Siv Jensen: Fanget i finanskomiteen

Med Siv Jensen som leder får Fremskrittspartiet større takhøyde. Flere av partiets politikere vil få sjansen til å profilere seg, og partiets suksess vil hvile på en solid partiorganisasjon. Jensen vil markere seg som overraskende dyktig til å kommunisere på velgernes premisser, og vil få god bruk for lederegenskapene hun har dokumentert i spissen for finanskomiteen på Stortinget.

Men halvannet år før Jensen etter all sannsynlighet overtar etter en av norgeshistoriens mest markante partiledere, er det også store huller i hennes lederprofil. Hun har i liten grad lykkes med å demonstrere politisk tyngde utover sitt eget fagområde. Hun har bevisst latt være å profilere sitt eget politiske idegrunnlag, og oppfattes dermed som lite visjonær. På sett og vis er hun fanget i finanskomiteen.

Det viser Mandag Morgens politiske lederskapsanalyse. Analysen baserer seg på to metoder, et panel satt sammen av en rekke personer som ut fra sin posisjon og erfaring har et utgangspunkt for å vurdere politiske ledere, samt en medieanalyse (se tekstboks).

Vurderingen fra panelet er at det ikke gnistrer rundt Frps kronprinsesse, i hvert fall ikke på en måte som er synlig for omverdenen. Ingen voldsomme styrker, men heller ingen ødeleggende svakheter. Jensen er faglig god og behersker sitt felt, men ikke så mye mer. Resultatene fra Mandag Morgens politiske lederskapspanel viser et snitt på 3,6 på en skala fra 1 til 6 (se figur 1). «Siv Jensen må vise mer bredde etter hvert. Som andre må hun gå gradene,» sier Per Arne Olsen, Frp-ordfører i Tønsberg, tidligere sekretariatsleder på Stortinget og en av Jensens nære støttespillere.

En av Carl I. Hagens sterke sider er kommunikasjonen med velgerne. Dette er også det punktet hvor Mandag Morgens panel fremhever Siv Jensen som særlig dyktig. Likevel legger Jensen store begrensninger på seg selv i profileringen utad. Medieanalysen Mandag Morgen har utført i samarbeid med Atekst, bekrefter bildet av at Siv Jensen dyrker rollen som finanspolitiker. På tross av oppgaver som leder for programkomiteen og nestformannvervet er det få saker hun er synlig som ikke handler om budsjett, skatt eller avgifter (se figur 2).

«Det er ikke min rolle å være visjonær,» sier Siv Jensen til Mandag Morgen. Fra sin post i Finanskomiteen holder hun føttene stort sett trygt unna Hagens bed. Personlig promotering og opposisjon er lite verdsatt i Frp. Lojalitet og enighet har fått henne til tronarvingsplassen. Frem mot våren 2006 må Siv Jensen likevel fylle ut sin politiske lederskapsprofil.

I det politiske Norge knytter det seg stor spenning til hva som skjer i Frp når Hagen forlater skuta. I sum tviler Mandag Morgens ekspertpanel på om Frp vil være like stort under Siv Jensen som under Hagen. På spørsmålet «I hvilken grad vil Siv Jensen klare å opprettholde Frps oppslutning dersom hun overtar som partileder?», gir panelet den gjennomsnittlige karakteren 3,6. Både innad i partiet og utad er det allmenn enighet om at hun ikke vil nå opp til Carl I. Hagens posisjon som partiformann. Det er det samtidig enighet om at ingen kan. «Talenter som Carl I. Hagen vokser ikke på trær. Siv Jensen vil bli en annen type leder,» sier Svenn Kristiansen, varaordfører i Oslo og leder i Jensens fylkeslag. Partiet har gjort hva det kan for å berede grunnen for en ny leder, med styrking av organisasjonen og utrenskning av opposisjon. Blir hun leder, står Siv Jensen alene med bevisbyrden når det gjelder å vise at Frp er mer enn Hagen.

