Råvarer: Nytt oljesjokk lurer i sivet

De skyhøye oljeprisene i fjor, opp til 147 dollar per fat, var trolig den sterkeste kuren mot at oljeprisene skulle forbli på et så høyt nivå over lang tid. På samme måte kan en for lav oljepris nå føre til for lave investeringer i ny kapasitet og dermed til en ny etter-spørselsskvis og prisspiral i det øyeblikk verdensøkonomien snur. I verste fall kan vi få en gjentakelse av fjorårets prisnivå oppimot 150 dollar per fat eller mer.

Publisert Sist oppdatert

Mens en så høy oljepris kan være bra for tilførslene til det norske oljefondet, vil det neppe være like bra for oljefondets aksjebeholdninger. Også for norsk næringsliv generelt og for den norske olje- og offshorenæringen, vil trolig OPECs «ønskepriser» på 70-75 dollar per fat både gi det beste investeringsklimaet og den gunstigste konjunkturutviklingen. Dagens oljepriser på 45-50 dollar per fat, vil være for lave.

Både oljeanalytiker Thina M. Saltvedt i Nordea og oljeanalytiker Lill Sandvik i First Securities bekrefter risikoen for at lave oljepriser kan gi lavere investeringer i ny kapasitet, som igjen kan føre til problemer på tilbudssiden når verdensøkonomien snur oppover igjen. Begge frykter at det kan føre til en ny skvis på tilbudssiden, og i verste fall en gjentakelse av fjorårets rekordartede prisnivåer.

Svingninger på kort sikt

Følger man med på nyhetsbildet dag for dag, kan det være vanskelig å tro på en slik prisspiral oppover. Så sent som forrige mandag gikk eksempelvis prisen på den amerikanske referanseoljen i spotmarkedet, WTI-oljen (West Texas Intermediate), ned med ni prosent til 45 dollar per fat – i løpet av noen få timer.

– Prisen på de kortsiktige oljekontraktene svinger svært mye. Vi har ennå ikke sett så store tegn til endringer eller forbedringer i fundamentale forhold som økonomisk vekst og etterspørsel etter olje. Det vi i stedet ser, er at aktørene i oljemarkedet reagerer med optimisme eller pessimisme i forhold til nyheter fra realøkonomien, og at oljeprisen dermed beveger seg mye i samme retning som aksjemarkedene, og i det siste dollarkursen. Jeg tror vi nå begynner å se bunnen i råvareprisene, men prisene vil fortsatt svinge, sier oljeanalytiker Thina M. Saltvedt i Nordea.

– OPEC-kuttene har bidratt til en økning i oljeprisene hittil i år. Men den siste prisøkningen i mars og april har ikke vært begrunnet i fundamentale forhold. Forklaringen har vært en tro på at økonomien totalt kan være i ferd med i bedre seg. Etterspørselen er svak og oljelagrene har økt i første kvartal, hvor det normalt skjer et trekk på lagrene, til tross for store OPEC-kutt. Jeg forventer at markedsbalansen vil bedre seg utover i andre halvår, men forventer fortsatt høy volatilitet på kort sikt, sier oljeanalytiker Lill Sandvik i First Securities.

Sviktende etterspørsel

Oljeprisens gang opp til 147 dollar per fat i juli i fjor og den bratte nedturen til 32 dollar per fat i februar i år, var dramatisk. Den åpenbare forklaringen på nedgangen, og på at oljeprisen fortsatt er under press, er selvsagt den global resesjonen. I sin siste månedsrapport fra april nedskalerte IEA sin prognose for den globale oljeetterspørselen med hele en millioner fat per døgn. IEA forventer nå et forbruk på 83,4 millioner fat per døgn, som er en nedgang i forhold til i 2008 på rekordstore 2,4 millioner fat per døgn (se figur 1).

Samtidig følger aktørene nøye med fra dag til dag på hvordan forbruket utvikler seg. Hver onsdag ettermiddag kl. 16.30, benker oljetradere verden over seg foran nettstedet til det amerikanske energidepartementet, Energy Information Administration (EIA), for å bli oppdatert på de siste bevegelsene i amerikansk oljeforbruk og oljelagre.

