Pris for jakten på tiltak som faktisk virker

Enkelte har gått så langt som å hevde at Økonomiprisen til Alfreds Nobels minne til og med har gjort stor skade på verden – gjennom å løfte selvbildet til økonomer langt over det som er samfunnsøkonomisk optimalt.

Kritikerne påpeker at økonomer for ofte har kommet med bastante konklusjoner basert på teorier eller data om mennesker. Og mennesker har det med å endre adferd på en måte som ikke lar seg enkelt forutsi.

Kanskje er det et forsøk på å bøte på dette at årets pris gikk til ekteparet Esther Duflo (fra Frankrike) og Abhijit Banerjee (India) som begge jobber ved Massachusetts Institute of Technology MIT og kollegaen deres Michael Kremer.

Sammen har de stått i bresjen for en svært viktig endring i faget ved å sette forskningsmetode høyt. Man forsker på hvordan tiltaket faktisk virker.

Når samfunnsvitere og andre med «myke data» i økende grad har begynt å bruke randomiserte eksperimenter, skyldes det ikke minst oppmerksomheten og resultatene som Duflo og herrene har fått innen fattigdom- og bistandsforskning.

Ifølge den norske professoren Kalle Moene ved UiO som i en periode jobbet med dem, hentet de inspirasjon fra farmasøytisk forskning og videreutviklet ideene som hvordan man kan gjennomføre kontrollerte eksperimenter i felten der randomisering og kontrollgrupper sikrer at en kan identifisere årsakssammenhenger.

Forskningen deres har fått betydelige konsekvenser – og kaster skygger over tidligere prisvinnere. Da Muhammad Yunus fikk Nobels fredspris i 2006, var det for arbeidet med såkalt mikrokreditt og Grameen Bank som delte ut bitte små lån til fattige i den tro at det hjalp til å løfte dem ut av fattigdom.

Dagens prisvinnere har med sitt arbeid vist at virkningene av mikrofinans var sterkt overvurdert, og i dag er bruken av mikrokreditt redusert.

Forskningen har også endret praksis i indisk skolevesen. Mens man tidligere la vekt på læreplanen, viste prisvinnerne gjennom sine kontrollerte eksperimenter at det ville være bedre om man heller la om til å løfte de svakeste.

– Det er ikke rakettforskning, men før vi hadde resultatene var det ingen i indisk skolevesen som var villige til å lytte, uttalte Duflo som er en av prisens yngste vinnere noensinne til BBC.

Duflo har vært rådgiver til Barack Obama og arbeidet hennes er blitt støttet av Bill Gates Foundation som alltid har søkt å styre bistandsmidlene mot det som virker.

Effektevaluering har også smittet over til norsk forvaltning – særlig der hvor det florerer av tiltak med usikre utfall.

NAV har lenge sverget til metoden. Det samme har forskere som har sett på helsevesenet og kunnskapssektoren.

Under de siste kommune- og stortingsvalgene har Institutt for Samfunnsforskning gjennomført eksperimenter med tiltak for å øke valgdeltakelsen. Eksperimentgruppen fikk en oppfordring om å stemme, kontrollgruppen fikk ikke det. Metoden har de lært av ekteparet Duflo/ Banerjee.