Bevisst visjonsløs

I likhet med statsminister Kjell Magne Bondevik (se Ukebrevet nr 28, 2004), scorer Siv Jensen svakest på spørsmål knyttet til visjoner. På spørsmål om hun har noe overordnet prosjekt eller visjon for samfunnet, står hun bare til karakteren 2,9. Siv Jensen mener dette skyldes posisjonen hun har i partiet. «Jeg har ledet partiets programkomité, og er nestformann i partiet. Det er klart jeg har en visjon, men det har ikke vært min jobb å fronte partiets overordnede mål utad,» sier hun.

Mandag Morgens kilder oppfatter ikke Siv Jensen som en utpreget ideologisk liberalist. Hun oppfattes mer som en næringslivsvennlig pragmatiker. Fremskrittspartiet har gjennom de siste årene beveget seg bort fra sin tidligere klart statsfiendtlige profil i økonomisk politikk. Siv Jensen har vært med i hele denne prosessen, men i hvor stor grad hun faktisk tror på den «nye statskapitalismen» eller hennes tilslutning til linjen er av taktisk karakter, er uklart. Likevel vil neppe Jensens overtakelse endre den økonomiske politikken vesentlig. Som kvinne i et parti som på grasrota fortsatt har et uomtvistelig «gretne gamle gubber»- preg, vil det være en tilnærmet umulig oppgave både å skulle befeste sin lederposisjon, og å gjøre dette med en høyreist ideologisk fane. Kontrasten mellom Jensen og grasrota kommenterer partikollega Svenn Kristiansen slik: «Vi er et parti for folk flest. Det betyr at det også er plass til unge kvinnelige akademikere fra byen.»

Savner økonomisk tenketank

Den pragmatiske holdningen kommer også til uttrykk gjennom nettverket utenfor partiet, som er større enn mange tror. Lederskapspanelets oppfatning av Jensens nettverk vekker ikke gjenkjennelse. «Hun har et bra faglig apparat på utsiden. Det er alle sider av finans- og næringsliv, med kjente ledere og folk med tung akademisk bakgrunn,» sier Tønsberg-ordfører Per Arne Olsen. Jensen selv hevder hun er svært opptatt av å lytte til ulike fagmiljøer utenfor partiet. Hun etterlyser til og med flere alternativer. «Det økonomiske miljøet i Norge er for enhetlig. Jeg savner alternativene, fagmiljøer som bryter med de etablerte. Norge har bruk for en økonomisk tenketank som kan presentere alternative teorier og modeller,» sier Jensen.

Siv Jensen ønsker ikke å kommentere enkeltpersoner, men bekrefter at hun synes sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork er faglig spennende. Tidligere sentralstyremedlem i Fremskrittspartiet Torgeir Høien var en av de helt sentrale premissleverandørene for partiets økonomiske politikk, og blant dem Siv Jensen lyttet til før han forlot partiet for noen måneder siden.

Siv Jensen bekrefter overfor Ukebrevet at hun setter pris på å møte ulike miljøer som representerer forskjellige ståsteder. Etter det Mandag Morgen kjenner til har hun pleiet tett kontakt med Norsk Investorforum og Norges Rederiforbund. Spesielt Norsk Investorforum har tidvis vært svært viktige premissleverandører i utviklingen av partiets politikk.

Ingen allrounder

En medieanalyse Mandag Morgen har gjennomført i samarbeid med Atekst, viser at Siv Jensen i liten grad står i spissen for annet enn finanssaker. Nesten halvparten av oppslagene er knyttet til skatt, avgift og budsjett. Nestformannen er i svært liten grad synlig på andre områder. Ifølge henne selv er det selvvalgt. «Jeg kan være i mediene hele tiden om jeg vil. Jeg har aldri opplevd at det har vært uinteressant dersom jeg vil mene noe. Men vi arbeider med å få frem flere profiler. Skal vi lykkes med det må jeg av og til holde kjeft,» sier hun.