Går lagrene opp, er oljetraderne bear – pessimister – fordi det mest sannsynlig betyr at oljeetterspørselen er sviktende og at oljeprisen fortsatt presses nedover. Går lagrene ned, er oljetraderne tilsvarende bull og optimister. Sist onsdag rapporterte departementet at de amerikanske oljelagrene uken før var på sitt høyeste nivå på 19 år, nemlig 370,6 millioner fat. I tillegg anslås det at 80-100 millioner fat befinner seg om bord på tankskip, som er brukt som flytende ekstralager.

Fundamentalt sett skyldes lagerøkningen at det amerikanske forbruket av petroleumsprodukter har gått ned, både til vanlig bilkjøring og annen transport, men i særlig grad til industriformål. De siste månedene har eksempelvis amerikanske raffinerier bare kjørt på cirka 80 prosent av full kapasitet.

Det har ikke gjort markedsbalansen i det amerikanske markedet noe bedre at den amerikanske oljeproduksjonen for første gang på lenge øker, blant annet på grunn av åpning av nye offshore oljefelt i Gulfen. I tillegg kommer økt import fra Brasil, Russland og en kontinuerlig strøm av to millioner fat i døgnet fra Canada.

Mye av lageroppbyggingen skjer også på spekulasjon. Det er særlig prisstrukturen på oljekontraktene som har gjort det fristende å kjøpe «billig» råolje nå, og selge den for en høyere pris lenger frem i tid. Det siste halvåret har prisen på oljepriskontraktene vært i såkalt contango, som betyr at prisen på «frontkontrakten» ligger lavere enn på kontrakter for levering fremover i tid. Da WTI-oljen for levering i juni sist onsdag eksempelvis lå på 48-49 dollar per fat, lå tilsvarende desember 2009-kontrakter på 56-57 dollar per fat, men forskjellene har i perioder vært mye større.

Økt OPEC-disiplin

Når oljeprisen i de siste månedene har beveget seg i et belte mellom 45 og 55 dollar per fat, og ikke har gått lenger ned, mener de fleste analytikere at dette skyldes en forbausende høy disiplin hos OPEC-landene i forhold til deres vedtatte produksjonskvoter. De 11 landene som er omfattet av OPECs vedtak om produksjonskutt, skal etter planen kutte med 4,2 millioner fat per døgn, og har per mars oppnådd vel 80 prosent av dette (se figur 2).

I tillegg til at mange vestlige myndigheter ikke helt har trodd på OPECs produksjonsdisiplin, har både IEA og det amerikanske energidepartementet satt sin lit til at produksjonen utenfor OPEC, Non-OPEC, ville øke. Produksjonsnedgang fra land som Norge, Storbritannia og Mexico ville blitt mer enn kompensert av økninger fra Russland, Kasakhstan, Aserbaidsjan, Canada og Brasil. I mars avblåste IEA troen på en produksjonsøkning fra Non-OPEC, og i april varsler de en nedgang. I det hele tatt har både IEA og EIA overvurdert produksjonskapasiteten til Non-OPEC, og har bare i løpet av det siste året nedjustert sine 2009-anslag med to til tre millioner fat per døgn. Denne manglende tilførselen på ny netto kapasitet fra land utenfor OPEC, kan vise seg å bli avgjørende for markedsbalansen fremover.

Ny kapasitet nødvendig

Tilbudssiden i oljemarkedene blir også påvirket av produksjonsprofilen på oljefeltene. Etter hvert som de oljeproduserende feltene gjennomgående blir mindre og også har brattere produksjonskurver, har den gjennomsnittlige nedtrappingen i produksjon fra eksisterende felter økt. Manglende investeringer i vedlikehold har bidratt til produksjonsfallet. I sin årlige rapport i fjor høst, anslo IEA at gjennomsnittlig nedtrappingshastighet var 6,7 prosent per år, mot tidligere anslag på fire til fem prosent. Denne nye innsikten stiller naturlig nok enda større krav til tilførsel av ny kapasitet.

