikke hvis vi ikke forandrer holdningen til utvikling av kunnskap og teknologi.

- Har du kopiert programmer selv?

- Nei. Men altså, jeg har hatt kopiprogrammer for å evaluere dem, men aldri brukt dem til noe ut over det.

- Men helt i begynnelsen av din forretningskarriere var du svært god til å kopiere, ryktes det?

- Meaning ...?

- Det du lanserte som egne produkter var vel ikke alltid like originalt, for å si det slik?

- Det handlet ikke om kopiering. Vi lagde en bedre utgave av tekstbehandlingsprogrammet WordPerfect til 30-40 prosent lavere pris.

- Hva med copyright?

- En DOS-basert tekstbehandler på den tiden besto stort sett bare av en liten menylinje nederst på skjermen. Det er ikke mye å ta copyright på. Dessuten la vi inn flere funksjoner og kunne tilby et mer brukervennlig program. Det var litt synd at Windows begynte å røre på seg rett etter at vi var ferdige med å utvikle vårt program. Vi fant ut at det ikke hadde noen hensikt å prøve å skubbe seg mot store, sterke WordPerfect, og la det hele bort, sier Hanoa, og skotter forsiktig på klokka. Vi har pratet i litt over en time.

- Hva med musikk? Laster du ned musikk fra nettet?

- Det har hendt at jeg har dumpet ned noen MP3-låter, men bare musikk jeg selv har på enten vinyl eller CD. Det dreier seg om musikk jeg har kjøpt, og som jeg vil ha over til et format som egner seg til å ha på PC-en.

- Men noe galt må du da ha gjort - i det minste må du da ha sneket på trikken en og annen gang?

- Jeg tar ikke trikk, svarer han kjapt.

- Er du i bunn og grunn en moralist?

Hanoa tar en lang tenkepause. Pirker litt i det som er igjen i salatbollen. Så svarer han lavmælt og litt nølende.

- På ett eller annet nivå må jeg prøve å gjøre litt av det jeg tror på. Jeg synes det er helt greit å betale det ting koster. Det ligger enormt med innsats bak utviklingen av hver eneste lille ting vi omgir oss med. Da synes jeg det er en selvfølge å betale det det koster. Men vær så snill, ikke fremstill meg som om jeg er et sånn prektig dydsmønster som aldri gjør noe galt. Det blir helt feil, selv om jeg på de områdene du nevner har en bevisst holdning til at vi bør følge spillereglene, sier han og gir et behersket, men likevel tydelig uttrykk for at han helst vil slippe å snakke mer om seg selv.

- Å takk!!! Endelig. Det føles som om eksamen er over, sier Hanoa og slipper løs en latter jeg ikke hadde forventet kunne finnes inni ham. Han nesten kvitrer da det blir klart at temaet skal skiftes fra ham personlig til faglige spørsmål. «Søvngjengeren» våknet plutselig.

Høyfrekvent

Etter sine første mer eller mindre eksperimentelle aktiviteter etablerte Hanoa selskapet Guru. Han utviklet et Windows-basert administrasjonsprogram, Activator Pro, som er et ordre-, fakturerings- og kundeoppfølgingsprogram. En stund etter begynte skatteprogrammet WinSkatt å ta form.

- Er det her BI-mannen kommer inn i bildet?

- Kan du godt si. Men først og fremst dreier det seg igjen om å se potensialer for optimalisering. ADB-programmer er altfor dyre og altfor omfattende for mange brukere. Våre kunder er småbedrifter og privatpersoner. Vi lagde den gang som nå komplette systemer som er tilpasset norske forhold når det gjelder salgs- og kundeoppfølgingsarbeid, økonomiske og administrative funksjoner og lønn. De som lager administrative programmer holder på en monopol- og prisfilosofi som hører fortiden til. Det er ingen i det miljøet som jobber for å få ned prisene. Vi vil heller tjene penger på volumsalg enn å melke de første nysgjerrige kundene.

- Det hevdes at dere til å begynne med bare oversatte amerikanske programmer til norsk?

