Ressursnasjonalisme i Afrika

Da den britiske statsministeren Harold Macmillan holdt sin berømte tale om «forandringenes vind» i Cape Town i 1960, snakket han om den enestående bølgen av politisk nasjonalisme som i løpet av et tiår tvang frem en brå slutt på kolonistyrene over mesteparten av kontinentet. Nesten et halvt århundre senere blåser forandringens vinder over kontinentet på nytt. Denne gangen er det ressursnasjonalismens vinder, og de er ustoppelige, skriver Wallace Cuma i Mandag Morgens nye spalte, "Stemmer utenfra".

Publisert Sist oppdatert

Den globale økonomiske krisen til tross: Takket være etterspørselen fra Kina og andre utviklingsmarkeder opplever verden en råvareboom som har gitt styresmaktene i de fleste afrikanske land mot til å sette større kraft bak sine krav om en høyere andel av inntektene fra primærnæringene. Dette oppleves her som berettigede – om enn sene – tiltak for å la større deler av lokalbefolkningen, og da særlig de fattige, få ta del i de verdiene som kontinentets naturressurser representerer. Det er imidlertid usikkert om ressursnasjonalismen vil medføre noen omfattende reduksjon av fattigdomsproblemene. Erfaringer fra nyere fortid gir ikke noe oppmuntrende bilde, men ting kan jo forandre seg.

For å lese denne saken må du være abonnent

Dagens Perspektiv
Nett og papir
3 mnd

99,- 750,-

KJØP

Dagens Perspektiv
Nett og papir
12 mnd

2835,-

KJØP

Dagens Perspektiv
Nett
1 mnd

1,- 205,-

KJØP

Dagens Perspektiv
Nett
12 mnd

2400,-

KJØP

Powered by Labrador CMS