Redaktør-Norge frykter sine eiere - Avkastningskrav største trussel mot redaksjonell frihet

Dårligere økonomiske tider er ekstra dårlig nytt for landets redaktørstand. Selv etter flere år med sterk vekst trekker redaktørene frem økonomiske krav fra eiere, og økende kommersialisering som de største utfordringene for norsk journalistikk og norske medier. Redaktørene settes på harde prøver: ikke bare må de finne rom til økt produksjon i flere kanaler, og profilere mediet utad. De må også bruke mer og mer tid på strategiarbeid, ledelse og organisasjonsutvikling.

I en omfattende spørreundersøkelse Mandag Morgen og Norsk Redaktørforening har foretatt, peker seks av ti redaktører på «eiernes krav til økonomisk avkastning» som den største enkelttrusselen mot medienes redaksjonelle frihet (se tekstboks og figur 1). 22 prosent ser press fra profesjonelle lobbyister og PR-byråer som den største trusselen.

Avtroppende sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende lar seg provosere av kollegene. «Jeg synes det er stakkarslig av redaktørene å svare på den måten. Å si at eierne tar fra dem friheten, det tror jeg ikke noe på,» sier Hålien til Mandag Morgen. Han mener flertallet av redaktørene blander sammen to prinsipielt forskjellige forhold: den redaksjonelle friheten og ressursene de har til rådighet til å drive journalistikk for.

Bekymringen om økonomiske krav kommer godt frem i svarene på flere andre spørsmål i undersøkelsen. Det kommersielle presset mot journalistikken øker som følge av ny teknologi, mener et flertall av redaktørene.

Disse tendensene til tross, å fremstille redaktørene som avmektige skikkelser utlevert til eiernes og markedets nådeløse krav, blir å trekke det altfor langt. Det mener alle Mandag Morgen har snakket med. «Avmakt blir et litt for sterkt ord å bruke. Jeg føler meg ikke bundet på hender og føtter,» sier ansvarlig redaktør Siri Zachariassen i Østlandets Blad. Redaktørene har stadig et handlingsrom som kan utnyttes:

* Børs og katedral: Eierkrav presser journalistikken i mer kommersiell retning, og digitale medier gjør den mer overfladisk. Men kan man ikke prioritere bedre?

* Handlefrihet og strategi: Opplys eierne, jobb smartere og øk kunnskapsnivået. Det finnes strategier mot økonomipresset.

* Lederkrav truer meningsbærer: Redaktørrollen er kompleks og utgjør en lederutfordring av rang. Dersom for mye krefter blir brukt på internt lederskap, kan det knekke det viktige opinionslederskapet.

Bedre eller dårligere journalistikk?

Redaktørene er tilsynelatende ikke helt enige med seg selv om konsekvensene av det følte økonomipresset. Nær seks av ti støtter helt eller delvis en påstand om at den kritiske journalistikken er svekket fordi eiernes krav til høyere avkastning er større enn for ti år siden. Og 63 prosent er helt eller litt enig i at digitale medier har gjort journalistikken mer overfladisk.

Men samtidig sier 55 prosent seg helt eller litt enig i at kvaliteten på norsk journalistikk er høyere enn for ti år siden. Den politiske journalistikken er blitt mer kritisk og uavhengig de siste årene. Denne påstanden støtter 62 prosent helt eller delvis.

«Det er blitt mye mer fokusert på sterk kostnadskontroll. Det er det kommersielle som styrer, ikke det ideologiske. Går dette ut over den kritiske journalistikken? Som trend gjør det kanskje det. Man blir mindre kritisk fordi man ikke tør å bruke ressurser på å være det,» sier Siri Zachariassen. Østlandets Blad eies av Edda Media.