- Det er helt feil. Vi bygde opp programmene helt fra grunnen av. En hver som kan et minimum om programmering hadde kunnet se dette hvis de hadde giddet å kikke inn i programmene. Dessuten, hvor skulle gevinsten ligge i å prøve å dytte økonomisystemer laget for amerikanske gigantselskaper over på norske lilleputtbedrifter? De har helt andre behov, og slike programmer må tilpasses forholdene, sier han, og er tilbake til sin distingverte ro som egentlig ikke er forenlig med en høyfrekvent 34-åring. Kanskje har han tatt lærdom av sin kontakt med pressen fra yngre dager? Den gang da han ble karakterisert som noe i retning av «en snørrunge med en sjarmerende entusiasme, men som nok snart går på trynet».

- Når man er sytten bør man overlate til andre, eldre kolleger å uttale seg til aviser, kommenterer han lakonisk.

Men Hanoa har slett ikke gått på trynet. Ikke er han snørrhoven heller. Tvert imot har han en forlegen væremåte, til tross for at han leder en av Norges mest suksessfulle databedrifter innen sitt område. Han drives ikke fremover av press. Han setter kursen selv, og går frivillig fremover på egne ben. Nå har han 20 års fartstid i databransjen og har vært sjef for «sjappa» i 17 år, som han så elegant uttrykker det. Mamut ASA er Skandinavias raskest voksende leverandør av økonomi- og informasjonssystemer for små og mellomstore virksomheter, og er kåret til best i test i årets store CRM-test i PC-World Norge. Selskapet har i alle kvartaler siden etableringen i 1995 hatt en kontinuerlig sterk omsetningsvekst. Mamut trosset nedturen i IT-markedet og ekspanderte like kraftig også i denne perioden. Omsetning i 2003 var 115 millioner kroner. Selskapet har over 14.000 aktive bedrifter i porteføljen, og programmet Mamut Business Software har over 75.000 brukere totalt. Man kan lure på hva som er grunnen til Hanoas suksess.

- Vi har alltid holdt kurs og work shops for og med kundene våre, og får på den måten nyttig tilbakemelding om hva de har behov for og hva de ønsker seg av forbedringer. Mye av utviklingsarbeidet baserer seg på det. Men enda viktigere er vår filosofi om at økonomisystemer med høy kvalitet skal kunne selges til lav pris. Gjennom våre standardløsninger har vi lagt forholdene til rette for enkel implementering uten behov for konsulentbistand.

- Og da snoker dere rundt i andre tilsvarende programmer.

- Selvfølgelig. Det gjør alle i denne bransjen. Ikke bare i ADB-programmer, men man kan plukke opp mye lurt i alt fra spill til multimedieprogrammer som kan tilpasses til ADB-systemer, sier Hanoa. På ny orienterer han seg om hvor mye klokka er, samtidig som han fikler med mobiltelefonen, sannsynligvis for å se om det er kommet inn noen viktige meldinger. Nå vil han av gårde. Greit nok. Klokka er snart halv ni på kvelden, og han har sikkert flere timers arbeidsdag igjen. Han reiser seg, rekker meg hånden og svarer lett unnskyldende på et spørsmål som aldri ble stilt:

- Du vet, det går ikke an å være arbeidsnarkoman på deltid.

Fakta om Eilert Giertsen Hanoa

Født: 12. mai 1970.
Stilling: Grunnlegger av og leder av softwareselskapet Mamut.
Bor: På Frogner i Oslo.
Sivilstand: Samboer med Sissel, ingen barn.
Kjører: BMW 323, 96-modell.
Utdanning: Uavsluttet BI, siviløkonomutdanning.
Karriere: Startet PC-klubben i 1986. Selskapet utviklet seg til å bli Guru, som i 1989 skiftet navn til Mamut. Han er også leder for organisasjonen BSA (Business Software Alliance).
For øvrig: Selv om Eilert Hanoa har jobbet hardt lenge og bygget seg opp en del verdier, omgir han seg ikke med luksusting som hytter, biler og båter. Skal han kose seg ved sjøen, drar han til bestemor på Sørlandet. - Ønsker man seg luksus ved sjøen, kan man bare melde seg inn i Smiths Venner, opplyser han.
Det er ikke mye sprell rundt Hanoa. Det galeste han har gjort er å ri rundt på et esel iført en toga. Han skulle markedsføre et togaparty sammen med en kamerat på en tur i Spania. De fikk i oppgave å ri rundt fra bar til bar i den lille landsbyen. Hanoa hevder det var et interessant studium i direkte markedsføring, men at den markedsmessige verdien av tiltaket falt noe mot slutten av barrunden.