Samfunn
Ser på stopp av nasjonale prøver
Utdanningsforbundet tar beskyldninger om prøvedrilling og resultatjag seriøst.
– Vi har støttet de nasjonale prøvene siden de kom. Men nå er tiden kommet for å revurdere om vi skal fortsette å gjøre det eller ikke, sier Terje Vilno, leder i Utdanningsforbundet Oslo til Dagsavisen.
Vilno mener det er juks når det øves for mye, pekes ut svar for elevene eller gis ekstra tid. Han sier at han vet at dette forekommer på nasjonale prøver i Oslo.
– Når resultatene deretter tas til inntekt for en bestemt politikk og brukes til å rangere skoler, blir det helt feil. Det sier ingenting om elevenes helhetlige kunnskaper og ferdigheter, sier Vilno til avisen.
Da Kristin Clemet (H) innførte de nasjonale prøvene våren 2004, var meningen at testene skulle gi lærerne kunnskap om elevenes lese-, skrive,- og regneferdigheter, slik at undervisningen kunne tilpasses den enkelte elev og øke læringsutbyttet.
Tirsdag kom boken Kunnskapsbløffen av Magnus Marsdal. Han hevdet å kunne påvise at de nasjonale prøvene skaper et resultat jag der lærere presses til juks, og elever får psykiske problemer.
Vilno i Utdanningsforbundet tviler ikke på funnene som Marsdal avdekker i boken, ifølge Dagsavisen.
Nylige artikler
Ber lagmannsretten pålegge LO å legge fram møtereferater
Når geopolitisk usikkerhet blir et lederansvar
Varsling – når riktig prosedyre gjør mennesker syke
SSB beklager feil – ingen «ungdomsboom» i landbruket allikevel
Regjeringen lover å kjempe mot strømavgift fra EU
Mest leste artikler
Nå skal Høyesterett klargjøre det ulne begrepet «særlig uavhengig stilling»
Når sjefer får ansvar for å lede flere ansatte påvirker det lederskapet, ifølge norsk studie
Kan ansatte kreve permanent hjemmekontor? Advokatene svarer om rettigheter og vurderinger
Overtidsbetaling for deltidsansatte: Hva betyr dommen for arbeidsgivere?
Varslinger i kommuner: Kostbare undersøkelser uten resultater