Problematiske krav for deling av forskningsdata

Tirsdag 26. april skal Norges forskningsråd organisere en konferanse om deling av forskningsdata, og skriver på sine nettsider at «deling av forskningsdata kan bidra til å skape nye arbeidsplasser og gi bedre folkehelse».

Førsteamanuensis Mette Kalager og professor Michael Bretthauer i Forskningsgruppen Klinisk Effektforskning frykter at datadelingen kan koste mer enn den smaker, skriver universitetets nettavis Uniforum.

Redaktørene i ledende medisinske tidsskrifter kunngjorde i en felles lederartikkel i januar nye krav for slik deling. De skrev at alle forskere som publiserer kliniske studier i ett av tidsskriftene må dele dataene som forskningen bygger på.

Kravet er banebrytende, og vil føre til store forandringer i medisinsk forskning, mener Kalager og Bretthauer, som samtidig tror det kan føre med seg uheldige virkninger som gjelder mer for Norge enn mange andre land.

De viser til norske helseregistre som gjør forskerne i stand til å utnytte ressurser, forutse fremtidens behov og teste ut ny medisinsk diagnostikk og behandling.

Motivasjonen for forskere til å gi seg ut på mangeårige prosjekter kan minske betydelig om man vet at så fort man har publisert den første artikkelen om studien vil dataene måtte legges ut for hele verden, tror de to.

De oppfordrer norske helseregistre, etiske komiteer og personvernombudene til å starte en aktiv debatt om hvordan de nye kravene skal møtes.