Til gjengjeld sier hun mye når finans er på dagsordenen. Hun mener det er årsaken til at panelet ikke oppfatter henne som spesielt empatisk. «Det er mye lettere å være følsom hvis du snakker om helse eller barn. Det er ikke så lett å snakke om skatter eller milliarder med empati. I min rolle som finanspolitisk talsmann er det mye tall og menn i dress og lite følelser,» sier hun. Kristiansen mener hardheten utad har en annen årsak. «Hun har akseptert at hun hiver seg ut på en mannsarena». Jensen er likevel ikke helt fornøyd med rollen som knallhard pengedame. «Jeg prøver å stille opp på ting der jeg kan smile litt også,» sier hun.

Gode lederegenskaper

Som leder av finanskomiteen, får Siv Jensen gode skussmål. «Siv Jensen er en utmerket leder av finanskomiteen, når man ser bort fra hennes umodne politikk da,» sier komitekollega Øystein Djupedal (SV) humoristisk. Han trekker spesielt frem hennes effektivitet. Med oppslutning fra fraksjonslederne, har Siv Jensen maktet å redusere møtelengden i komiteen. Møter som kunne ta både 10 og 12 timer, gjøres nå unna betydelig hurtigere. «Mens vi før kunne sitte og bla i papirer og bruke uhensiktsmessig lang tid på møter, har Siv med full støtte fra fraksjonslederne, fått effektivisert møtekulturen,» skryter Djupedal.

Effektiviteten hennes høster også anerkjennelse på innsiden av partiet. «Hun er mer allsidig enn de fleste, kunnskapsrik og enormt effektiv – det er ikke mange på Stortinget som kun unner seg 12 minutters lunsjpause,» sier Per Arne Olsen.

Beredt organisasjon

Prosessene innad i Frp de siste årene har vært omfattende og til tider brutale, med eksklusjoner og en svært offentlig sexskandale. En rekke markerte politikere har forlatt folden. Samtidig har det vært jobbet mye med organisasjonsbygging. Debatten om delt lederskap er bilagt, for å hindre full maktkamp når Hagen trekker seg. Frp har satset på internskolering på et nivå langt over de andre partiene. Apparatet er modernisert og grunnen lagt for en ny tid der Frp må leve som andre partier, uten en personlig eier. «Det har skjedd så mye internt for å skolere og modernisere det siste året at det ikke er noe stort behov for mer modernisering,» mener leder i Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) Trond Birkedal.

Ekspertpanelet mener Jensen er god til å lytte til grasrota. Det bekreftes av Birkedal. «Siv Jensen er flink til å lytte til organisasjonen og til å ta politiske signaler. Som leder i FpU opplever jeg at det er en lav terskel for å ta kontakt med Siv. Jeg tror alle i organisasjonen ser det slik,» sier han.

I intervju med Mandag Morgen avviser Jensen kategorisk alle invitasjoner om å gi noen hint om endringer som vil følge hvis hun tar over lederklubben. Derimot sier hun på generelt grunnlag at det vil være problematisk å følge etter Hagen. «Vi utvikler nå organisasjonen for tiden etter at Carl I. Hagen går av. Frp er i en spesiell situasjon i og med at vi har hatt samme partileder så lenge. Hans avgang kan skape usikkerhet og et vakuum. Hele partiapparatet må med i den videre prosessen også. Fortsettelsen må skje gjennom lagspill,» sier hun.

Tøff lederskole

Frp har lav takhøyde, og rekken av erklærte arvtakere som har forlatt partiet er lang. Opposisjon er ikke verdsatt i Carl I. Hagens parti. Siv Jensen har overlevd usedvanlig lenge som lovende i Frp. Det tyder på at hun har knekt kodene og vet hvordan lederskap skal utøves og organisasjonen skal håndteres. Første del av lederskolen er dermed gjennomført. Eksamen venter. Veien mot Frp-toppen ligger ganske strak, men fra tronen må Jensen mestre følgende utfordringer:

• Syvende far: Carl I. Hagen vil fortsette som aktiv politiker og stortingsrepresentant etter at han går av som leder. Den nye lederen i Frp må derfor forholde til en avgått partileder som lett kan bli en syvende far i huset. Det kan ikke Jensen tillate.

