Næringsliv
Revisors skatteråd for 2005
Revisors råd tar utgangspunkt i advokatens råd, og supplerer disse rådene på enkelte punkter. Mange av rådene gjelder spesielt for selskaper som i det vesentlige har personlige eiere. Dette bør du snakke med revisor om før årsskiftet.
Ekstraordinært utbytte i 2005
Selskaper med personlige aksjonærer som ennå ikke har tatt ut maksimalt utbytte, bør foreta en siste vurdering av om slik utdeling skal foretas. Ved vurderingen må en huske på at det vil oppstå korreksjonsinntekt, slik at utbyttet deles ut av ubeskattet egenkapital. Korreksjonsinntekten er et inntektstillegg i 2005 som kommer til fradrag i senere år. Hvis aksjene eies av personlige aksjonærer også pr. 31.12.2005, vil disse få RISK som følge av korreksjonsinntekten. Det kan derfor være svært lønnsomt å dele ut utbytte som gir korreksjonsinntekt.
Hvis selskapet hadde skattefrie gevinster ved salg av aksjer i 2004, kan en utbytteutdeling i 2005 føre til at selskapet må betale inntektsskatt i 2005 på denne aksjegevinsten. Denne inntekten kan ikke framføres på samme måte som korreksjonsinntekt. Ekstraordinært utbytte som i det vesentlige utløser slik skatt, er ikke særlig lønnsomt.
Eiendeler som ekstraordinært utbytte
Ved en lovendring i mai 2005 ble det vedtatt at når eiendeler deles ut som utbytte, er det tilstrekkelig at den frie egenkapitalen (utbyttegrunnlaget) er minst like stor som den bokførte verdien av eiendelen som tas ut. For selskaper med personlige aksjonærer som ennå har fri egenkapital til rådighet, kan det være svært interessant å ta ut eiendeler med stor merverdi i forhold til skattemessig verdi (saldoverdien) som utbytte, for eksempel en bygning. Riktignok vil selskapet måtte betale skatt av gevinsten i forhold til virkelig verdi. Men dette kan være siste mulighet for aksjonæren til å få ut midler fra selskapet uten beskatning ved utdelingen, og slikt tingsutbytte gir mulighet for økt utdeling i forhold til ordinært pengeutbytte. Utdeling av utbytte gir negativ RISK, men dette kompenseres av at den skattemessige gevinsten gir tilsvarende økt RISK.
Kontroll av tidligere fondsemisjoner
Utdelinger til aksjonærene i årene framover kommer i stor grad til å bli foretatt i form av kapitalnedsettelser med utdeling av innbetalt kapital. Vær i denne forbindelsen klar over at hvis det tidligere har vært fondsemisjoner ved overføring fra opptjent kapital (normalt disposisjonsfond/annen egenkapital), anses denne kapitalen delt ut først. Utdelingen anses som skattemessig utbytte, og vil derfor bli beskattet ved utdeling i 2006. De som ikke har kontrollert om det har vært foretatt slike fondsemisjoner, kan dermed få seg en ubehagelig overraskelse ved den første kapitalnedsettelsen.
Det kan fremdeles være mulighet for å reparere på et slikt forhold. Hvis det vedtas kapitalnedsettelse før nyttår med samtidig innbetaling av et beløp som tilsvarer kapitalnedsettelsen, unngår en kreditorvarsel. Virkningstidspunktet blir dermed generalforsamlingsdatoen, slik at kapitalnedsettelsen blir skattepliktig utbytte i 2005.
Foreta disposisjoner som gir økt RISK
2005 er altså siste året som private aksjonærer i aksjeselskaper får godskrevet RISK. RISK beregnes i hovedsak som skattepliktig inntekt med fradrag for skatt og utbytte. RISK påvirker inngangsverdien ved realisasjon av aksjene, og skjermingsgrunnlaget for skattefritt utbytte i aksjonærmodellen. NB! Hvis aksjene overføres til et holdingselskap (normalt ved bruk av overgangsregel E) før nyttår, vil ikke de private aksjonærene bli tilordnet RISK i 2005, fordi et aksjeselskap er eier pr. 31.12.2005.