I sin siste World Energy Outlook, fra november i fjor, anslo IEA at det mellom 2007 og 2030 må tilføres 45 millioner fat per dag i ny kapasitet – omtrent fire ganger Saudi Arabias kapasitet – bare for å opprettholde eksisterende produksjonsnivå (som i 2007 var cirka 86 millioner fat per dag).

For å unngå et fall frem mot 2015, ville det vært nødvendig med syv millioner ekstra fat fra nye prosjekter, utover prosjekter som var godkjent per november i fjor, opplyste IEA-sjefen, Nobue Tanaka, da rapporten ble lagt frem i november i fjor.

Stans og utsettelse

Det som i stedet skjer, er at prosjekter stanses eller utsettes. Dette slo tidlig ut for nye oljesandprosjekter i Canada, noe som krever en oljepris vesentlig over dagens prisnivå. Ganske nylig anslo IEA-direktøren Richard Jones at to millioner fat i ny produksjonskapasitet er blitt utsatt på grunn av lave oljepriser eller manglende finansiering. Andre rapporterer om langt høyere tall, og viser blant annet til at også OPEC-landene har utsatt 35 nye prosjekter, at mindre oljeselskaper har problemer med finansiering og at petrostater som Venezuela har problemer med å finansiere både vedlikehold og ny produksjon. En halvering av antallet lete- og produksjonsbrønner i USA fra august i fjor til april i år, peker også i retning av lavere produksjon lenger frem i tid.

– Jeg tror at et redusert investeringsnivå vil få stor effekt på oljeproduksjonen ganske raskt, kanskje allerede ved årsskiftet, blant annet på grunn av den lave riggaktiviteten. Utslagene vil ikke være så store på eksisterende produksjon, men effekten vil øke over tid. Så fort vi er ute av krisen, vil veksten og oljeforbruket i verden fortsette å vokse, og da kan vi få en skvis på oljetilbudet, og oljeprisen vil stige relativt raskt igjen, sier Lill Sandvik.

– Jeg er bekymret for at en lav oljepris over lengre tid vil redusere oljeinvesteringene, og at prosjekter kuttes eller utsettes i tid, sier Nordeas Thina M. Saltvedt. - Hvis oljeprisen og investeringsnivået blir liggende lavt lenge og utover i 2010, vil det påvirke tilbudet i 2012 og 2013. På dette tidspunktet, når den globale økonomien forhåpentlig er i gang igjen, vil vi ha behov for denne energitilførselen. Hvis investeringene kuttes, i tillegg til den naturlige reduksjonen i produksjon fra eksisterende felt, kan det bli en skikkelig skvis. I verste fall kan vi oppleve det vi opplevde i 2007 og 2008, sier Saltvedt.

Et sentralt spørsmål vil da være når denne reduserte produksjonen begynner å slå inn. Og hvordan forbruket, OPEC-kuttene og lagersituasjonen i USA har utviklet seg i mellomtiden. Kanskje vil det i stedet være Kina som angir retningen først. I mars var oljeforbruket i Kina ifølge Reuters på 7,3 millioner fat per døgn, som er det høyeste nivået siden september i fjor.

– Det er noen tegn til at den global økonomien ikke faller så fort som før, og at utviklingen kan være i ferd med å snu. Kanskje var det første kvartal som var bunnen i resesjonen, sier First Securites’ Lill Sandvik, og fortsetter: – Kina kan også se ut til å ha snudd, etter en lav BNP-vekst på 6,1 prosent i første kvartal. Kinas oljeimport er kraftig opp i mars, og raffineriene har økt sin kapasitetsutnyttelse. Tallene tyder dermed på en større oljeetterspørsel i Kina. I tillegg er bilsalget i Kina kraftig opp, med ny rekord, sier Sandvik.

