Regjeringens asylinnstramminger: Her er hovedpunktene

Europa opplevde en historisk stor tilstrømning av migranter og flyktninger i 2015. Tall fra Eurostat viser at det ble registrert 1,3 millioner asylsøknader i Europa i fjor. Også antall asylsøknader som ble fremmet i Norge økte kraftig, spesielt i siste halvdel av 2015. Det krever nye innstrammingstiltak, mener et et stort flertall på Stortinget.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug fulgte tirsdag opp Stortingets asylforlik, og presenterte sammen med statsminister Solberg regjeringens forslag til innstramminger i utlendingsloven.

– Vi lever i en tid der folkevandring må forventes å fortsette i mange år fremover. Vi må føre en asylpolitikk som er bærekraftig, som sikrer den norske velferdsmodellen og som gjør at vi kan lykkes med integreringen, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug.

Disse punktene ble løftet fram:

• Innstramninger i regelverket om familieinnvandring. Det innføres underholdskrav og krav om tre års arbeid eller utdanning i Norge for familiegjenforening, og kravet vil gjelde også for familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse. Denne endringen gjøres midlertidig i tre år.
• Det skal kunne nektes familiegjenforening med flyktninger og personer som får subsidiær beskyttelse dersom familielivet trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge. Etter at den som har fått beskyttelse i Norge også har fått permanent oppholdstillatelse, er ikke lenger tilknytningskravet et vilkår for familiegjenforening.
• Integreringskriterier for permanent opphold, herunder vilkår om at søkeren må ha vært selvforsørget de siste tolv månedene. Søkeren må også beherske et minimum av norsk muntlig og bestå prøven i samfunnskunnskap.
• Å redusere klagefristen fra tre til en uke for asylsøknader som åpenbart ikke fyller vilkårene for beskyttelse.
• Regler om økt bruk og lagring av biometrisk personinformasjon for å sikre mer effektiv ID-kontroll.
• Å oppheve visumfrihet for asylsøkere, og i stedet åpne for at de som hovedregel gis rett til innreise uten visum. Dette gir myndighetene adgang til å nekte innreise der det er på det rene at vilkårene for å nekte realitetsbehandling er oppfylt. Regjeringen foreslår også å innføre en adgang til å utvise utlendinger som to eller flere ganger er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad.
• Regjeringen har allerede iverksatt instruks for at tilbakekallelser av oppholdsgrunnlag skal gjennomføres dersom det blir fred og stabilitet i land der personer med midlertidig opphold kommer fra slik at de kan reise tilbake og hjelpe til med å bygge opp landet sitt.

Det fremmes også forslag med bakgrunn i asylavtalen inngått mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre:

• 24-årskrav for familieetablering for å bekjempe tvangsekteskap.
• Botidskravet for permanent oppholdstillatelse i Norge heves fra tre til fem år.
• Økt bruk av pågripelse og fengsling i asylsaker som omfattes av 48-timersprosedyren.