Annonse
tanker.jpg

Språkforvirring etter finanskrisen

«Strukturerte spareprodukt», «hedgefond» og «subprimelån» er eksempler på uttrykk som har blitt nærmest vanlige i det norske språket i tiden etter den finansielle uroen startet.

Felles for dem er at de enten er låneord, eller er fornorsket, fra engelsk, og at de finnes i mange relativt like varianter.

– Dette kan være med på å skape språkforvirring omkring hva det faktisk skrives og snakkes om, mener språkforsker Marita Kristiansen. Dette skriver Paraplyen, internavisen for NHH.

Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole forsker hun på fagterminologi innenfor økonomi og administrasjon. Hun har nå sett nærmere på pressens bruk av økonomiske termer i forbindelse med dekningen av de økonomiske urolighetene i verdensøkonomien de siste årene.

Tilfeldig oversetting

Hennes analyser av avisartikler i perioden 2007 til 2010 viser at det vokser frem mange nye norske fagtermer, men at de ofte er et resultat av tilfeldige oversettelser fra engelsk, og at det er mange ulike oversettelser for det samme engelske ordet.Det er denne tilfeldige nyordsdanningen forskeren mener kan skape språkforvirring.

Brukes om hverandre

Overskriften i denne artikkelen er et godt eksempel på hva Kristiansen refererer til når hun snakker om språkforvirring. Ordet «finanskrise» brukes gjerne som synonymer til begreper som «gjeldskrise», «bankkrise», «boligkrise» og «økonomisk krise».

Et annet eksempel er termen «subprimelån», som hentyder til en spesiell type boliglån vanlig i USA på midten av 2000-tallet. «Råtne boliglån», «høyrisiko-boliglån», eller bare «subprime», er andre ofte brukte stavemåter for denne termen.

– De referer alle til de samme underliggende fenomenene, men er noen ganger veldig ulike i måten de beskriver disse på, og ikke alle disse ordene er ekte synonymer, selv om de ofte blir brukt som det.

– Da kan det lett bli vanskelig for mottaker å forstå avsender sitt budskap korrekt, forklarer NHH-forskeren.

– Forskningen min tyder på at journalister ofte anstrenger seg for å lage ny norsk terminologi, men det er mye variasjon, og alt passer kanskje ikke like bra inn i det norske språket, fortsetter hun.

Annonse
Annonse