Så hvor er vi på vei? Mot 30-40 dollar, fordi resesjonen vil vare lenge og lagrene er fulle, mot 70-75 dollar, som vil forsvare nye investeringer, eller mot en gjentakelse av fjorårets prisnivåer på 150 dollar per fat, eller kanskje endog enda mer?

Man trenger uansett ikke å være noen tilhenger av en geologisk «peak oil»-teori om at verden kan gå tom for olje, for å se at balansen mellom kapasitet og etterspørsel kan bli en stor utfordring i det øyeblikket verdensøkonomien igjen snur oppover.

Tesktboks

Oljesjokket bidro til den global krisen

– Den sterke prisøkningen på olje frem mot sommeren 2008, bidro vesentlig til at USA og deretter verden gikk inn i resesjon. Dette hevder den amerikanske økonomen James Hamilton, som mener at innsikt i oljesjokkets årsak og konsekvenser kan få oss til å forebygge en fremtidig energikrise.

Det er bare noen få uker siden økonomiprofessoren ved Universitetet i California la frem sine analyser på en større konferanse i regi av The Brookings Institution, analyser som også har vekket en viss oppsikt både i forsknings- og businessmiljøer i USA.

– Selvsagt er subprimeproblemene og deretter finansinstitusjonenes kollaps sentrale årsaker til resesjonen. Men mine funn, basert på en rekke ulike metoder, viser at oljesjokket også har hatt et vesentlig bidrag. Uten å ta med seg de negative effektene av oljeprisøkningene, er det faktisk ikke mulig å forklare at resesjonen i USA skulle være i gang allerede i 4. kvartal 2007. Da ville vi i stedet definert resesjonens start til å være ett år senere, 4. kvartal 2008, sier professor James Hamilton til Mandag Morgen.

Mangel på olje

Hamilton understreker at hovedpoenget i hans rapport er å belyse årsakene og konsekvensene til oljeprissjokket i 2007-2008.

I perioden 2005-2007 var det i realiteten en stagnasjon i verdens tilbud av olje. I samme periode økte Kina alene sitt forbruk med en million fat per døgn. Når verdens BNP og oljeetterspørsel økte vesentlig, uten at kapasiteten økte tilsvarende, var det ifølge Hamilton bare en markant prisøkning som kunne bidra til å ”justere” etterspørselen.

– Slik det så ut for alle i 2008, var ikke engang 100 dollar per fat nok til å justere etterspørselen. I ettertid kan vi se at tilpasningene på etterspørselssiden for alvor begynte å skje i februar/mars, sier Hamilton.

Hamiltons analyser konkluderer med at oljeprissjokket hadde en negativ effekt på amerikansk økonomi, direkte ved at de høye oljeprisene svekket veksten, men også indirekte, ved at amerikanerne bremset og utsatte sine kjøp av amerikanske og bensinslukende biler.

Forebygge fremtidige kriser

Selv om oljeprisen nå befinner seg på et langt lavere nivå, tror ikke Hamilton at det alene vil bidra til økt oljeforbruk. – Som forbrukere reagerer vi ved å strupe etterspørselen når prisen blir for høy, men vi reagerer ikke tilsvarende raskt eller sterkt med økt forbruk når prisen blir lav. Det som fører til økt etterspørsel etter energi, er at inntekten øker. I den nåværende situasjonen, er det derfor finans- og realøkonomien som er avgjørende, sier Hamilton, som mener at innsikten fra hans analyse kan bidra til å forebygge fremtidige energisjokk og resesjoner.

– Det som gjør meg urolig, er manglende tilførsel av ny kapasitet på produksjonssiden. Hvis verdensøkonomien snur oppover igjen, og Kina fortsetter sin vekst, kan vi raskt komme i samme situasjon som vi var i 2007-2008. Her finnes det ikke bare ett svar, i valg av energiformer. Vi trenger ny kapasitet både fra fossile energikilder og alternativ energi, og trolig enda litt ekstra i tillegg hvis vi skal unngå et nytt energisjokk, sier Hamilton.

Redaksjonen Mandag Morgen

Morten Myrstad

redaksjon@mandagmorgen.no

Powered by Labrador CMS