Samfunn
Samhandlingsreformen holder ikke mål
Flere av argumentene for samhandlingsreformen for helsesektoren, holder ikke mål, går det fram av en rapport fra Høgskolen i Hedmark.
Ifølge rapporten vil reformen slik den er foreslått av regjeringen, føre til økte utgifter til helsetjenester på kort sikt, mer marked i helsesektoren og nedlegging av lokalsykehus.
Rapporten hevder at påstanden om at norske helseutgifter er høyere enn i sammenlignbare land, er grovt misvisende. Konklusjonen er at Norges utgiftsnivå til helsetjenester er moderat sammenlignet med land som har samme inntektsnivå som Norge.
Rapporten, som professorene i forvaltningsøkonomi Bjarne Jensen og Stein Østre har hovedansvaret for, er kommet i stand etter initiativ fra Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus (KIL).
KIL er sterkt kritisk til samhandlingsreformen for helsevesenet som Stortinget behandler. Ett av argumentene for denne reformen er at tiltakene den foreslår vil spare helsevesenet for milliardbeløp.
- Bygger på feilkilder
Ifølge professor Jensen bygger påstanden om at det norske helsevesenet er dyrt særlig på to feilkilder: Hva som defineres som helsetjenester er forskjellig fra land til land. Dette gjelder særlig langtidspleie som i Norge er helsetjenester, mens det i mange andre land, f.eks. Sverige, er definert som sosiale utgifter. I tillegg blir det ikke korrigert for forskjeller i reallønnsnivå mellom landene som blir sammenlignet.
I rapporten heter det at Norge er blant de OECD-land som har hatt lavest vekst i helseutgiftene de siste ti årene. OECD-gjennomsnittet er på 4,1 prosent per år, mens tallet for Norge er 2,4 prosent. Bare to OECD-land har hatt lavere vekst enn Norge.
- Enten forstår de det ikke, eller så bruker de misvisende informasjon for å tvinge fram noe de tror på, sier Jensen til NTB om de politikere og forskere som hevder at det norske helsevesenet er det dyreste i verden nest etter USA.
I rapporten vises det blant annet til Tankesmien Visjon Helse 2015, som Jensen mener samhandlingsreformen henter mye fra. Tankesmien Visjon Helse 2015 påstår at Norge «bruker mer penger til helse per innbygger enn alle land utenom USA».
- For fort i svingene
Leder i KIL, Turid Opedal, sier at organisasjonen ikke er imot samhandling, men mener det gås for fort i svingene.
- Forslaget til samhandlingsreform mangler bakgrunnskunnskap og forskning. Det er mye synsing, konstaterer hun.
Rapporten KIL har bestilt om helsesektorens økonomiske og organisatoriske utfordringer, konkluderer med at hovedorganiseringen for helsetjenestene står mellom det som kalles den norske hovedmodellen basert på offentlig ansvar i regi av kommuner og stat og en modell der det blir konkurranse mellom private og offentlige foretak i et marked.
Ifølge rapporten kan samhandlingsreformen bli det andre steget etter innføringen av helseforetakene i retning av et helsevesen etter amerikansk og engelsk modell, en modell som etter Jensens mening har mye til felles med den måten strømforsyning, post og teletjenester er organisert på.
Rapporten konkluderer også med at de tiltakene som foreslås i samhandlingsreformen på kort sikt vil øke behovet for utgifter til helsetjenester, mens det er vanskeligere å si hva som vil skje i et lengre tidsperspektiv.
Videre heter det at reformen forsterker grunnlaget for å legge ned lokalsykehus og avvikle betegnelsen lokalsykehus. (©NTB)