Senterpartiet om arbeidsinnvandring

Mandag Morgen: Bør norske myndigheter aktivt jobbe for å øke arbeidsinnvandringen til Norge? Hvis ja, hvordan bør dette i så fall skje?

Magnhild Meltveit Kleppa: Senterpartiet mener det er bra med utveksling av arbeidskraft. Det gir blant annet utveksling av kompetanse og økt kulturell forståelse. Spørsmålet om økt arbeidsinnvandring må sees i sammenheng med arbeidsmarkedspolitikken. Det er en avveiing mellom behovet for økt arbeidsinnvandring og å greie å utnytte den innenlandske arbeidskraftsreserven. Vi har i dag fri arbeidsinnvandring i EØS-området. Fra og med 1. mai 2004 utvides EU/EØS-området med 10 nye land. Dette er land som i det alt vesentligste har lavere levestandard, lønnsnivå og sosiale ordninger enn det resten av EU/EØS-landene har. EU har selv beregnet at opp mot 600.000 arbeidstakere fra de nye EU-landene vil søke seg mot arbeidsmarkedene i det øvrige Europa. De eksisterende medlemslandene har mulighet til å innføre overgangsordninger som innfaser fri flyt av arbeidskraft over 7 år. De største landene som Tyskland, Østerrike, Sveits, Frankrike og Finland har sagt at de vil innføre overgangsordninger. Det bør derfor Norge også vurdere å gjøre. Ikke bare for å dempe presset mot vårt eget arbeidsmarked og våre velferdsordninger, men også for å ha tid nok til å motarbeide sosial dumping av billig arbeidskraft. Senterpartiet har fremmet et eget forslag om å innføre overgangsordninger.

Så er det et spørsmål om vi skal ha fri arbeidsinnvandring fra EU/EØS-området, men stenge for tilsvarende fra resten av verden. Senterpartiet mener vi ikke skal bygge en mur omkring Europa, men også gi muligheter for folk fra resten av verden. Det er også slik at det vil være behov for arbeidskraft innenfor ulike bransjer. Senterpartiet mener dette kan håndteres gjennom en kvoteordning.

Senterpartiet tviler på om det trengs aktive initiativ fra Regjeringen for å øke arbeidsinnvandringen til Norge, men vi må forholde oss til de endrede betingelser internasjonale forpliktelser medfører. Hovedutfordringen i dagens arbeidsmarkedssituasjon er å sikre at den eksisterende arbeidskraftsreserven utnyttes på en god måte. Her vet vi også at arbeidsledigheten blant folk med fremmedkulturell bakgrunn er langt høyere enn for andre grupper. Dette er en større utfordring en å jobber for økt arbeidsinnvandring på generell basis.

Mandag Morgen: I Australia, Canada og en del andre land har man, eller vurderer man å innføre, en kvoteordning for arbeidsinnvandring som administreres etter et poengsystem, hvor innvandrere gis poeng basert på kriterier som eksempelvis utdannelse, arbeidserfaring, språkkunnskaper. Den som oppnår et gitt antall poeng kvalifiserer som arbeidsinnvandrer, og gis arbeids- og oppholdstillatelse. Systemet justerer inntaket av arbeidsinnvandrere gjennom periodiske endringer i "opptakskravene". Kan et slikt system være en modell for Norge, dersom norske myndigheter ønsker å øke arbeidsinnvandringen?

Magnhild Meltveit Kleppa: Senterpartiet mener en form for kvotesystem vil være den mest hensiktsmessige form å håndtere arbeidsinnvandring på. Dette børs skje i overensstemmelse mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Det viktigste er at systemet baserer seg på at enkeltpersoner søker og får arbeids- og oppholdstillatelse, slik at vi unngår en situasjon hvor spekulative utleiebyråer sender folk til Norge og selv stikker av med fortjenesten.

Mandag Morgen: Fra næringslivets side pekes det på at det er uheldig at UDI både behandler asyl-, flyktning- og familiegjenforeningssaker og rene arbeidsinnvandringssaker. Bør disse funksjonene skilles?

Magnhild Meltveit Kleppa: Synspunktene fra næringslivets side virker hensiktsmessige, men i dette spørsmålet har ikke Senterpartiet konkludert.

Mandag Morgen: Har norske politikere gode nok beslutningsdata til å fatte beslutninger om arbeidsinnvandring til Norge? Hvis nei, hva bør i så fall gjøres for å bedre dette?

Magnhild Meltveit Kleppa: Ja, det mener vi at vi har og som vi har vist i tidligere svar henger spørsmålet om økt arbeidsinnvandring sammen med politiske avveininger også i andre deler av arbeidsområdet.