• Bygge eget nettverk: Dagens Frp er bygd opp av Carl I. Hagen og alle sentrale verv er fylt av folk han selv har håndplukket og godkjent. Siv Jensen må kreve rom til å plassere sine egne folk, ideer og politikk.

• Skape et moderne parti: Lederens meningsmonopol må oppheves. Skal Frp klare seg uten Carl I. Hagen må det gis plass til flere som tenker for å finne løsninger som er riktige for partiet.

Tekstboks:

Politisk lederskap

Analysen av nestleder i Frp Siv Jensen er den andre i en rekke politiske lederskapsanalyser Mandag Morgen vil gjennomføre i de kommende månedene. Målet er å skape grunnlag for en politisk lederskapsdebatt som går dypere og har flere nyanser enn de tradisjonelle «terningkastene». Analyseopplegget er basert på en metode utviklet av Mandag Morgen i Danmark, og benyttet i en rekke analyser av danske politiske ledere. Tidligere lederskapsanalyser: Nr. 28, 2004: Kjell Magne Bondevik: Statsmann uten prosjekt? (Samlet karakter: 3,6).

Tekstboks

Mandag Morgens panel

Det stilles store krav til dagens politiske ledere. Mandag Morgens politiske lederskapspanel vurderer hvordan de ulike lederne møter disse forventningene og kravene. Gjennom et sett faste spørsmål som dekker sentrale felt ved rollen som politisk leder, blir ledernes evne til å fylle rollen belyst. Panelet besvarer 18 faste og fem tilpassete spørsmål via internett. Panelet er satt sammen av personer som i egenskap av seg selv og sitt faglige ståsted har et grunnlag for å vurdere sentrale skikkelser i samfunnet. Panelet består av:

Arne O. Holm, reporter i NRK Brennpunkt

Knut Olav Åmås, redaktør i Samtiden

Terje Svabø, daglig leder i tankesmien Civita

Trine Eilertsen, politisk redaktør i Bergens Tidende

Lars Erik Grønntun, daglig leder i Gambit og leder av bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR)

Hallvard Bakke, kommentator i Dagsavisen

Frank Aarebrot, professor i sammenliknende

politikk ved Universitetet i Bergen

Beate Nossum, rådgiver i Geelmuyden Kiese

Steinar Hopland, hodejeger

Gunvor Langva, partner i Dinamo

Kjellbjørg Lunde, tidligere stortingspolitiker (SV)

Johan J. Jakobsen, tidligere partileder for Senterpartiet

Hans Kristian Amundsen, sjefredaktør i Nordlys

Nina Kraugerud Ertzaas, programleder i Kanal 24

Torger Reve, rektor ved Handelshøyskolen BI

Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i First Securites

Ved siden av det faste panelet inkluderer analysen et fleksibelt panel bestående av personer/ representanter som på ulike vis har et forhold til personen som vurderes, enten som tilhenger, motstander eller politisk aktør på aktuelle saksområder. I analysen av Siv Jensen har det fleksible panelet bestått av:

Geir Mo, generalsekretær i Frp

Jan Tore Sanner, parlamentarisk leder for Høyre og medlem av finanskomiteen

Aslak Sira Myhre, daglig leder for Foreningen !Les

Akhenaton de Leon, leder for Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD)

Torgeir Høien, økonom i Handelsbanken og tidligere sentralstyremedlem i Frp

Erik Bratvold, forbundsleder for Norsk Sjømannsforbund

Tekstboks

Medieanalyse

Mandag Morgen har gått igjennom samtlige medieoppslag der Siv Jensen er omtalt i Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Dagsavisen i perioden 1. oktober 2003 til 1. oktober 2004. Artiklene er klassifisert etter tema, for å få en oversikt over hvilke typer saker Jensen omtales i sammenheng med. Til sammen er 331 artikler vurdert, og 275 av disse inkludert i analysen. Analysen av medieoppslag er gjort i samarbeid med Mediearkivet Atekst.