Roboter skaper nye arbeidsplasser

Mye av det manuelle arbeidet som både ufaglærte og faglærte utfører, blir snart automatisert og overtatt av maskiner og roboter, mens nye it-løsninger vil kunne ta seg av en stor del av de administrasjons- og servicefunksjoner som i dag sysselsetter mange i både det privat og offentlig sektor. En rekke arbeidsplasser vil utvilsomt gå tapt – i alle fall på kort sikt. På lengre sikt er det imidlertid minst like mange arbeidsplasser – om ikke flere – å tjene i det digitale arbeidsmarkedet, viser dansk forskning.

Innen flere bransjer er utviklingen udelt positiv. Etterspørselen etter systemutviklere og robotforskere bare øker, og en ny generasjon med sterke it-kunnskaper kommer til å stå høyt i kurs.

En annen og mindre omtalt tendens opptar fagfolkene mer: Selv om en robot overtar det manuelle arbeidet på en fabrikk, vil ikke det overflødiggjøre fagfolk i produksjonen. I stedet for selv å utføre det manuelle arbeidet, skal industriarbeideren nå betjene den roboten som overtar. Den samme utviklingen vil gjøre seg gjeldende innen serviceyrkene. Saksbehandleren skal i fremtiden overvåke de it-programmene som treffer beslutningene, mens kassebetjeningen i et supermarked skal gi kundene råd om de varene som finnes i butikkhyllene.

– Dette er Europa og Nordens vindu. Jo mer avansert industrien og servicenæringen blir, jo mer konkurransedyktige blir vi, sier generalsekretæri IKT Norge, Per Morten Hoff.

Sveiseren blir maskinsjef

Mange av de ansatte som står i fare for å miste jobben, vil således snarere få en ny stillingsbetegnelse i stedet for en oppsigelse i posten, ifølge lektor i digitalisering ved IT-Universitetet i København, Thomas T. Hildebrandt.

– Nye it-systemer og gryende robotteknologi betyr ikke nødvendigvis at alle mister jobben. For mange vil det simpelthen innebære at de får noe annet å gjøre, som for eksempel å overvåke og tilpasse systemene, sier han.

Den samme oppfatningen har sjefen i it-konsulentfirmaet Devoteam, Per Schultz Eeg. Han er lei av den etter hans mening gammeldagse og feilaktige tankegangen om at flere maskiner er lik færre arbeidsplasser.

– Digitalisering betyr ikke at robotene kommer inn og menneskene forsvinner ut. Enkelte administrative oppgaver vil bli overtatt av it-systemene, men det kommer andre til. Enkelte produksjonsoppgaver vil bli overtatt av maskiner, men noen skal jo betjene disse maskinene. Og dersom produktiviteten øker fordi produksjonen blir automatisert, så tjener bedriftene flere penger, noe som på lengre sikt kan gi flere ansatte, sier Schultz Eeg.

Robotselskapet DanRob hjelper andre selskaper med å automatisere sin produksjon. Det innebærer ofte at en robot blir satt til å gjøre en jobb som tidligere ble gjort av en faglært eller spesialutdannet medarbeider. På samme måte kan en pakkemaskin i våre dager ta seg av større forsendelser til supermarkeder og produksjonsbedrifter både hurtig og effektivt, men DanRobs daglige leder, Claus Gulbech, hører sjelden om folk som er blitt sagt opp etter at firmaet har vært på besøk. – Mange av de selskapene vi har hjulpet, har ikke endt opp med færre ansatte. Selskapene er blitt mer produktive, og det er stadig behov for medarbeiderne – bare i andre funksjoner, sier Gulbech.

I Norge ser man samme utvikling. Og også innen ikt-bransjen selv.

– I egen bransje opplever vi at mange av de enklere oppgavene utføres i India eller andre land i Asia. Men det innbærer gjerne at det blir mer rom for utvikling av nye løsninger og tjenester her hjemme, og at man skaper nye arbeidsplasser, ikke færre, sier Hoff.

Ny teknologi gir arbeidsplasser

Det er den økende produktiviteten som er kjernegevinsten ved å innføre ny teknologi. Og det er også årsaken til at dagens industriarbeider ikke bør frykte morgendagens roboter, men ta imot dem med åpne armer.

Det sier Jan Stentoft Arlbjørn, professor ved Syddansk Universitet. Han har nettopp avsluttet et forskningsprosjekt om flytting av danske arbeidsplasser i 1.000 selskaper. Dette prosjektet viste av den nye teknologien bidrar til å trygge mange arbeidsplasser. Arlbjørn legger til grunn at roboter og maskiner ikke bidrar til færre arbeidsplasser men tvert i mot på sikt kan føre til at flere tusen tapte industriarbeidsplasser kommer tilbake.