En slik prioritering er en ærlig sak, og bedre enn å hevde at eierne beskjærer den redaksjonelle friheten, mener Einar Hålien. «Redaktøren kan si at fordi eierne har strammet inn altfor mye på våre ressurser, så velger vi å prioritere den gravende og kritiske journalistikken lavere. Det er en rakrygget holdning fra en redaktør, men det er redaktørens valg. Man kan også velge å skrive mindre om sport og underholdning, man kan velge å løpe mindre etter brannbiler – man kan velge bort en hel rekke ting, hvis det virkelig er den kritiske journalistikken man ønsker å ha,» sier han.

Bekymringer om stramme budsjetter skal man ta på alvor, presiserer Hålien, men det er altså et prioriteringsspørsmål hva man får til innenfor rammene. Bergens Tidende har gått godt i flere år, og Hålien har kunnet øke de redaksjonelle ressursene. Han er klar over at noen kan mene det singler i glass når han kritiserer sine kolleger. «Jeg tror vi har medieeiere i Norge som tyner redaksjonene for hardt på ressurser. Men man har fremdeles valgmuligheter. Frihet er noe annet enn størrelsen på lommeboka,» sier han. Det som først og fremst skiller eierne, er om de opererer kort- eller langsiktig, mener Hålien.

Administrerende direktør Jan M. Moberg i Edda Media peker på konserndannelsen og avpolitiseringen av pressen de siste par tiårene som en viktig bakgrunnsfaktor for redaktørenes pressfornemmelser. For 20 år siden var avisene stort sett monopolbedrifter, gjerne eid av lokale familier. Fremveksten av konserner har snudd opp ned på virkeligheten. Nå gjør eierne det svært tydelig hva som er rammene som redaktørene må styre innenfor.

Moberg mener at Edda Media er helt klar på at det redaksjonelle innholdet skal gis gode vilkår. Siri Zachariassen erkjenner at hun har profesjonelle eiere, men hun ser likevel rom for forbedringer. «Det er kanskje ikke stor nok forståelse hos eierne for at det koster å tjene penger. Når annonsemengden øker, øker sidetallet. Da kreves det mer ressurser,» påpeker hun.

Redaktørenes mottrekk

Nettopp det å informere styremedlemmer og eiere om sammenhenger som denne, er en av måtene redaktørene kan forsvare og gjenvinne handlingsrommet på, mener Zachariassen. Ved å skape en helhetsforståelse for produktet og organisasjonens behov, prøver redaktøren å få gjennomslag for flere ressurser til redaksjonell utvikling.

Det er en myte at all kritisk journalistikk må være så ekstremt dyr, mener Einar Hålien. Mye avgjøres av medarbeidernes kompetanse. «Rett og slett å trene på håndverket, det tror jeg kan gi svært gode resultater,» sier han.

En konsekvens av profesjonaliseringen og utviklingen av de store mediekonsernene er større gjennomsiktighet, mener Moberg. Det produseres mer med samme antall ansatte sammenlignet med for få år siden, så det er ikke lenger mulig å holde seg med medarbeidere som ikke bidrar.

Redaktørklemma

Redaktørenes økonomibekymringer reflekterer endringene i redaktørrollen. Som lederutfordring kan redaktørjobben trolig måle seg med det meste. «Det er en ekstremt krevende rolle,» sier professor i medievitenskap, Martin Eide. Han har blant annet skrevet boken «Den redigerende makt», om redaktørrollens historie i Norge.

Redaktøren skal drive strategiarbeid, som forutsettes å være noenlunde oppdatert på teknologiutviklingen. Han (fortsatt er de fleste redaktører menn) må ha greie på økonomi, og kunne kommunisere godt. Stadig mer av tiden går med til intern ledelse. «Organisasjon og medarbeidere krever mer av sine ledere sammenlignet med oppfølging og utvikling,» sier Hålien.