Hvis et selskap gjør en disposisjon som fører til at skattepliktig inntekt øker med 10.000 kroner i 2005, må selskapet betale 2800 kroner i ekstra skatt i 2005. Hvis disposisjonen ikke hadde vært foretatt, ville inntekten blitt beskattet i 2006 eller senere. Selskapet får altså «bare» en skatteforskyvning. RISK i 2005 blir 7200 kroner, og aksjonærenes inngangsverdi og skjermingsgrunnlag øker med dette beløpet. Aksjonærene får derimot skattelettelser. Hvis aksjene selges, fører økt RISK til reduksjon i gevinstskatten på hele 2016 kroner. Hvis man beholder aksjene, øker det skattefrie utbyttet med ca 150-200 per år, avhengig av hvilken skjermingsrente en legger til grunn. Selv om den årlige skattebesparelsen på 28 prosent av utbyttet «bare» utgjør ca 50 kroner pr år, må en huske på at denne virkningen blir stor hvis aksjene beholdes lenge. Hvis en ser på dette som en investering i skattebeløpet på 2800 i 2005-kroner, blir den årlige avkastningen normalt minst 15 prosent. Det er ikke mange tilnærmet risikofrie investeringer som gir slik avkastning!
For å øke den skattepliktige inntekten i 2005 bør en gjøre alle de «dumme» skattemessige disposisjonene som en kan tenke seg, dvs. det motsatte av normale skattemessige disposisjoner. De mest aktuelle tiltakene vil ofte være å unnlate saldoavskrivninger, inntektsføre skattemessig gevinstkonto, ikke kreve fradrag for skattemessig tapskonto, ikke kreve fradrag for sjablonmessig avsetning til tap, ikke realisere ukurante varer før årsskiftet, og for øvrig forsere inntekter og redusere kostnader før nyttår. Morselskap i konsern bør ikke gi konsernbidrag til datterselskap for å utnytte skattemessige underskudd i datterselskapet. Dette bør vente til 2006. Og det bør ikke avsettes utbytte i 2005, fordi utbyttet reduserer RISK.
Disposisjoner i deltakerlignede selskaper
2005 er også det siste året der private eiere i deltakerlignede selskaper (ANS, KS mv) får godskrevet det skattemessige resultatet i sin inngangsverdi ved senere realisasjon. Som følge av at også personlige eiere i deltakerlignede selskaper skal beskattes for uttak fra og med 2006, gir økt skattepliktig inntekt også økt skjermingsgrunnlag. Det skattemessige resultatet øker i tillegg innbetalt kapital (slik den er definert i en overgangsregel), som når som helst kan tas ut skattefritt senere (forutsatt at innbetalt kapital er positiv). Disposisjoner som gir økt skattepliktig inntekt i deltakerlignede selskaper kan derfor være enda gunstigere enn disposisjoner som gir økt RISK i aksjeselskaper.
Som følge av at uttak av innbetalt kapital kan foretas skattefritt også etter 2005, har det ingen hensikt å foreta ekstra utbetalinger fra selskapet til slike eiere i 2005. For deltakere som har negativ skattemessig verdi på sin andel (tatt hensyn til eventuell overpris/underpris ved kjøpet) vil det derimot være gunstig å foreta ekstra uttak før årsskiftet, i og med at de ikke kan foreta skattefrie uttak senere.
Selskaper uten eller med begrenset andel personlige aksjonærer
Slike selskaper bør vanligvis gjennomføre normale skattemessige disposisjoner, dvs. disposisjoner som reduserer skattepliktig inntekt. Slike tiltak kan i komprimert form være
- Kaste ukurante varer før årsskiftet for å oppnå skattemessig fradrag i 2005.
- Foreta anskaffelse av driftsmidler med anskaffelseskost på under 15.000 kroner eller forventet levetid på under tre år før 31.12, fordi slike anskaffelser kan kostnadsføres skattemessig.
- Forsere levering av driftsmidler som inngår i saldosystemet til før nyttår, fordi de da kan avskrives skattemessig i 2005.
- Forsere innkjøp av vedlikeholdstjenester, rekvisita, konsulenttjenester og andre utgifter som ikke balanseføres.