– Så langt har vi konkurrert på lønn, og tapt stort til alle andre land, fra Tyskland til Kina. Men fordi en robot koster det samme i Kina som den gjør i Danmark, vil det redusere kinesernes konkurransefordel. Spørsmålet om nedleggelse og flytting av en bedrift i tiden fremover vil stort sett dreie seg om hvor markedet befinner seg. Derfor tror jeg at store deler av industrien kommer tilbake til Danmark. Og med den kommer nye arbeidsplasser. Ikke tradisjonelle industriarbeidsplasser, men jobber innen utvikling, økonomistyring og alt som følger med,
sier Arlbjørn.

Per Morten Hoff mener teknologiutviklingen vil føre til at tapte industriarbeidsplasser i Norden og Europa vinnes tilbake. For det er på high-tech vi i nord kan konkurrere, ikke på gammeldags industri der det meste dreier seg om volum og kostnader.

– En norsk it-ingeniør på høyt nivå er 20 prosent billigere enn en ingeniør fra Silicon Valley i USA. Det er kun på høy kompetanse vil er konkurransedyktige. Norsk oljebransje er fremst i verden på kompetanse og teknologi, og den bransjen er i stor grad er blitt robotisert, sier Hoff, som også peker på at automatisering gir fordeler og skaper nye arbeidsplasser også i andre bransjer.

– I USA har de store merkevarene skapt sine egne «brandstores». Det er mer utstillinger, med filmer og show enn vanlig butikk. Handelen foregår via nettet. Eller se på Komplett.no i Sandefjord. De er store på elektronikk fordi deres lager og varehåndtering er helautomatisert. Med norskutviklede roboter.

Det er et fremtidsbilde som Claus Gulbech kjenner igjen. For de selskapene DanRob jobber med, automatiserer produksjonen nettopp for å kunne beholde den i Danmark. Det er en klar fordel hvis ens marked hovedsakelig er nasjonalt eller i resten av Europa. Ikke minst fordi man sparer tid og penger på transport. I tillegg er roboter og maskiner med på å gjøre produksjonen mer fleksibel, blant annet fordi de setter bedriftene i stand til å produsere helt ned til én enkelt enhet av et gitt produkt til en kunde.

Saksbehandlere som systemteknikere

Digitaliseringsbølgen har ikke bare rammet industrien, den har også skylt innover servicenæringene. Både det offentlige og private kommer til å endre seg betydelig i de kommende årene. Tusenvis av ansatte innen detaljhandelen må for eksempel venne seg til både mer selvbetjening og økt konkurranse fra netthandelsmarkedet. Og saksbehandlerne i offentlig sektor må se at en del av den jobben de så langt har gjort, blir erobret av nye it-systemer. Men også her åpner den nye teknologien like mange nye dører som den tidligere har lukket, mener nærings- og digitaliseringsforsker ved Aalborg Universitet, Reimer Ivang.

– Det er klart at kassebetjeningen får den store skjelven når de ser selvbetjeningskasser på massiv fremmarsj. Men for de butikkutdannede betyr ikke automatiseringen nødvendigvis at de blir stående på gaten. Det innebærer tvert imot begynnelsen på en ny epoke, der de i større grad skal pleie sine kunder, for å lokke dem bort fra dataskjermene og ned i butikken, sier Ivang.

Ekspertene ser også store endringer for offentlig ansatte i de kommende årene. Etter at staten, fylkene og kommunene er begynt å hente inn sine opplysninger elektronisk, vil en del av saksbehandlingen tilsvarende bli digitalisert. Derfor kommer fremtidens saksbehandler i økende grad til å jobbe med å tilpasse systemene til de skiftende behandlingsprosedyrene. I Norge er Skatteetatens behandling av selvangivelsen et sterkt eksempel på hvor mye mer effektiv saksbehandling er blitt ved digitalisering.

– En saksbehandler i det offentlige kommer i etter hvert til å jobbe vel så mye som prosesspesialist, som saksbehandler. Det dreier seg om å beskrive arbeidets gang og oppdatere behandlingssystemene når politikerne endrer reglene, og tilpasse og kvalitetssikre de ulike ikt-systemene, sier Hildebrandt.

Men som all omstilling, vil også automiseringen av arbeidslivet skape bli vanskelig for mange. Mange i Skandinavia vil i løpet av de neste ti årene måtte endre stillingsbetegnelse, eller må søke en helt ny jobb.

– Utviklingen vil gå raskere enn mange er klar over, mener Per Morten Hoff.

– Derfor er det litt trist at utrdanningssystemet, forskningen, arbeidslivet og næringspolitikken ikke har tatt dette inn over seg. Vi ser oss blinde på at vi mister «gammel industri», og våger ikke satse nytt. Utviklingen vil kreve omstilling, og vi burde våge å satse djervere. Dette er en mulighet for Norge til å skape nye konkurransedyktige arbeidsplasser. Den bør vi ta.