En mediebedrift kan lykkes kommersielt selv med en lite profilert redaktør, men dette er problematisk sammenlignet med selve kjernen i tenkningen om redaktørrollen. Hvis man nøyer seg med å ivareta den «direktørnære» delen av redaktørgjerningen, kan idealene komme i klem, mener Martin Eide. Redaktøren har forpliktelser i forhold til samfunnsdebatten. «Redaktøren skal stå som en slags garantist for kvaliteten i samfunnsdebatten. Både ved å bidra selv med egne meninger, men like viktig er det å stå som garantist for at den informasjonen et medium frembringer, er kvalitetssikret og håndtert i forhold til journalistiske idealer,» sier han.

En slags løsning på dilemmaet er at sjefredaktøren overlater profileringen utad og opinionslederrollen til den politiske redaktøren. Både Aftenposten og Bergens Tidende har hatt en slik rollefordeling de siste årene. I BT rykker politisk redaktør Trine Eilertsen nå opp og blir konstituert som sjefredaktør når Hålien om kort tid forsvinner til Schibsted.

Det har utvilsomt skjedd en direktørifisering av redaktørrollen, konkluderer Martin Eide. Mange mediebedrifter har trukket dette enda lenger, ved å innføre den allmektige enelederen – han som er både sjefredaktør og administrerende direktør (17 prosent av dem som har svart i undersøkelsen er eneledere). Trenden i Edda Media er nå at man går bort fra enelederkonseptet, og gjeninnfører to ledere, opplyser Jan Moberg. «Vi ser at det blir ekstremt krevende, og det er ikke lett å finne folk som kan håndtere både business og det redaksjonelle,» sier han.

Hvem våger å prioritere - hardt?

Redaktører har tradisjon for å skylde på ytre trusler, sier Martin Eide. Når de skal analysere hva som truer journalistikken, griper de til truslene utenfra – eierne, durkdrevne kilder, den teknologiske utviklingen. Eide mener redaktørene må se mer på de indre truslene, altså på hvordan man fyller redaktørrollen.

«Selv om truslene utenfra er betydelige og viktige å være oppmerksom på, så har man fremdeles stort handlingsrom i redaktør- og journalistrollen. Det er mye å gå på. Det handler om å bruke de mulighetene som er der. Og der er tendensen at norske redaktører er litt for slappe,» mener Eide.

Tross alt, redaktørenes økonomiske bekymringer oppfattes som et viktig signal av dem Mandag Morgen har snakket med. Trangere rammer enn ønskelig gjør spørsmålet om redaksjonell prioritering desto mer akutt. Hva skal ressursene brukes på? Redaktørene er tilnærmet samstemte om at altfor mye ressurser brukes på journalistikk om kjendiser og uvesentligheter. Hele 83 prosent sier seg helt eller litt enig i denne påstanden (se figur 2). Det bør altså være rom for nye prioriteringer – for dem som våger å tone ned Mia Gundersen & co. Spørsmålet er om noen tør å ta de helt store grepene, for eksempel blant de redaktører som i dag opplever tap av lesere og opplag?

Tekstboks

Om redaktørundersøkelsen

Undersøkelsen ble utført i første halvdel av september. Spørreskjemaet ble sendt samtlige 805 medlemmer av Norsk Redaktørforening, og 264 svarte. Blant disse er 59 prosent underordnet redaktør, 24 prosent ansvarlig redaktør og 17 prosent eneleder (både ansvarlig redaktør og administrerende direktør). Andelen toppledere blant dem som har svart er noe høyere enn i medlemsmassen. Kjønns- og aldersfordelingen er omtrent som i medlemsmassen. Det er også fordelingen mellom medietyper, bortsett fra at ukepressen er noe underrepresentert. Totalt svarte 33 prosent av de spurte på undersøkelsen.

Undersøkelsen er gjort i samarbeid mellom Redaktørforeningen, Mandag Morgen og nettmagasinet Vox Publica. Flere resultater blir presentert på Redaktørforeningens høstmøte i Oslo 9. oktober, og i kommende artikler i Mandag Morgen og Vox Publica.

Redaksjonen Mandag Morgen

Ansvarlig journalist: Olav Anders Øvrebø

redaksjon@mandagmorgen.no